Forfatter. Foreldre: Valutasjef Oscar Køltzow (1899–1977) og Else Mathisen (1903–2001). Gift 1) 1966 med forfatter Espen Haavardsholm (1945–), ekteskapet oppløst 1973; 2) 1985 med forfatter Kjell Heggelund (1932–).

Liv Køltzow er særlig kjent for sitt feministiske ståsted og utgangspunkt som forfatter. I norsk samtidsdikting er hun sannsynligvis den tydeligste og mest konsekvente representanten for slike strømninger i tiden etter at den nye kvinnebevegelsen etablerte seg i 1970-årene.

Køltzow tok examen artium 1963 og begynte deretter å studere idéhistorie ved Universitetet i Oslo. 1967–68 arbeidet hun som lærer ved en ungdomsskole på Hamarøy. 1973 var hun ferdig cand.mag.

Køltzow debuterte med novellesamlingen Øyet i treet 1970. Allerede her viser hun stor språkbevisshet. Med sin bruk av “stream of consciousness”-teknikk plasserer hun seg i den europeiske, modernistiske litterære tradisjonen. Tematisk peker særlig novellen Dobbelt fremover i forfatterskapet. Vi treffer den passive kvinnen, en som noe skjer rundt, men som selv i liten grad tar del i det skjedde. Køltzow fortsetter å bore i den tradisjonelle jente- og kvinnerollen i de påfølgende skjønnlitterære prosaverkene. Sentralt er kvinnens strid for å komme ut av passiviteten tilkommet ved oppdragelsens “snill pike”-krav. Køltzows kvinneskikkelser kjemper for å gripe et “selv” med egen vilje, egne ønsker og kraft til å virkeliggjøre viljen og ønskene. Med stor psykologisk innsikt skildrer forfatteren tvil og usikkerhet forbundet med kampen om identitet.

Liv Køltzows andre bok, romanen Hvem bestemmer over Bjørg og Unni? (1972) plasserer seg i den sosialrealistiske sjangeren som preget de radikales krav til litteraturen på den tiden. Her leser vi om datidens konkrete krav til aksjoner, og kvinnene tar del og spiller langt mer aktive roller. Her pekes det dessuten på et kvinnefellesskap som viktig for frigjøring. Bokens styrke ligger i språket og bildene. Med Historien om Eli (1975) er Køltzow tilbake ved analysen av enkeltindividets psyke. Eli er lært opp til føyelighet. Hun driver gjennom livet ved andres vind. Hun er blitt gift fordi noen ville ha henne, hun har fått barn som en konsekvens, hun studerer uten å vite hva hun skal med studiene. Løp, mann (1980) er mer eksperimentell i formen enn de to foregående romanene. Køltzow fortsetter avkledningen av den passive kvinnens plass i tilfeldige forhold, kjærligheten som rollespill, her i kontrast til mannens kontrollerende vilje, men skildrer også de underliggende maktspillene mellom bokens øvrige personer av begge kjønn. Den samme tematikken forfølges i novellesamlingen April/November (1983) og i romanen Hvem har ditt ansikt? (1987). Romanens Helen er heller ikke skikkelig til stede. Hendelsene omkring henne, som ektemannens utroskap, angår henne i liten grad. Men hun vil leve, vil være til stede, noe som får henne til å dyrke forelskelsen i en annen mann, bryte over tvert og flytte med denne andre til utlandet. Det er stor desperasjon i dette, det selvvalgte som ender med at Helen befinner seg i utlendighet på en ny manns premisser.

Det foreløpige høydepunktet i forfatterskapet er romanen Verden forsvinner (1997). Problematikken er den samme, men her finner vi en litterært sett mer kraftfull forløsning av stoffet enn før. Den tidligere litt andpustne, huggende stilen er erstattet med lange, innholdsmettede passasjer til refleksjon og ettertanke. Legen og forfatteren Nina Blindheim er sterkere som individ enn forfatterens tidligere heltinner. Handlingen er lagt til høsten 1989, og som et bakteppe for de personlige dilemmaene Nina står oppe i, representerer Berlinmurens fall en tilstedeværende krisesituasjon, der det gjelder å handle riktig. 2002 utkom romanen Det avbrutte bildet, et nytt høydepunkt i forfatterskapet. Her fremstår hovedpersonen som friere, mer selvstendig enn tidligere, og nærheten til andre forfatterskap som står Køltzow nær, som Prousts, blir tydeligere.

Med det biografiske verket Den unge Amalie Skram. Et portrett fra det nittende århundre (1992), tegner Liv Køltzow på en fin personlig måte Amalie Skram og belyser hennes tidlige forfatterskap. I Essays 1975–2004 kommenterer hun både eget og andres (Gunnar Larsens, Amalie Skrams og Marcel Prousts) forfatterskap. Her behandler hun kontrasten mellom betraktning og handling, og hun tydeliggjør målet å underkaste seg tvilens og skepsisens dynamikk, begge deler vesentlige ingredienser i hennes eget forfatterskap.

Liv Køltzow var styremedlem i Norsk Forfattersentrum 1971–73 og medlem av Den norske Forfatterforenings Litterære råd 1982–86. Hun har mottatt William Nygaards legat 1975, Gyldendals legat 1989 og Amalie Skram-prisen 1994. Hun ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for Hvem har ditt ansikt? og for Det avbrutte bildet, og 1997 fikk hun Brageprisen for Verden forsvinner.

  • Øyet i treet, 1970
  • Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?, 1972
  • Historien om Eli, 1975
  • Løp, mann, 1980
  • April/November, 1983
  • Hvem har ditt ansikt?, 1987
  • Verden forsvinner, 1997
  • Den unge Amalie Skram. Et portrett fra det nittende århundre, 1992
  • Amalie Skrams verden (sm.m. I. Engelstad og G. Staalesen), 1996
  • Det avbrutte bildet, 2002
  • Essays 1975–2004, 2004
  • Liv Køltzows forfatterskap
  • U. Langås: Forandringens former. En studie i Liv Køltzows forfatterskap 1970–1988,1999