Espen Haavardsholm er en norsk forfatter som var sentral i generasjonen som debuterte i andre halvdel av 1960-tallet.
Espen Haavardsholm
Faktaboks
Espen Haavardsholm
- Født
- 10. februar 1945, Oslo
- Virke
- Forfatter
- Familie
-
Foreldre: Psykolog Borger Haavardsholm (1919–2007) og psykiater Kari Gunhild Abigael Vogt Linge (1918–2003).
Gift 1) 1966 med forfatter Liv Køltzow (1945–), ekteskapet oppløst 1972; 2) 1975 med Tone Torgersen, ekteskapet oppløst 1979; 3) 1982 med billedkunstner Francesca Maria Nichols (4.10.1952–). Dattersønn av Martin Linge (1894–1941); fetters sønnesønn av Frøydis Haavardsholm (1896–1984).
Espen Haavardsholm
Bakgrunn
Haavardsholm vokste opp i blant annet Oslo og København, og han tok examen artium på Oslo katedralskole 1963. De første skrittene på forfatterbanen ble tatt i gymnastiden, da han skrev svært innsiktsfullt om litterære emner i skoleavisen. Erfaringer fra skoletiden finnes i romanen Roger, gult, som er tematisk inspirert av Aksel Sandemoses forfatterskap.
Etter artium studerte han filologi ved Universitetet i Oslo, men arbeidet ved siden av studiene som litteraturkritiker, tidsskriftredaktør og forfatter, og han ble cand.philol. (med norsk hovedfag) først 1977, med en hovedoppgave om den svenske forfatteren Sven Lindqvist (trykt i essaysamlingen Poesi, maktspråk). Som ung student arbeidet han skoleåret 1967/1968 som lærervikar på Innhavet skole i Hamarøy sammen med sin daværende kone, forfatteren Liv Køltzow. Han har også bodd i kortere tid i Spania, USA og Italia.
Vinduet
Da Haavardsholm debuterte 1966 med novellesamlingen Tidevann, hadde han allerede skrevet en del litteraturkritikk, blant annet i Dagbladet. Hans interesse for en modernistisk prosatradisjon viste seg i kritikken og i en rekke essays, samlet i Kartskisser (1969). Han var redaksjonssekretær i tidsskriftet Vinduet 1966–68. Haavardsholm inntok en viktig rolle som formidler mellom nordiske forfattere som hadde et felles ønske om å bryte opp fra tidligere diktergenerasjoners posisjoner – politisk og litterært. I norsk sammenheng har vennskapet og holdningsfellesskapet med Dag Solstad betydd mye for forfatterskapet.
Forfatterskap
Haavardsholms forfatterskap kan deles i fire hovedperioder. Den første kjennetegnes av en modernistisk orientering og er konsentrert rundt mellommenneskelig tematikk. Haavardsholm forholdt seg til prosamodernismen i en rekke essays blant annet i tidsskriftet Profil, der han var et drivende medlem av redaksjonen 1966–72. Den andre fasen består av verk med klar marxistisk tendens. Den tredje fasen representerer en psykologisk vending, preget av et oppgjør med og en forklaring på hvorfor en generasjon unge intellektuelle vendte seg til en autoritær marxisme-leninisme. Den fjerde fasen innebærer en økt interesse for forutsetningene for individuell historisk utvikling.
Tidlig forfatterskap
Romandebuten Munnene (1968) dreier seg om hvordan identitet er knyttet til sosiale spill, og den introduserer en tematikk som er gjennomgående i hele forfatterskapet: Det kretser om utopisk frihetslengsel på den ene siden, og den daglige tilværelsens ufrihet på den annen, som i novellesamlingene Den avskyelige snømannen og Svarte fugler over kornåkeren (1981; tittelnovellen filmatisert 1983) og i romanene Huleskyggen og Det innerste rommet.
En samling med et bredt utvalg av forfatterens tidlige tekster, Det som er og det som ikke er, kom i 2005.
Politiske romaner
Forfatterskapets klare politiske vending kom til uttrykk i den vellykkede «brechtske» prosasamlingen Zink Sju lesestykker (1971) som vakte berettiget oppsikt. To av novellene ble filmatisert 1978 under tittelen Det andre skiftet. Den politiske vendingen var også tydelig i Den mislykkede sosialrealistiske romanen Historiens kraftlinjer og den mer vellykkede Boka om Kalle og Reinert, som ble filmatisert 1980 under tittelen At dere tør!
Noen av Haavardsholms bøker fra 1970-årene har gitt ham rykte for å være en typisk syttitalls-«ml-forfatter». Denne fasen utgjør imidlertid et intermesso i et mangslungent og stilsikkert forfatterskap, som uttrykker en søkende holdning og en betydelig innsikt i sammenhengen mellom psykologiske og sosiologiske mønstre.
Oppgjør med radikalismen
Et nølende oppgjør med denne fasen kom i romanen Drift (1980), som Haavardsholm senere fulgte opp i behandlingen av forbindelsene mellom 1930-årenes kulturradikalisme og 1970-årenes politisering, blant annet i romanen Store Fri.
Interessen for mellomkrigstiden har en biografisk dimensjon i forbindelsen til foreldrenes ungdomstid. Denne vendingen kommer også til uttrykk i Martin Linge – min morfar (1993) som igjen knytter an til Haavardsholms bøker med stoff fra krigen – Ikke søkt av sol (1994) og Taushetens pris (1995).
Huleskyggen (1990) og Det innerste rommet (1996) fokuserer på oppvekst og liv i etterkrigs-Norge. Lilit (2001) griper tilbake til 1968-generasjonens idealer som nå er kommet på avstand.
Far-sønn-forhold
Gutten på passbildet (2004) er en oppvekstroman med sterke innslag av forfatterkommentarer fra et senere tidspunkt i livet. I Tjue (2006) møter vi igjen mange av de samme personene. Med Bildet på baksiden (2008) avslutter Haavardsholm denne trilogien som blant annet tegner portretter av flere generasjoners far/sønn-forhold.
Sandemose, Borgen og Bauer
1988 utgav Haavardsholm Mannen fra Jante, et portrett av Aksel Sandemose, som er den ene av to eldre norske forfattere som har betydd mye for forfatterskapet hans; den andre er Johan Borgen. Allerede i de tidligste essayene og novellene forholder Haavardsholm seg til tematikk og stil hos Borgen, og i år 2000 publiserte han en omfattende biografi over Borgen, Øst for Eden.
Han har også skrevet Et rom i flammer. Ola Bauer (2010).
Les mer i Store norske leksikon
Bibliografi
- Svarte natta (Noveller, Oktober, 2015)
- Til Nuuk (Roman, Oktober, 2014)
- Dødsøyeblikket (Noveller, Oktober, 2012)
- Besøk på Ekely (Roman, Oktober, 2011)
- Et rom i flammer. Ola Bauer – en biografi (Oktober, 2010)
- Bildet på baksiden (Roman, Oktober, 2008)
- Tjue (Roman, Oktober, 2006)
- Det som er og det som ikke er. Tidlige tekster (Oktober, 2005)
- Gutten på passbildet (Roman, Oktober, 2004)
- Noveller om ungdom (Noveller, Oktober, 2002)
- Lilit (Roman, Oktober, 2001)
- Øst for Eden. En biografi over Johan Borgen (Gyldendal, 2000)
- Italienerinnen. (Roman, Oktober, 1998)
- Det innerste rommet (Roman, Oktober, 1996)
- Essays i utvalg (Essays, Oktober, 1996)
- Eirik og kjellerdøra (Barnebok, Damm, 1996)
- Taushetens pris (Essays, 1995)
- Ikke søkt av sol (Roman, 1994)
- Litteraturhistorie for den videregående skole (medforfatter) (Sakprosa, 1993)
- Martin Linge – min morfar (Roman, 1993)
- Huleskyggen (Roman, 1990)
- Mannen fra Jante. Et portrett av Aksel Sandemose (Biografier og memoarer, 1988)
- Roger, gult (Roman, 1986)
- Store Fri (Roman, 1983)
- Svarte fugler over kornåkeren. (Noveller, 1981)
- Drift (Roman, 1980)
- Boka om Kalle og Reinert (Roman, 1978)
- Poesi, maktspråk (Essays, 1977)
- Historiens kraftlinjer (Roman, 1975)
- Grip dagen (Lyrikk, Gyldendal, 1973)
- Zink (Kortprosa, 1971)
- Den avskyelige snømannen (Noveller, 1970)
- Kartskisser (Essays, 1969)
- Munnene (Roman, 1968)
- Tidevann (Noveller, 1966)
Litteratur
- H. Rønning: «Ufrihet og frigjøring – linjer i Espen Haavardsholms forfatterskap», i d.s. (red.): Linjer i nordisk prosa. Norge 1965–1975, 1977
- J. Thon: «Espen Haavardsholm 1966–1976. Fra småborgerlig, modernistisk intellektuell til kommunistisk intellektuell», i NLÅ 1977
- Ø. Rottem: «Espen Haavardsholms Store fri. Mellom Mao og Malinowski», i d.s.: Fantasiens tiår, 1990
- Ø. Rottem d.s.: Inn i medietidsalderen 1965–1980, bd. 7 i NLH/Beyer, 1997
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.