Botaniker og humanetiker. Foreldre: Landhandler Martinius Horn (1887–1956) og Gina Kristoffersen (1875–1931). Gift 1932 med cand.mag. Ester Lind Jynge (19.6.1902–14.4.1993), datter av jernbanedirektør Andreas Grimelund Jynge (1870–1955) og Ester Lind (1877–1966). Svigerfar til Ellen Horn (1951–).

Kristian Horns store livsprosjekt var stiftelsen av Human-Etisk Forbund, en livssynsorganisasjon for mennesker opptatt av etisk tenkning på rent erfaringsmessig og medmenneskelig grunnlag, uavhengig av religiøse trossystemer.

Horn tok examen artium på Hegdehaugen skole i Kristiania 1922 og begynte å studere realfag. Etter flere studieopphold i utlandet ble han cand.real. 1937. Hans særlige fagfelt var systematisk botanikk, med spesialinteressene genetikk, cytologi og evolusjonsteori. Han var vitenskapelig assistent ved Universitetets botaniske hage 1929–47, og 1947–70 var han førsteamanuensis ved Botanisk laboratorium. Fra 1945 underviste han i naturfagene ved Oslo off. lærerskole.

Ved siden av sitt fag hadde Kristian Horn en imponerende innsikt i idéhistorie, filosofi og humaniora. Forholdet mellom naturvitenskapene og kulturvitenskapene var noe som opptok ham, og da især hvordan de vitenskapelige tenkemåtene kunne danne hovedkilden for livssyn og livsmening.

Kristian Horn sa selv om bakgrunnen for sitt livslange engasjement i livssyn og etikk: “Det som måtte overvelde en i de årene jeg var en ungdom i utvikling var hvorledes Kirken og kristendommen så totalt monopoliserte alt som hadde med etikken å gjøre [...] Hele området var så eksklusivt kristendommens område og eiendom at et menneske som åpent innrømmet at en ikke godtok kristendommens religiøse dogmer så å si automatisk ble sett på som umoralsk og utilforlatelig, ja gjerne som et ondt menneske i den betydning som lå i ordet ugudelig.”

Human-Etisk Forbund ble stiftet 9. april 1956, bl.a. tilskyndet av at International Humanist and Ethical Union – det humanistiske verdensforbundet – var etablert fire år tidligere.

Kristian Horn har i en rekke artikler og foredrag formulert det humanetiske livssyn; formuleringene er holdt i en klar, konsis og knapp stil. Både i tenkning om etikken og om dannelsen av livssyn er intellektuell redelighet det helt grunnleggende. Man skal i ærlighet overfor seg selv og andre ikke bygge sitt liv på forestillinger som ikke kan begrunnes ved etterprøvbar erfaring og fornuft.

Det humanetiske livssyn bygger på tre hovedholdninger: Holdningen til vårt evneutstyr (det rasjonale), til vår forestillingsverden (det agnostiske), og til etikken (det moralske). Det første punktet handler om menneskets evne til å gjøre erfaringer og å tolke disse med sin kritiske fornuft. Dette er den grunnleggende evnen for menneskets mestring av verden og kommunikasjon med medskapninger.

Det andre punktet gjelder menneskets kreativitet og evne til å danne seg forestillinger om alt det ukjente i vår virkelighet. Horn sa det slik: “Her er vi ved et moment som er det skarpest distingverende mellom et religiøst og ikke-religiøst livssyn. [...] Som human-etiker har jeg både evne og adgang til å danne meg forestillinger om noe ukjent i vår virkelighet. Men om jeg gjør det, er det én ting jeg ikke gjør: Jeg krever ikke gyldighet for det for andre. Ja, jeg krever ikke gyldighet for det for meg selv heller som noe mer enn hva det er: forestillinger og ikke viten. Jeg lar forestillinger være forestillinger og hever dem ikke opp til rang av viten ...”

Det siste punktet – etikken – dreier seg om den empatiske evne, slik den i ulike kulturer er formulert som gjensidighetsprinsippet – den “gylne regel”, og nettopp dette etiske punkt er det overordnede for Kristian Horns livssynsfilosofiske tenkning.

Kristian Horn var også levende opptatt av musikk. Han var styremedlem og formann i Universitetets Symfoniorkester gjennom mange år og selv utøvende fiolinist.

  • Bibliografi i K. Skjønsberg: Mest om Human-etikk (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 104–109
  • Human-Etikk – Definisjoner og utvalgte emner, 1979
  • Human-etikk – mål og midler. Artikler, foredrag og taler, red. av S. B. Ormestad, 1993
  • Kristian Horns egne skrifter (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • Stud. 1922, 1951
  • K. Skjønsberg (red.): Mest om Human-etikk. Festskrift til Kristian Horn på 75 års-dagen 12. mai 1978, 1978
  • HEH 1979
  • S. B. Ormestad: Human-Etisk Forbund 1956–1981, 1982
  • Tegning (skulderbilde) av Erik Hagen, 1963; gjengitt i Arb.bl. 29.6.1963