Forfatter og litteraturforsker. Foreldre: forstander Kristian Heggelund (1903–75) og Katrine Vestby (1902–93). Gift 1) 24.9.1956 med Gerd Zelow Hofseth (6.8.1934–), ekteskapet oppløst 1963; 2) 2.4.1965 med Irene Olesen (30.1.1942–), ekteskapet oppløst 1975; 3) 23.4.1985 med forfatter Liv Køltzow (1945–).

Sentralt i fornyelsen av norsk poesi i siste halvdel av 1960-årene står Kjell Heggelund med sine tre diktsamlinger Reisekretser, I min tid og Punkt . 8. Disse utgjør, med tillegg av noen senere enkeltdikt, hele det lyriske forfatterskap, som samler tyngde i kraft av den isolerte posisjon diktene har kommet til å innta, ved sin musikalske tone, sin vennlige imøtekommenhet, den jeg-befriede tematikk – og det gåtefulle mørke.

Kjell Heggelund vokste opp i Tønsberg og senere i Bergen. Han tok magistergraden i litteratur 1962 med bifagene gresk og fransk og har studert i Oslo, Paris og København. Han underviste i nordisk litteratur ved Københavns universitet 1965 og ved Universitetet i Oslo fra 1966, der han 1970–92 var amanuensis i litteraturvitenskap. 1992–2004 var han litterær direktør i Aschehoug forlag.

Tor Ulven har karakterisert Kjell Heggelund som “en splittende klassisist”. Det er i den fleksible virkelighetsorienteringen dette forfatterskap kom med noe særegent og nytt, som ikke er utfordret av senere norsk poesi. Den stemning Heggelunds dikt setter leseren i, er verken av tomhet eller desperasjon eller forurettethet:

Det er ikke mer tilbake av natten

De som satte sin lit til solen

Er blitt skuffet. Selv snakker jeg

Om våren som om intet var skjedd

Jeg vet ikke om jeg derfor

Har mer realitetssans enn andre

Dette er en poesi som ble til på en tid da mange snakket om et “paradigme-skifte” innen vår forståelse av verden. Forfatterens boklige lærdom, hans muntre ironi og språklige konduite bærer oppe tekster av klarhet og letthet, der stil er snakk om valg – og valgene er frie: høytidelig anropelse, kvasi-selvbiografi, pop-tekster, åpenbare sitater, tidskommentarer, storbyflanering, hat, erotikk, lengsel, forlokkelse, motiver fra antikken, ugler som ropes inn, mennesker som blir “sydd inn i mørket”.

På en noe annen måte enn Claes Gill står Kjell Heggelund med sitt avgrensede lyriske forfatterskap i en suveren posisjon hos oss. Om begge kan sies å være klassisister, så er Gill det ut fra den store tradisjon og den stiliserte patos, mens Heggelund snakker om de store ordene som “var gode nok i min tid/ De store ordene gir stø kurs/ mens de forsvinner”. Leseren svever i en uvisshet, sier Tor Ulven, “siden diktene nesten alltid snur seg, kan man si, som en urolig sovende, på nippet til å våkne av et mareritt. Eller en gledesdrøm?”.

Heggelunds to første samlinger, der diktene har titler og lanseres i avdelinger, synes strukturert omkring et hovedtema – i den første boken er temaet reisen, i tid og rom; i den andre vårt samvær, gjennom netter og dager. Annerledes unnflyende i storstrukturen er Punkt . 8, med en strøm av tittelløse dikt, hvori inngår navngitte personer (Bernhardt, Tina og Marie med det svarte, svarte håret) i et antydet kjærlighetsdrama. De tre lengre enhetene i samlingen er diktet om jeg-personens åtte hjem, det musikalske “En samtale/om selvfølgelige ting …” og sekvensen “Siden våren er forsvunnet …”, som tynnes ut til sluttlinjene “Våren skulle være her hvert øyeblikk nå. Dette er bare/en prøve”. Bytt ut ordet “våren” med ordet “verden” – og diktets dementi blir altomfattende!

Utgangen i Heggelunds tredje og siste samling lyder:

Alt har hun fått, alt har hun gitt ham

Det er spor i sanden

Det er spor han kan følge

Alt har han fått

En fremmed er hun, sannsigersken

Som litteraturforsker har Kjell Heggelund valgt barokken og før-romantikken som sin epoke, samt 1900-tallets modernisme. I litteraturhistoriske oversiktsverker har han skrevet om den norsk-danske felleslitteraturen og det europeiske 1700-tallet. Han har redigert Petter Dass, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel, og han har oversatt Mao Zedong, slovakisk surrealisme og Paul Éluard i bokform, samt Henri Michaux, Benjamin Péret og Robert Desnos i den store antologien Surrealisme (1980).

Heggelund har vært sentral i det norske poesimiljøet som etablerte seg i 1960-årene. Han var bl.a. med i redaksjonen for lyrikkserien Paxlyrikk 1968–72 og har gitt ut festskrift til Ernst Orvil (1978) og Georg Johannesen (1981). Sammen med Jan Erik Vold var han redaktør for Vinduet 1970–73, og han inngikk i storredaksjonen i tidsskriftet Basar 1975–81.

Kjell Heggelund har mottatt Mads Wiel Nygaards legat 1967, Dagbladets lyrikkpris 1968, Det Norske Akademi for Sprog og Litteraturs pris 1995 og Herman Wildenveys poesipris 1996.

    Dikt

  • Reisekretser, 1966
  • I min tid, 1967
  • Punkt . 8, 1968
  • Samlede dikt, 1996

    Gjendiktninger

  • Mao Tsetungs dikt (sm.m. T. Obrestad), 1971
  • Ludvig Holberg: Niels Klims reise til den underjordiske verden (fra latin), 1978 og senere
  • Fiken på piletrær. Slovakisk surrealistisk poesi (sm.m. Ivan Cicmanec), 1984
  • Paul Éluard: Øyeblikkets speil, 1993

    Litteraturforskning

  • Fiksjon og virkelighet. En studie i tre nordiske jeg-romaner, 1966
  • Tøger Reenbergs Ars Poetica og den dansk-norske klassisisme, i Klassisisme,Idé og tanke, 1967, 1997
  • Unionstiden med Danmark, i NLH/Beyer,bd. 1, 1975
  • Europa på 1700-tallet, i H. Hertel (red.): Verdens litteraturhistorie,bd. 4, 1987

    Redigert

  • Ludvig Holberg: Erasmus Montanus, 1966
  • Ludvig Holberg: Essays, 1977
  • Petter Dass: Samlede verker, 3 bd. (sm.m. S. I. Apenes), 1980, 1997
  • Surrealisme. En antologi, (sm.m. K. Fløgstad m.fl.), 1980
  • Bydikt, antologi, 1980
  • Forfatternes litteraturhistorie, 4 bd. (sm.m. S. Skjønsberg og H. Vold), 1980–81
  • Ludvig Holberg: Epistler, 1981
  • Moderne norsk lyrikk. Frie vers 1890–1980, (sm.m. J. E. Vold), 1985, 1995
  • Johan Herman Wessel: Komiske fortellinger og dikt, 1992
  • J. E. Vold: “Varme og mørke – Kjell Heggelunds språk”, i Profilnr. 2/1968, opptrykt i J. E. Vold: Entusiastiske essays,1976
  • D. Solstad: “Kjell Heggelunds nye dikt”, i Dagbl.21.11.1968, opptrykt i D. Solstad: Artikler om litteratur,1981
  • E. Bryn: “Litteratur argumenterer ikke – den avdekker”, intervju i Dagbl.17.4.1969
  • J. E. Vold: “Mai 75/mai 68. Et sjuårs tilbakeblikk på Olav Angells prosa og Kjell Heggelunds poesi”, i Kontrastnr. 4/1975, opptrykt i J. E. Vold: Entusiastiske essays,1976
  • J. E. Vold: “I retning av en større jeg-løshet, kanskje …”, intervju i Basarnr. 3/1977, opptrykt i J. E. Vold: Her. Her i denne verden,1984
  • A. Lombnæs: “En, to, tre – på det fjerde skal det skje”, i Basarnr. 1/1978
  • S. Skjønsberg: “Det romler av tomme åndfullheter i Norge nå”, intervju i Dagbl.29.12.1979
  • T. Ulven: “En splittende klassisist. Forhastede notater om Kjell Heggelunds dikt”, i Vagantnr. 2–3/1989, opptrykt i T. Ulven: Essays,1997
  • J. E. Vold: “Et knippe Heggelund-dikt”, i Skriftnr. 2/1992
  • E. B. Hagen: “Heggelunds hermeneutikk”, i Skriftnr. 2/1992
  • A. Bjørkly og H. Hagerup: “Jeg elsker store ord”, intervju i Vagantnr. 2/1993
  • A. Aarnes: “Kjell Heggelunds dikt – en reise i tid”, i Aftenp.10.12.1995
  • T. Bjørneboe: “Naive, politiske dikt”, intervju i Klassekampen22.4.1996
  • D. Solstad: Etterord til Kjell Heggelund: Samlede dikt,1996
  • A. Schnack: “Lastet med tid”, i d.s.: Spejl og spor,København 2002