Skuespiller og sanger. Foreldre: Skuespiller Harald Martinius Steen (1886–1941; se NBL1, bd. 14) og skuespiller, sanger og musiker Signe Gunhilde Heide (1881–1959). Gift 1937 med skuespiller Ernst Diesen (1914–70). Søster av Harald Heide Steen (1911–80); tante (fars søster) til Harald Heide-Steen jr. (1939–) og (mors søster) til Anne Marit Jacobsen (1946–).

Kari Diesen var en av de mest folkekjære revyartister i Norge gjennom store deler av 1900-tallet. Blant de mange sketsjer og viser hun fremførte, er “Hovedøen” og monologen “Uteliggerne” blitt klassikere. Hun var ikke i besittelse av noen tradisjonelt sett stor sangstemme, men var tvers igjennom musikalsk, hadde en sylkvass diksjon, skikkelig “trøkk” og et markant særpreg i elleville revynumre og i varere, mer kabaretpreget materiale. Det sterke og kontante utspillet og den frodige folkeligheten hennes, ofte ispedd en markant ironi, nådde alltid frem selv til bakerste benkerad.

Etter middelskole og en så vidt påbegynt frisørutdannelse ble Kari Heide Steen ballettpike hos Ernst Rolf som 15-åring, og var antatt som elev ved Nationaltheatret da Victor Bernau oppdaget henne. Hos ham debuterte hun i vårrevyen på Casino 1930 med visen “Det er forbudt for barn under 16 år”, og gjorde for øvrig parodier på eldre artister som Bokken Lasson og Botten Soot. Hun slo igjennom for alvor i Scalarevyen Hela'n går (1935) med “Sigøynerinneorkesteret”. Under Olympiarevyen 1936 traff hun Ernst Diesen, og de giftet seg året etter.

Kari Diesen var ansatt ved Chat Noir 1937–53 og ved Edderkoppen 1954–59, deretter var hun frilans med hyppige opptredener i radio og fjernsyn. Blant hennes mest kjente viser i førkrigsperioden er “Ei dame med fantasi” (“snill, forstår'u, schvinaktig snill”) fra Brøl Norge (1936), og “Eg heiter Kari Steensdotter” fra Korken smeller (1938). Hun opptrådte første gang under navnet Kari Diesen i Chat Noirs nyttårsrevy Tenk på noe annet (1940). Under krigen hadde hun suksess med bl.a. “Swing it, Bergthora” (Fra tid til annen, 1941) og “Ride, ride ranke” (Smil og vi smiler igjen, 1943). 1949 gjestet hun Edderkoppen i revyen Fra det ene – til det andre, der hun lanserte “Bygdøy Allé”. 1951 var hun sammen med Anne Lise Wang en av “To gamle piker fra balletten” i Vi er rystet på Chat Noir.

Andre kjente Kari Diesen-viser er “Måten da ser De”, “Flaks”, “Tykk og dum og deilig”, “Halvveis” (en parodi på Irving Berlins Always), “Fotballvisa” (plate 1954) og “Stewardessen”. Bias Bernhoft og Bjørn Sand skrev hennes to mest kjente monologer, “Mannfolk” og “Uteliggerne”; den siste er et klassisk nummer som hun fremførte med en stum, men likevel meget tilstedeværende Arvid Nilssen. Han var like stum og effektiv med selveste “Oschlogliset” når Kari Diesen hyllet ham som “Å Harry, Harry”. Hun markerte seg selvsagt også i sketsjer, ofte mot ektemannen. Ved siden av revyer spilte hun i operetter og lystspill som Boeing-Boeing og Den spanske flue (som fru Klinke).

Kari Steen debuterte som plateartist i to jazzpregede duetter med Jens Book-Jenssen (“Oh – Mama – 6/8” og “En bitteliten pike i et stort hotell”) med Columbia Danseorkester 1938. Som Kari Heide Steen spilte hun inn “Hva har De?” 1941, og “Problemet”/“Stompen min” (i duett med Leif Juster) og “Frøken Minorka”/“Gå på med godt humør” 1943. Deretter tok hun pause i plateinnspillingene til 1954, for så å gjøre 13 innspillinger frem til 1958. Suverent mest kjent av disse er “Hovedøen” (1957). Denne nyinnspillingen av en gammel Bokken Lasson-vise fra Chat Noirs barndom ble først gitt ut som B-side på Kari Diesens versjon av landeplagen “Tango for to”, men ble raskt så populær at den kom ut som A-side, og ble solgt i over 50 000 eksemplarer. Hun gjorde nyinnspillinger av den 1979 og 1980.

Suksessen til tross ble dette ikke innledningen til så veldig mange flere innspillinger. 1959–61 gav hun ut tre singler på Tirola – “Dama til mussikken”/“Miss Husmor”, “Han er endelig, endelig min”/“Når blåklokken klinger” og “Det var en deilig tid”, med den senere klassiske “Jacobsen” som B-side. I midten av 1960-årene slo hun seg for moro skyld sammen med Sølvi Wang og Wenche Myhre til Oslo Harmoni Kvartett (historiens eneste kvartett med tre medlemmer!) på to singler, hvorav “Sussebass” er blitt en klassiker og deres respektløse versjon av “Rock Around The Clock” burde ha blitt det! Hennes siste slagerforsøk var “Don Johan Johansen”/“Engelbert'n min”, et ellevilt frieri til smørsangeren Engelbert Humperdinck (1969). De mest kjente platene hennes ved siden av dette er utvilsomt Egners Karius og Baktus (1957) og rollen som Nissemor i både fjernsyns- og plateversjonen av Per Asplins Putti Plutti Pott.

Kari Diesen var også en markant skikkelse i de mange filmene hun medvirket i, til tross for at hun som regel fikk tildelt knøttsmå karakterroller som hun visste å utnytte til det maksimale. Hun debuterte som seksåring i Kaksen på Øverland, og spilte senere i 24 filmer i perioden 1941–85. I 1940-årene markerte hun seg som frodig hushjelp i Den forsvundne Pølsemaker og Hansen & Hansen. Hennes store filmgjennombrudd ble lambertseterkomedien Støv på hjernen (1959), som inneholder den elleville scooterturen med “ektemannen” Willie Hoel. De spilte også ektepar i de to nesten like populære oppfølgerne Sønner av Norge (1961) og Sønner av Norge kjøper bil (1962). Som eldre gjorde hun enkelte små, men markante alvorlige filmroller, bl.a. i Himmel og helvete (1969) og den tysk-norske Istid (Eiszeit, 1976).

Etter Ernst Diesens død 1970 trakk hun seg tilbake, og gjorde et uventet comeback under direktesending i fjernsynet ved Chat Noirs 70-årsjubileumsforestilling for Leif Juster 1980. Opptredenen, med monologen “Mannfolk”, skapte sensasjon, og medførte innspilling av LP-platen Det hender så mangt ... (1980) med Tor Hultins orkester, og tildeling av Spellemannprisens hederspris. Selvbiografien fra 1982, Kari for åpen scene, ble det årets store bestselger, og i årene som fulgte ble hun en kjær gjest i fjernsynet, der hun sang sine viser, alltid sittende i den samme kurvstolen.

    Trykt materiale

  • Kari for åpen scene (sm.m. sønnen Andreas Diesen), erindringer 1982

    Plateinnspillinger (et utvalg)

  • Karius og Baktus (sm.m. Turid Haaland), 1957 (ny utg. 1993)
  • Baker i hardt vær (sm.m. flere artister), 1967
  • Putti Plutti Pott og julenissens skjegg (sm.m. Per Asplin), 1969
  • Jeg har mitt hjerte i Oslo (sm.m. flere artister), 1979 (ny utg. 1991)
  • Det hender så mangt..., 1980
  • Opplysninger fra Kari Diesens sønn Andreas Diesen 1999
  • O. Bang-Hansen: Chat Noir og norsk revy, 1961
  • K. Diesen og A. Diesen: Kari for åpen scene, 1982
  • V. Vanberg: Norsk grammofonplatehistorie, 4 bd., 1983–87
  • d.s.: Norsk jazz på 78-plater 1927–1958, 1988
  • T. Valle: Norske diskografier, 11 bd., 1988–95