Lege. Foreldrene er ikke kjente. Gift 10.2.1749 med Anna Thode (1729–13.9.1766), datter av skipper Søren Thode (ca. 1698–1772) og Maren Smidt.

J. G. Erichsen var en fremtredende lege og vitenskapsmann. Han var stadsfysikus i Bergen og meget initiativrik, bl.a. startet han landets første opplæring av jordmødre, bygde sykehus og forsøkte seg på salpeterproduksjon.

Erichsen studerte medisin ved universitetet i Halle, der han tok doktorgraden 1746. Før det hadde han skaffet seg medisinsk erfaring ved å følge den franske armeen i Den østerrikske arvefølgekrigen.

Som så mange tyske leger på 1600- og 1700-tallet slo han seg ned i Bergen. 1747 ble han ansatt der som stadsfysikus i landets eldste stadsfysikat, og innehadde embetet frem til 1761, da han solgte det til sin tyske vikarlege J. A. W. Büchner for 1500 riksdaler, for å konsentrere seg om sine vidtfavnende prosjekter.

Som lege var Erichsen svært aktiv og ble høyt ansett i byens medisinske miljø. Da fattigforordningen for Bergen stift av 1755 krevde opprettelse av et mer moderne sykehus enn de gamle, som var kombinasjoner av sykehus, aldershjem og fattighus, kjøpte han en nedlagt tobakksfabrikk i Rosenberggaten med tanke på å innrede et sykehus der. Bygningen var lite egnet, ble kort etter revet og erstattet av en ny bygning der byens første sykehus ble åpnet 1759. Erichsen var også den første legen i Norge som tok seg av jordmoropplæringen. I tilknytning til sitt “Anatomie-Kammer” i Markeveien opprettet han en jordmorskole for å motvirke jordmødrenes “forskrækkelige Vankundighed”. Samtidig lot han trykke en lærebok kalt “Bergenske Instruction for Jorde-Mødre”. I hans virketid fikk Bergen også den første jordmoren i landet med eksamen fra jordmorhuset i København.

1754 kjøpte Erichsen en eiendom i bydelen Marken og begynte å eksperimentere med produksjon av salpeter, en viktig bestanddel i bl.a. kruttfremstillingen. Samme år søkte han kongen om å få overlatt et myrområde på Fløyfjellet som han ville dyrke opp, så vel som 7–8 tomter i byen med tanke på salpeterproduksjon. 1755 fikk han privilegium på å anlegge salpeterverk langs kysten fra Bergen til Vardøhus. Privilegiet gjaldt for 30 år, og interessentene skulle skaffe til veie 50 000 riksdaler til formålet. Erichsen fikk samme år permisjon fra stillingen som stadsfysikus for å konsentrere seg om sine manufakturplaner. Salpeteret skulle fremstilles av gjødsel, fiskeavfall og tang, og som en begynnelse ble det anlagt tre salpeterverk etter tysk modell i Bergen, Kristiansund og Trondheim. Anlegget i Bergen bestod av to lange murer dekket med takstein. Mellom taksteinene var der en håndsbredd åpning, liksom murene inneholdt enkelte hull for å skaffe luftning til gjæringsprosessen.

1760 ble Erichsen kalt til Danmark for å stå for salpeterverket på Frederiksberg ved København og oppdyrkingen av myrer på Jylland, noe som førte til at de norske salpeterverkene ble forsømt. Foretakene led dessuten av altfor liten kapital og faglig innsikt hos dem som drev dem. Salpeterproduksjonen kom egentlig aldri i gang, og interessentene tapte betydelige beløp. 1787 ble verket i Bergen solgt til hoffagent og kjøpmann Danckert Krohn, som rev det ned og lot bygge sin velkjente stiftelse for byens ubemidlede eldre av den “Fornemmere Borgerklasse”, i dag aldershjem.

Johann Gottfried Erichsen reiste 1765 med kongelig stipend til Storbritannia og vendte tilbake til Danmark året etter som dronning Caroline Mathildes reiselege. Han døde under et opphold i Skien 1768.

  • Bibliografi i Ehrencron-Müller,bd. 2, 1925, s. 454
  • Om et eiendommeligt Fostertilfælde i Bergen, i Københavnske nye Tidender om lærde Sager,1752, s. 90–95
  • Kort Afhandling om Salterne og saltagtige Corpora, i Danmark og Norges oekonomiske Magazin,bd. 7, 1763, s. 29–36
  • J. Scharffenberg: “Johann Gottfried Erichsen og Fødselstangens Indførelse i Norge”, i NMfL,1901
  • d.s.: “Bidrag til de norske Lægestillingers Historie”, i NMfL,1904–05
  • M. Geirsvold: “Bergens sundhetsvæsen”, i C. Geelmuyden og H. Schetelig: Bergen 1814–1914,bd. 1, 1914, s. 503 f.
  • P. R. Sollied: “Haandverk og industri i Bergen”, i Bergen 1814–1914,bd. 3, 1919, s. 221 f. og 339 f.
  • biografi i Ehrencron-Müller,bd. 2, 1925
  • T. Hiortdahl: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
  • biografi i NL,bd. 2, 1996