Teateradministrator, instruktør og teaterhistoriker. Foreldre: Lege Edvard Isak Hambro Bull (1845–1925) og Ida Marie Sofie Paludan (1861–1957). Ugift. Bror av Edvard Bull d.e. (1881–1932) og Francis Bull (1887–1974).

Johan Peter Bull arbeidet ved Nationaltheatret i mer enn 40 år, både som instruktør og med administrative oppgaver. Han skrev teaterhistoriske artikler, stiftet en teaterhistorisk forening og la grunnlaget for Teatermuseet i Oslo.

Bulls far var teaterlege, og barna fikk gjennom ham tidlig kontakt med teatermiljøet. Kallenavnet “Jiborn” stammet fra Johan Peters 20 måneder eldre bror, den senere historieprofessor Edvard Bull, som da “lillebroren” ble født, uttalte dette som “jijeborn”, som så ble til “Jiborn”.

Etter examen artium på Aars og Voss skole 1901 begynte Bull på det juridiske studium, men gav etter få år opp studiene for å dyrke sine store interesser – musikk og teater. Hans musikalske evner fikk bl.a. utløp gjennom Studentersangforeningen. Han reiste til Danmark, Tyskland og Østerrike for å studere teater, først og fremst sceneinstruksjon. Han hadde allerede som barn sett mange forestillinger på Christiania Theater, som 1899 ble avløst av det nye Nationaltheatret. Her så han så godt som alle forestillingene gjennom hele sitt liv.

Etter en læretid ved teateret debuterte han som iscenesetter høsten 1908 med skuespillet Djævelen av Ferenc Molnár, og fikk året etter fast ansettelse. Her fungerte han som redaktør for programbladet, tok seg av presseforbindelsene og oversatte flere skuespill. Det var spesielt operaer og operetter han fikk i oppgave å sette i scene (Thomas' Mignon, Wagners Lohengrin, Verdis Rigoletto og Rossinis Barberen i Sevilla), men han satte også i scene f.eks. G. B. Shaws Pygmalion og farsen Den spanske flue av Arnold og Bach.

1918 overtok Bull funksjonen som sekretær og inspektør ved Nationaltheatret, en stilling han innehadde til han ble pensjonert 1950, bare avbrutt av tidsrommet 1941–45, da teateret var styrt av nazistene.

Johan Peter Bull kjente teateret ut og inn. Han hadde evne til å berolige og megle. Hans ekspertise på etikette kom til nytte ved de store anledninger. Han var overhodet en særdeles fin og kultivert mann, som ikke bare besatt ytre dannelse, men også i stor grad eide “hjertets dannelse”.

1922 tok Bull initiativet til å stifte Christiania Theaterhistoriske Forening, hvor han var formann helt til 1949. Den begynte et omfattende innsamlingsarbeid med henblikk på å etablere et teatermuseum i hovedstaden. Museet ble åpnet 1939, og 1947 overdrog Bull dets samlinger som gave til Norsk Skuespillerforbund, som 1949 utnevnte ham til æresmedlem for hans innsats for norsk teaterhistorie.

For herreklubben Norske Selskab betydde Johan Peter Bull mye. Han var medlem av direksjonen der fra 1929, og som klubbens formann 1932–56 gjorde han mye for å holde dens kulturelle tradisjoner i hevd.

Johan Peter Bull skrev artikler om scenekunstnere og forfattere i flere bøker. 1949 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt virke ved Nationaltheatret. Han innehadde også Kongens fortjenstmedalje i gull og flere utenlandske ordener.

  • Halfdan Rode, Norske Scenekunstnere, ny rekke II, 1920
  • Peer Gynt på scenen, i Peer Gynt. Et dramatisk digt. 20. mars utg. til Henrik Ibsens hundreårsdag, 1928
  • Knut Hamsun på Skandinaviens scener, i F. Bull m.fl. (red.): Knut Hamsun. Festskrift til 70 aarsdagen 4. aug. 1929, 1929
  • Wessel paa teatret, i W. P. Sommerfeldt (red.): Johan Herman Wessel og Norge, Boken om bøker 5, 1942
  • Smaa erindringer fra en norsk ven, i Bogen om Johannes (om den danske skuespiller Johannes Poulsen), København 1946
  • H. Wiers-Jenssen: Nationaltheatret gjennem 25 aar, 1924
  • A. Rønneberg: Nationaltheatret gjennom femti år, 1949
  • Stud. 1901, 1951
  • F. Bull: Johan Peter Bull. 3. august 1883–16. september 1960, 1966
  • K. L. Bugge: Norske Selskab 1918–1972, 1972

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Ruth Krefting, 1955; Teatermuseet, Oslo