Tysk-norsk arkitekt. Foreldre: Snekker Jochim Reichborn (1677–senest 1725) og Lucia Scheuffling (1675–1715/17). Gift før 1743 med Elisabeth Mitsesserlin (ca. 1718–1785 (begr. 14.10.)). Morfars far til Nicolay August Andresen (1812–94) og Johan Henrik Andresen (1815–74); morfars farfar til Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949); mormors farfar til Thomas Fearnley (1841–1927).

Johan Joachim Reichborn var trolig Norges første akademisk utdannede arkitekt. Hans innsats knyttes først og fremst til en rekke betydelige byggverk i Bergen, som nå regnes blant hovedverkene i norsk arkitektur på midten av 1700-tallet. Hans bygninger er preget av tyske senbarokke arkitekturidealer, med formsystemer i hovedsak hentet fra 1500-tallets Italia.

Reichborn tilhørte en håndverkerslekt som siden tidlig på 1600-tallet hadde vært bosatt i Hamburg. Lite er kjent om hans oppvekst og tidlige virke, men han ble utdannet som snekker, og 1746 fikk han borgerskap som “Zeichenmeister” i Hamburg, noe som kan tyde på en akademisk arkitekturutdannelse. Han kan ha arbeidet ved oppførelsen av St. Georgskirche i Hamburg, men han hadde også et opphold i Berlin i 1740-årene (hans sønn Caspar Friedrich ble født der 1744). 1757 ble Reichborn kalt til Bergen av stiftamtmann Ulrik Frederik de Cicignon for å bygge opp igjen offentlige bygninger etter storbrannen på Strandsiden året før, og han ble i Bergen resten av livet.

Reichborns hovedverk som arkitekt er Nykirken og Tollkammerbygningen (Tollboden). Nykirken (1758–63) er delvis reist på fundamentene av den brente kirken og restene av den middelalderske erkebispegården. Den er en typisk protestantisk barokkirke med et åpent, enhetlig kirkerom der alter, prekestol og orgel er samlet midt på langveggen. Grunnplanen er T-formet, men bak alterveggen danner tårnfoten sakristiet, slik at kirken i det ytre blir korsformet. Kirken har et mektig mansardtak, men det høye og sirlige spiret ble først fullført 1956 etter Reichborns tegninger. Kirkens rokokkointeriør ble ødelagt i en brann 1800 og ble da gjenreist i louis seize-stil, men igjen ødelagt i eksplosjonskatastrofen på Vågen 1944. Tollboden (1759–61) er en enkel, rektangulær murbygning med høyt valmtak og dominerende midtgavl mot Vågen. Denne bygningen ble også sterkt skadet ved eksplosjonen 1944, men restaurert i det ytre etter krigen. Både Nykirken og Tollboden har inntrukne veggfelter som er ført ned til bakken og avsluttet oppe med rundbue, et typisk trekk for Reichborn.

Reichborn ble ansatt som stadsbyggmester i Bergen 1763, med ansvar for vedlikehold av byens stiftelser og offentlige bygg, men lønnen var så dårlig at han også måtte virke som privat arkitekt, snekker og tegnelærer. Det er kjent at han var arkitekt for Zander Kaaes Stiftelse (1769–70), en U-formet trebygning med dekorativt inngangsparti, og det er sannsynlig at han har tegnet en rekke fremtredende privathus i mur i Bergen.

Damsgård hovedgård, et hovedverk i norsk 1700-tallsarkitektur, ble ombygd i slutten av 1770-årene for generaltollforvalter Joachim Gyldenkrantz, og det er mange grunner til å tro at Reichborn var arkitekten. Damsgård er et europeisk slottsanlegg i miniatyr, med en U-formet grunnplan etter beste barokkidealer og med en rikt ornamentert hovedfasade med rokokkodetaljer. Fasaden viser flere av Reichborns kjente arkitektoniske grep, og både grunnplanen og fasaden er komponert ut fra kjente klassiske arkitekturidealer.

Reichborn laget 1764 illustrasjoner til Hilbrandt Meyers bergensbeskrivelse – 20 tegninger av viktige bygninger i byen. 1773 averterte han at han underviser “Liebhabere af Architectura Civilis samt dertil hørende Videnskaber”, og 1779 ble han ansatt som leder av arkitekturklassen ved De frivillige Harmonisters Academies tegneskole. Det er ellers kjent at han har tegnet diverse by- og eiendomskart i Bergen. I det store og det hele var Bergen imidlertid for liten og for provinsiell til virkelig å verdsette Reichborns kunnskaper og kompetanse.

    Bygninger (alle i Bergen)

  • Ombygging av Damsgård hovedgård, Alléen 29, 1770-årene
  • Nykirken, Nykirkeallmenning, 1758–63
  • Tollkammerbygningen (Tollboden), Tollbodallmenning 2a, 1759–61
  • ombygging av Manufakturhuset, Peter Motzfeldts gate 2, 1768
  • Zander Kaaes Stiftelse, Kong Oscars gate 67, 1769–70

    Bokillustrasjoner

  • H. Meyer: Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Norske Handel Stad, Bergens Beskrivelse, Bergen 1764
  • C. Eger: Slægterne Andresen og Reichborn, 1916
  • E. Jansen: “De eldre ledd av slekten Reichborn”, i NST, bd. 13, 1952, s. 195–199
  • J. H. Lexow: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • d.s. i K. Berg (red.): Norges kunsthistorie, bd. 3, 1982, s. 29–32 og 77–80
  • Å. M. Torvanger: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • T. M. Indahl: “Damsgård Hovedgård – en festlig krusedull i norsk arkitektur”, i FMF Årbok 1989, s. 11–26
  • Minneplate, oppsatt 1938; Nykirkegården, Bergen