Faktaboks

Thomas Fearnley
Thomas Nicolay Fearnley
Født
9. april 1841, Amsterdam, Nederland
Død
17. mai 1927, Oslo, begr. på Vår Frelsers gravlund
Virke
Skipsreder
Familie
Foreldre: Kunstmaler Thomas Fearnley (1802–42) og Cecilie Catharine Andresen (1817–88). Gift 28.4.1875 med Elisabeth Young (23.4.1854–2.6.1932), datter av grosserer Niels Olafsen Young (1816–90) og Charlotte Elisabeth Graah (1813–89). Far til Thomas Fearnley (1880–1961); brorsønn av Carl Frederik Fearnley (1818–90); dattersønn av Nicolai Andresen (1781–1861).

Thomas Fearnley var blant pionerene i norsk skipsfarts overgang fra seil til damp og linjefart. Han var også involvert i industri og gruvedrift og hadde i tillegg sterke vitenskapelige og kunstneriske interesser. Fearnley var ivrig jeger og sentral i fremveksten av den organiserte norske skisport. Hans nære vennskap med det svenske kongehus gjorde ham lenge til en sterk tilhenger av unionen.

Fearnley ble født i Amsterdam under farens siste utenlandsopphold (han døde knapt et år senere i München). Mor og sønn flyttet tilbake til Christiania, der de bodde hos hennes far. Etter noen år giftet hun seg med res.kap. Halvor Tobias Heyerdahl i Vestre Slidre, og Thomas' oppvekstår der var ifølge ham selv en lykkelig tid med et sterkt innslag av friluftsliv. 1852 begynte han på latinlinjen på Nissens skole i Christiania, men en øyesykdom førte til at han måtte slutte fem år senere uten eksamen. 1857 begynte han på Öffentliche Handels-Lehranstalt i Leipzig og tok eksamen der 1860.

Tilbake i Christiania ble han ansatt i morsslektens bankierfirma, N. A. Andresen & Co., som ble ledet av to av hans onkler, Nicolai August og Engelhart Andresen. Frem til 1864 bodde han hos en tredje onkel, Johan H. Andresen, eieren av Tiedemanns tobakksfabrikk. 1864–68 arbeidet han i et skipsmeglerfirma i London.

London-oppholdet gav Fearnley innsikt i skipsmegling og agenturvirksomhet, og han knyttet viktige kontakter. Med seg hjem hadde han også agenturer som dannet grunnlag for etablering av eget befraktnings- og agenturfirma 1869. Fra 1870/71 ble virksomheten utvidet til også å omfatte skipsmegling og rederivirksomhet, og 1872 gikk hans fetter Johan Engelhardt Eger (1846–1925) inn som partner i firmaet. Navnet ble endret til Fearnley & Eger, et navn som ble beholdt også etter at Engelhardt Eger hadde trådt ut av forretningen 1905.

De første årene dominerte import- og assuranseagenturene virksomheten, men rederi- og befraktningsaktiviteten ble stadig viktigere. I 1870-årene satset man på seilskip. To mindre dampskip ble riktignok anskaffet, men solgt etter kort tid. 1884 ble det siste seilskipet solgt. Fra 1881 og frem til utbruddet av den første verdenskrig gikk firmaet inn som stifter og disponent for en rekke enkeltskipsaksjeselskaper og ble pioneren fremfor noen i Kristianias overgang fra seil til damp.

Rederivirksomheten var først basert på enkeltskipsrederier i europeisk trampfart. Thomas Fearnley så imidlertid tidlig fordelene ved flerskipsrederiformen og en mer kontinuerlig virksomhet knyttet opp til europeisk og oversjøisk kontrakt-, rute- og linjefart. Allerede 1881 etablerte firmaet Garonne-linjen mellom Norge og Frankrike med ett skip. Til tross for hard konkurranse ekspanderte linjen og beskjeftiget 12 skip ved krigsutbruddet 1914.

Fearnley & Egers første forsøk på å få til en oversjøisk linje skjedde 1896; i samarbeid med Joachim Grieg & Co. i Bergen prøvde de forgjeves å opprette en Amerika-linje. Mer vellykket var linjesamarbeidet med Wilh. Wilhelmsen i Tønsberg, som 1911 resulterte i opprettelsen av Den norske Afrika- og Australia Linje. 1913 overtok Fearnley & Eger og Wilhelmsen skipsreder Brydes Mexico Gulf Linje. Etter minnelig overenskomst ble samarbeidet med Wilhelmsen oppløst 1920, og Wilhelmsen overtok begge de oversjøiske linjene. Året etter trakk Thomas Fearnley seg tilbake fra firmaet og overlot ansvaret til sønnen Thomas Fearnley jr., som hadde vært kompanjong i firmaet fra 1908.

Thomas Fearnley investerte også i gruve- og treforedlingsindustri. Han var medlem av direksjonen for Orkla Grubeaktiebolag og Union Co. I 1890-årene prøvde han å etablere en norsk eksport- og importvirksomhet i Afrika. Det ble opprettet såkalte “factories” i Monrovia og Sinoe i Liberia, men etter noen år måtte man trekke seg ut. 1904 var Fearnley med på etableringen av Meraker Brug i Stjørdalen. Han deltok også i hjemkjøpet av A/S Hafslund 1916.

Fearnley var sterkt interessert i idrett, jakt og fiske, vitenskap og kunst. Han var blant stifterne av den eksklusive Christiania Jægerklub, der han var formann 1902–21. Jaktinteressen førte til jaktturer og et nært vennskap med kronprins Gustav (den senere kong Gustav 5). 1899 ble Fearnley utnevnt til hoffjegermester, en posisjon han beholdt til unionsoppløsningen 1905. Unionsstriden satte vennskapet på en prøve som det aldri helt overvant. Fearnley var i utgangspunktet en ivrig unionsvenn, men vinteren 1905 innså han at unionen ikke kunne reddes. Hans korrespondanse og referater fra samtalene med kronprinsen er viktige kilder til vår forståelse av stemningen i Sverige i årene før unionsoppløsningen.

Skisporten fanget tidlig Fearnleys interesse. 1877 var han blant stifterne av Christiania Skiklub, en klubb som gjorde hovedstaden til et tyngdepunkt i norsk skiidrett. Klubben arrangerte bl.a. Husebyrennene – Holmenkollrennenes forløper – og tok initiativet til opprettelsen av Foreningen til Ski-idrettens Fremme; blant medlemmene var Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup. Fearnley var formann i klubben 1885–1910, og ble æresmedlem både der og i Skiforeningen. 1919 markerte han sin sterke idrettsinteresse med opprettelsen av Hoffjegermester Fearnleys fond for norsk idrett.

Fearnley fikk et nært forhold til Fridtjof Nansen. Som medlem av direksjonen i Det Norske Geografiske Selskab fulgte han med interesse Nansens planer om en ekspedisjon til Arktis, og sammen med konsul Axel Heiberg og bryggerieier Ellef Ringnes var han med på å dekke den budsjettmessige underbalansen i Fram-ferden over Polhavet 1893–96. Sammen dannet de tre polarskipet Frams rederi, slik at Nansen selv kunne ofre seg helt for selve ekspedisjonen. Dermed kunne ferden, som Nansen 1891 selv uttrykte det i et takkebrev til Fearnley, gjennomføres som et “helt norsk foretagende, således at vi deltagere med ublandet stolthed kan komme til at se det norske flag, og det alene, vaie over os”. Som takk ble Fearnley 1897 innvalgt i Videnskabs-Selskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi). I ettertid kan det synes noe paradoksalt at unionvennen Fearnley på denne måten var med på å bygge opp Nansen til det nasjonale ikon han ble i nasjonsbyggingsperioden.

Fra sin far hadde Thomas Fearnley arvet interessen for kunst, noe som ble forsterket under oppholdet i London. Gjennom årene samlet han systematisk på farens malerier. 1922 sørget han for at farens levninger ble fraktet hjem fra München for å bli bisatt på Vår Frelsers gravlund. Fearnley bygde også opp en rikholdig samling av gammelt sølv og gjenstander fra gammel norsk bondekultur.

Thomas Fearnley ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1894, ble kommandør av 2. klasse 1901 og av 1. klasse 1919, og han hadde flere utenlandske ordener.

I sitt ekteskap med Elisabeth Young hadde Fearnley fem barn. Eldstesønnen Thomas Fearnley jr. ledet Fearnley & Eger fra 1921 til 1941, mens Nils Olaf Young Fearnley (1881–1961) ble godseier da han 1924 overtok Aas Gård i Hakadal etter en morbror.

Verker

    Etterlatte papirer

  • Hofjægermester Ths. Fearnleys erindringer, nedtegnet i hans 82. år, 1923, manuskript i familiens eie
  • Thomas Fearnleys privatarkiv er i familiens eie

Kilder og litteratur

  • Thomas Fearnleys erindringer (se ovenfor)
  • S. H. Finne-Grønn: Slegten Michelet, 1919
  • A. Rygh: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • art. “Byens fedre”, i Aftenp. 31.7.1942
  • J. N. Tønnesen og N. A. Ytreberg: Fra klipperen til motorskipet, bd. 2:3 i Den norske sjøfarts historie, 1951
  • S. Engelstad: Slekten Fearnley i Norge 1753–1967, 1967
  • R. Agutter og B. Mørck: Fearnley & Eger 1869–1969, Kendal (Storbr.) 1968
  • G. C. Wasberg og K. Petersen: Fearnley & Eger 1869–1969, 1971

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Asta Nørregaard, 1901; p.e
  • Maleri (brystbilde) av Sir Arthur Cope, London, u.å.; gjengitt i Delphin Amundsen, s. 82