Offiser. Foreldre: Georg Friedrich de Cicignon til Mechern og Oberwampach og Marie de Lachen dite Wampach. Gift 1662 med Anna Sophie von Hagedorn (13.3.1636–september 1690). Far til Frederik Christoph de Cicignon (ca. 1167–1719: se NBL1, bd. 3); farfar til Ulrik Frederik de Cicignon (1698–1772).

Johan Caspar de Cicignon huskes først og fremst som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av Trondheim etter bybrannen 1681; han var også kommandant i Bergen og Fredrikstad og anla deler av festningsverkene der.

Cicignon var av luxembourgsk adelsslekt. Han kom tidlig i venetiansk krigstjeneste og lærte mye om festningsbygging i middelhavslandene. 1657 ble han av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve engasjert som offiser i dansk-norsk tjeneste. 1662 kom han til Bergen som oberstløytnant og viste stor energi med vidtgående planer for utbedring av festningsverkene. Han ønsket bl.a. å bygge forsvarstårn eller donjoner ved Sverresborg nær Bergenhus og på Nordnes. Slike donjoner hadde han god erfaring med både fra middelhavslandene og fra Flandern og Holland.

Bergensdonjonene ble aldri realisert, men 1664 ble Cicignon utnevnt til kommandant på Bergenhus, og i august 1665 viste han stor forsvarsvilje og pågåenhet da en hollandsk koffardiflåte søkte nødhavn i Bergen. Den hollandske flåten var forfulgt av engelskmenn, som kong Frederik 3 hadde en hemmelig avtale med om deling av utbytte ved bording av flåten. Denne avtalen var ikke kjent for Cicignon på forhånd; han beordret derfor at det skulle skytes med skarpt mot engelskmennene, istedenfor med løskrutt, slik kongens forhåndsavtale forutsatte. Kommandanten fikk følgelig ikke den heder for sin innsats som han følte at han fortjente, men kongen måtte for skams skyld gi ham noe og benådet ham med forpaktningen av fisketollen i seks år – ingen god forretning for mottakeren.

Mens Cicignon satt i stillingen som kommandant i Bergen, ble han to ganger sendt i oppdrag som festningsingeniør til Bornholm. Her fikk han i oppdrag å kartlegge og foreta grundige undersøkelser om fremtidige festninger på øya. Han gjorde også i perioden tjeneste ved regimentet i Nyborg, hvor en del av mannskapet deserterte og en av desertørene ble skutt.

Da Gyldenløvefeiden brøt ut 1675, ble Cicignon innkalt til tjeneste ved hæren i Mecklenburg, og han utmerket seg i slaget ved Wismar samme år. 1676 deltok han som en av lederne ved felttoget i Skåne, som ble et alvorlig nederlag. Både Cicignon og generalmajor Anders Sandberg, som var den andre lederen, ble stilt for krigsrett som ansvarlige for det ulykksalige slaget ved Lund. Året etter var Cicignon likevel med i kampene ved Rügen, og høsten 1677 ble han kommandant i Fredrikstad. Generalmajor ble han året etter, men først etter at han var forbigått flere ganger av yngre kolleger. Slaget ved Lund hadde sin virkning.

Fra 1679 til sin død bodde han på sin egen gård Trosvik utenfor Fredrikstad. I denne perioden ble han kalt “guvernør” eller overkommandant, fordi han en tid hadde overoppsynet med alle festningsverkene i Norge. Cicignon stod utenfor fortifikasjonsetaten eller ingeniørvåpenet, men ble altså likevel benyttet som overinspektør og “overingeniør” for festningsverkene. De såkalte donjonfestningene i Østfold, Basmo og Akerøy er trolig tegnet og bygd av Cicignon. I Fredrikstad er Kongsten fort, portene i bymuren, skansen Cicignon og noen av de eldste bygningene knyttet til hans navn.

19. april 1681 ble det meste av Trondheim by ødelagt i en stor brann. Kong Christian 5 gav generalmajor Cicignon og hans assistent, generalkvartmester Anthony Coucheron, i oppdrag å lage en ny byplan. Sistnevnte hadde arbeidet sammen med Cicignon siden 1680 og hadde et omfattende arbeid bak seg som festningsingeniør i fellesmonarkiet.

Fire måneder etter brannen, 28. august 1681, skrev Cicignon under Trondheimsplanen, som ble godkjent av kongen 10. september samme år. Det rår stor usikkerhet om hvor mye Cicignon er ansvarlig for når det gjelder den storslåtte by- og festningsplanen for Trondheim. Det vi vet, er at begge planleggerne på kongelig ordre kom til den nedbrente byen i juli 1681. Tradisjonen vil ha det til at Cicignon var til stede ved grunnsteinsnedlegging på Kristiansten festning samme måned. Dette arrangementet skal altså ha skjedd før den endelige byplanen var godkjent. Tradisjonen forteller også at det ble arrangert en parade av garnisonen med taler av en tysk prest og generalmajor Cicignon. Festningen var markert med en steinhaug, som fikk navnet Kristiansten, en navnedåp som ble fulgt av 9 skudd.

Kristiansten skulle komme til å bli en donjonfestning etter Cicignons mal, men Coucheron hadde også bygd donjoner, så formen er ikke noe bevis for at festningen er tegnet av Cicignon. Begge to er nok mer eller mindre ansvarlige både for byplan og festningsplan, men de konkrete tegningene som er bevart, er utvilsomt utført av Coucheron. Det er likevel ingen tvil om at Cicignon var sjef og hovedansvarlig for oppdraget. I godkjenningsbrevet til kongen skriver han: “Så snart jeg hadde mottatt Deres kongelige Majestets ordre, tok jeg hr. generalkvartmesteren med meg uten utsettelse til Trondheim.” Denne ordlyden viser tydelig hvem som var sjef. Coucheron var vel likevel mer karttegner enn Cicignon var, og dette ble utnyttet av de to i fellesskap.

Sammen skapte Cicignon og Coucheron en byplan for Trondheim som er noe av det fineste eneveldet brakte frem innen byplanlegging. 1686 ble Cicignon utnevnt til ridder av Dannebrogordenen. I januar 1696 fikk han etter søknad avskjed i nåde på grunn av svak helse, og han døde i desember samme år.

  • C. O. Munthe: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • R. Grankvist og H. Hals (red.): 300 år med Cicignon, Trondheim 1981
  • S. Supphellen: Innvandrernes by 1537–1800, bd. 2 i Trondheims historie 997–1997, 1997
  • H. Nissen: “Johan Caspar Cicignon of Oberwampach. A Luxembourg immigrant in Norway”, i Association Luxembourgeoise de Généalogie et d'Héraldique. Annuaire 1995, 1999, s. 73–90
  • Kobberstikk av ukjent kunstner, u.å.; gjengitt i 300 år med Cicignon (se ovenfor), s. 13
  • Relieff (bronse) av Nic Schiøll, 1935; på minneplakett, Trondheim rådhus
  • Monument over Cicignon i Oberwampach