Faktaboks

Jens Kraft
Jens Edvard Kraft
Født
22. desember 1784, Kristiansand, Vest-Agder
Død
21. juli 1853, Mandal, Vest-Agder
Virke
Embetsmann, bibliograf og topografisk-statistisk forfatter
Familie
Foreldre: Kjøpmann Even Jensen Kraft (1745–1814) og Marie Hielm (1744–1820). Gift 31.1.1817 med Henriette Rosenkilde (18.3.1783–4.10.1858), datter av kjøpmann Børre Rosenkilde (1734–1820) og Anna Wilhelmine Nyrop (1745–1827). Svoger til Peder Valentin Rosenkilde (1772–1836).

Jens Kraft var Norges fremste statistiker i mannsalderen etter 1814 og satte varige spor etter seg gjennom sine bibliografiske og topografisk-statistiske arbeider. Hans skrifter er en verdifull kilde til kunnskap om det førindustrielle Norge.

Krafts far var underoffiserssønn. Han tok navnet Kraft fra sin mormors embetsmannsslekt, ble kjøpmann i Kristiansand og kom til velstand. Moren var kjøpmannsdatter fra Stavanger. Jens Kraft drog 1800 til universitetet i København. Der studerte han først teologi og siden jus, men interesserte seg mer for statistikk, verdenshistorie, litteraturhistorie og moderne språk. Han ekserperte statistiske opplysninger, særlig om Norge, og samlet materiale til en fortsettelse av et forfatterleksikon som den danske skolemannen Jens Worm hadde utgitt 1771–84. En plan om å søke til utenrikstjenesten lot han fare ved krigsutbruddet 1807; året etter tok han juridisk embetseksamen og vendte hjem til Norge.

Under kaperfartens tid, 1808–14, arbeidet Kraft som oversetter ved priseretten i Kristiansand. Fra 1814 var han fullmektig i Indredepartementet og fra 1818 i Finansdepartementet, deretter byråsjef i Revisjonsdepartementet fra 1822 og i Finansdepartementet fra 1823. 1828 ble han ekspedisjonssekretær i Revisjonsdepartementet, statsrådens nestkommanderende. Fra 1832 til sin død var han sorenskriver i Mandal.

Da Gyldendalske Boghandel i København 1812 bestilte et forfatterleksikon fra den danske biblioteksmannen Rasmus Nyerup, satt denne med lite stoff til et slikt verk. Kraft satt med mye, og Nyerup inngikk et samarbeid med den yngre mannen. Almindeligt Litteraturlexicon for Danmark, Norge og Island kom ut 1818–20 med de to som sidestilte utgivere. Undertittelen presenterer innholdet: “Fortegnelse over danske, norske og islandske, saavel afdøde som nu levende Forfattere, med Anførelse af deres vigtigste Levnets-Omstendigheder og Liste over deres Skrifter”. Rammen omfatter så vel skjønnlitteratur som faglitteratur fra 1100-tallet til samtiden. I motsetning til forgjengeren Worm tar Nyerup og Kraft også kvinnelige forfattere med. Vurderinger gis ikke, de biografiske opplysningene er nødtørftige, bibliografiene er hovedsaken.

Å skape et tilsvarende leksikon for Norge etter 1814 var Krafts hovedinteresse i de seneste år av hans liv. Han rakk ikke å få verket ferdig, men materialet ble ordnet og supplert av Christian C. A. Lange, som gav det ut 1857–63 under tittelen Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1856, med Kraft oppført som hovedforfatter. Det hele ble siden innarbeidet i J. B. Halvorsens Norsk Forfatter-Lexicon 1814–1880.

1817–26 satt Kraft i redaksjonen for Budstikken, et ukeblad med statistisk-økonomisk og historisk innhold. 1819 rekonstruerte og utgav han Christen Smiths dagbok fra Kongo-ekspedisjonen, som kostet den unge botanikeren livet.

Krafts storverk er Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. Verket utkom 1820–35 i seks bind på til sammen vel 4500 oktavsider. 1838–42 kom en ajourført nyutgave av de første delene; den omfatter hva vi i dag kaller Østlandet, Sørlandet og Rogaland, pluss Bergen by.

Med topografi forstår vi i dag vanligvis terrengformer; statistikk forbinder vi med talloppgaver og tallbehandling. Tidlig på 1800-tallet mente man med topografi beskrivelse av et mindre område, så vel menneskenes liv og virksomhet der som naturen; med statistikk forstod man beskrivelse av en stat og dens ressurser, naturgitte og menneskeskapte. Statistikeren samlet inn og ordnet faktaopplysninger, men presenterte dem oftere med ord enn med tall; man regnet hans fag for beslektet med historie og geografi mer enn med matematikken.

Krafts norgesbeskrivelse tar for seg landet distriktsvis, etter inndelingen i 17 amt, hvert med to–tre fogderier og de fleste med en eller flere byer. Amtet i sin helhet presenteres summarisk, deretter skildres hver by og hvert fogderi for seg, men etter et felles mønster som gjentas gjennom hele verket, slik at distriktene kan sammenlignes. Under byene omtales beliggenhet, historie, hus- og innbyggertall, offentlige bygninger og institusjoner, øvrighet, handel og andre næringer m.m. Fogderiene utgjorde landsbygda; her opplyses om utstrekning, folketall, naturforhold, samferdsel, inndeling (med karakteristikk av hvert prestegjeld), værlag og jordbruksvilkår, næringsveiene, folkets kultur og moral, kirker og et utvalg av fortrinnsvis større gårder, naturmerkverdigheter, historie og fortidsminner. Stor vekt er lagt på utredningene om næringslivet. Der finnes tabeller og andre talloppgaver, men verbalskildringene dominerer.

Stoff til verket fikk Kraft på mange vis. Regjeringen gav ham høsten 1814 tillatelse til fritt å innhente opplysninger fra arkiver og ved korrespondanse med lokale embetsmenn. Trolig har han i sine departementsstillinger til dels arbeidet med statistikk. Han gjorde reiser i Norge og til arkivene i København. Fra arbeidet med forfatterleksikonet kjente han de uensartede, spredte og iblant vanskelig tilgjengelige topografiske arbeidene som fantes tidligere, og bidrag kom også inn til Budstikken. For historiske og antikvariske opplysninger var Jens Christian Berg hans viktigste hjemmelsmann.

Norgesbeskrivelsen var et privatforetak, utgitt for forfatterens regning og risiko. Den ble ingen salgssuksess, men staten bidrog med permisjon, pengetilskudd og innkjøp av eksemplarer. Også Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab bevilget penger.

Krafts norgesbeskrivelse ble forbilde for det omfangsrike verket Norges land og folk (1885–1921), med Amund Helland som hovedforfatter.

1828 utgav Kraft første hefte til en håndbok for geistlige embetssøkere, Statistiske Efterretninger om norske Præstekald, med korte beskrivelser av kallene og oppgaver over presteinntektene. Heftet dekker Akershus stift, dvs. østlandsområdet. Pga. beskjeden avsetning kom det ikke flere hefter.

Blant de viktigste kilder til sentraladministrasjonens kunnskap om utviklingen i landets økonomi var innberetninger fra amtmennene. 1827 ble det bestemt at de skulle rapportere hvert femte år til Finansdepartementet; som byråsjef der har Kraft kanskje hatt del i beslutningen. 1839 la departementet gjennom en utførlig instruks opp til en standardisering av rapportene. Kraft hadde nå forlatt sentraladministrasjonen, men han ble antakelig konsultert og var kan hende hovedmannen bak opplegget. Iallfall overlot departementet til ham å sette sammen en landsoversikt på grunnlag av innberetningene. Oversikten, drøyt 60 kvartsider tekst med ca. 30 tabeller i tillegg, ble trykt 1843 (sammen med instruksen og amtmannsrapportene) under tittelen Beretning om Kongeriget Norges oeconomiske Tilstand i Aarene 1836–1840.

Det siste statistiske verk fra Krafts hånd var en ettbinds kortversjon av norgesbeskrivelsen, Historisk-topographisk Haandbog over Kongeriget Norge, som utkom heftevis 1845–48.

Kraft var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1821, senere også av Societé de statistique universelle i Paris. Han ble ridder av den svenske Vasaorden 1838 og av St. Olavs Orden 1847.

Gjennom sine arbeider gav Jens Kraft både myndighetene og den lesende allmennhet et helhetsbilde, allsidigere og mer pålitelig enn noe de før hadde fått, av landet de levde i, men bare stykkevis kjente. Han deltok ikke i politikken eller den offentlige debatt, men hans livsverk gir ham en plass i forreste rekke mellom nasjonsbyggerne av slekten fra 1814.

Verker

  • Dansk-norsk Litteraturlexicon (sm.m. R. Nyerup), 2 bd., København 1818–19 (utg. i 1 bd. som Almindeligt Litteraturlexicon for Danmark, Norge og Island, København 1820)
  • utg. Professor C. Smiths Dagbog paa en Reise til Congo i Afrika, 1819
  • Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 6 bd., 1820–35 (2. utg. i 4 bd., 1838–42)
  • Statistiske Efterretninger om norske Præstekald, 1828
  • Beretning om Kongeriget Norges oeconomiske Tilstand i Aarene 1836–1840, 1843
  • Historisk-topographisk Haandbog over Kongeriget Norge, 1845–48
  • Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1856, utg. av C. C. A. Lange (posthumt), 1857–63

Kilder og litteratur

  • B. Moe (anonymt): “Jens Edvard Kraft” i Portræter af udmærkede Nordmænd, hf. 2, 1842
  • P. Botten-Hansen (anonymt): “Sorenskriver Jens Edvard Kraft”, nekrolog i Ill.Nyh. nr. 32/1853
  • biografi (med bibliografi) i NFL, bd. 3, 1892
  • A. Holmsen: biografi i NBL, bd. 7, 1936
  • E. Lie og H. Roll-Hansen: Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge, 2001, s. 28–32, 34 og 41

Portretter m.m.

  • Maleri (halvfigur) av H. J. F. Berg, mellom 1838 og 1842; p.e
  • Maleri (halvfigur) av Johan Gørbitz, 1847; p.e
  • Litografi (etter Bergs maleri); trykt i Portræter af udmærkede Nordmænd, hf. 2, 1842, ved s. 13
  • Xylografi (etter litografiet); trykt i Ill.Nyh. nr. 32/1853