Botaniker. Foreldre: Proprietær Anders Smith (1755–1813) og Alhed Stillesen (1765–1834). Ugift.

Christen Smith var den første professor i botanikk og statsøkonomi i Norge og bestyrer av den botaniske hage på Tøyen. Han ble imidlertid mer kjent for sine mange reiser og ekspedisjoner, blant annet i Jotunheimen og til Kanariøyene, Kapp Verde-øyene og Kongo.

Smith vokste opp på gården Strøm (Smithestrøm) i nåværende Drammen og ble student fra Kongsberg skole 1801. 1808 tok han medisinsk eksamen ved Københavns universitet og ble straks utnevnt til amtslege i Jarlsberg amt. Fra høsten 1810 var han kandidat ved Frederiks Hospital i København, og 1811–12 var han reservelege samme sted.

Han hadde allerede fra guttedagene vært interessert i botanikk, og i København traff han den norskfødte botanikkprofessoren Martin Vahl, som ganske sikkert var en medvirkende årsak til at han forlot medisinen og konsentrerte seg om botanikk i stedet. Vahls etterfølger, professor Jens Wilkens Hornemann, ble senere en viktig venn og veileder og var også reisefølge på turer i Norge, blant annet for å skaffe materiale til floraverket Flora Danica.

I årene fra 1808 til 1813 foretok Smith mange og lange reiser rundt i vårt land, for en del med hest og karjol, men også for en stor del til fots. Sammen med den danske botanikeren J. F. Schouw drog han sommeren 1812 fra Drammen over Kongsberg, besteg Gaustatoppen, videre over Hardangervidda til Sørfjorden og Bergen og så til Jostedalen og Filefjell, før de returnerte til Drammen. I juli året etter la han alene ut på en tur som skulle komme til å vare helt ut i oktober, og som innebar utforsking av det østlige Jotunheimen, videre over til Lesja og ned Romsdalen, gjennom deler av Trollheimen til Kvikne og Røros og deretter gjennom Rondane før han vendte hjemover. Denne turen gav ham tilnavnet “Jotunheimens oppdager”.

Innholdet i disse reisene kan kanskje betraktes som turisme, men var hele tiden styrt av den ekte naturforskers nysgjerrighet og entusiasme. Smith samlet planter, foretok meteorologiske målinger, målte høyden på fjelltopper, gjorde isbreobservasjoner osv.

1814 ble Smith utnevnt til professor i “Botanik og statsoeconomiske Videnskaber” ved universitetet i Christiania. Den første store oppgave var imidlertid å forestå anleggelsen av en botanisk hage ved vårt nyopprettede universitet. Nå kom ikke Smith til selv å delta så mye i den detaljerte planleggingen av den nye hagen, fordi han allerede før utnevnelsen hadde tatt forbehold om utenlandsopphold for å forberede seg faglig til stillingen.

Midtsommers 1814 drog Smith til London, hvor han knyttet faglige kontakter og forbindelser med mange av datidens kjente vitenskapsmenn. Blant annet ble han kjent med den tyske geolog og geograf Leopold von Buch, og i april 1815 reiste de to av sted på en felles seks måneders ekspedisjon til Madeira og Kanariøyene. Smith fortsatte der sine studier innen alle grener av naturvitenskapene, men med hovedvekt på botanikken. Hans innsamlinger og notater fra Kanariøyene omfattet ca. 600 forskjellige arter, av hvilke omkring 50 var ansett for å være tidligere ubeskrevne. Han sendte også mange planter og frø hjem.

Kort tid etter returen til London ble Smith anmodet av den kjente Sir Joseph Banks, president for The Royal Society, om å delta som botaniker og geolog ved en ny ekspedisjon, denne gang via Kapp Verde-øyene til Kongo. Også på denne reisen gjorde Smith en pionerinnsats innen botanikken, ved sine utrettelige og grundige innsamlinger og registreringer. Ekspedisjonen nådde 450 km oppover langs Kongo-elven. Denne ekspedisjonen skulle imidlertid bli Smiths siste. Sammen med mange av sine reisefeller døde han av utmattelse, matmangel og tropefeber. Han var ennå ikke fylt 31 år. Smiths samlinger, notater og dagbøker ble av hans assistent, gartneren David Lockhart, brakt til Storbritannia og overlatt Sir Joseph Banks.

På tross av sin altfor tidlige død fikk Smith gjort meget for den unge norske botaniske vitenskap. Ikke bare gjorde han mange viktige plantefunn innenlands og utenlands, men han forsøkte også å forklare sammenhengen mellom plantenes utbredelse og naturforholdene og kan således sies å ha vært en av våre første økologer. Mange andre botanikere har i ettertid hedret hans navn ved å oppkalle nybeskrevne plantearter etter ham, og planter fra Kanariøyene, Kapp Verde-øyene og Kongo bærer navn som smithii eller smithiana; antakelig har ingen annen norsk botaniker fått så mange plantearter oppkalt etter seg.

Christen Smith var omgjengelig og elskverdig og vant venner blant alle han kom i kontakt med, og budskapet om hans tidlige død vakte sorg både hjemme og i utlandet.

  • Nogle Iagttagelser, især over Isfjeldene (Gletschere) paa en Fjeldreise i Norge 1812, i Topographisk-statistiske Samlinger, bd. 2, del 2, 1817, s. 3–62
  • Bemærkninger om nogle Norske medicinske Fjeldplanter, skrevet 1811 (utg. posthumt av M. R. Flor), sst., s. 231–250
  • Professor C. Smith's Dagbog paa en Reise til Congo i Afrika, (posthumt) 1819
  • Narrative of an expedition to explore the river Zaire, usually called the Congo in South Africa in 1816 under the direction of captain J. K. Tuckey, R. N. to which is added the journal of Professor Smith, London 1818
  • F. C. Kiær: Professor Christen Smiths Dagbog paa Reisen til de Canariske Øer i 1815,, VSK Forh. 1889 nr. 10, 1889
  • NFL, bd. 5, 1901
  • P. Kleppa: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • R. A. Nilsen: “Christen Smith – vår første store fjellturist”, i Drammen og Oplands Turistforenings Årbok 1963, s. 23f.
  • R. Nordhagen: “Professor Christen Smith og Botanisk Hage på Tøyen. Et 150-års minne”, i Blyttia nr. 22, 1964, s. 133–158
  • C. Helberg: “De første vandrere”, i DNT Årbok 1978, s. 37f.
  • P. Sunding: “Christen Smith som botaniker på Kapp Verde-øyene”, i Blyttia nr. 38, 1980, s. 181–188
  • A. Smith: Christen Smith 17.10.1785 – 22.9.1816. Et 200 års minne, Drammen 1986
  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Botanisk museum, UiO
  • Kobberstikk (brystbilde) av Heinrich Grosch, u.å.; gjengitt i Norske portretter. Videnskapsmenn, 1965, s. 149
  • Litografi; trykt i Portræter af mærkelige Nordmænd med korte Levnetsbeskrivelser, 1853