Arkitekt. Foreldre: Prost og sogneprest Jacob Kielland (1841–1915) og Diderikke (“Dikka”) Jørgine Monrad (1842–1918). Gift 21.4.1896 med Anna Magdalene Cathrine Christie (17.12.1869–1948), datter av assessor Hans Langsted Christie (1826–1907) og Louise Jochumine Nathalia Lous (1832–1912). Far til Jacob Christie Kielland (1897–1972) og Else Christie Kielland (1903–93); brorsønn av Kitty Kielland (1843–1914) og Alexander Lange Kielland (1849–1906); fetter av Jens Zetlitz Kielland (1873–1926; se NBL1,bd. 7) og Thor Bendz Kielland (1894–1963).

Jens Zetlitz Monrad Kielland var den første professor i bygningskunst ved Norges tekniske høgskole (NTH). Han var blant de første arkitektene som skapte sin arkitektur, samt inventar, møbler og interiører, på grunnlag av omfattende kunnskap om eldre norsk byggekunst og kunsthåndverk. Han hadde en stor og variert produksjon som arkitekt, særlig i Bergen og Ålesund.

Kielland kom fra en av Stavangers eldste handelsslekter og en av landets mest kjente kunstnerfamilier. Etter examen artium i Bergen 1884 gikk han to år i murerlære og var assistent på arkitektkontor samtidig som han fulgte undervisningen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Deretter studerte han 1887–90 ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin og var i fire år ved forskjellige arkitektkontorer i Bayern og ved Hans Griesebachs arkitektkontor i Berlin.

Fra 1895 hadde Kielland eget arkitektkontor i Bergen, og etter bybrannen i Ålesund 1904 åpnet han filialkontor der. 1912 ble han utnevnt til professor ved NTH, men allerede etter seks år tok han avskjed fra stillingen og flyttet til Kristiania, der han igjen åpnet privatpraksis.

Kiellands innsats som både skapende arkitekt og formidler av kunnskap om norsk byggeskikk og kunsthåndverk ble av stor betydning. I Bergen la han grunnlaget for den stedstilpassede villaarkitekturen som – uten å kopiere – viderefører lokale byggetradisjoner. En rekke av hans monumentalbygg setter fortsatt sitt preg på Bergen, f.eks. Jernbanestasjonen og den søndre del av Bryggen, der han søkte å gjenskape noe av hansatidens middelalderkarakter i de moderne forretningsgårdene som skulle erstatte den gamle trebebyggelsen. Videre kan nevnes statsminister Chr. Michelsens villa Gamlehaugen på Fjøsanger, i dag nasjonaleiendom og kongebolig, og hovedbygningen på Frønningen i Sogn for godseier Rumohr. Hans interesse for historie førte til bygningshistoriske undersøkelser og restaureringer av flere middelalderbygninger, bl.a. Urnes stavkirke i sogn. I Bergen tok han initiativ til fotografering og oppmåling av eldre bergensarkitektur.

Kiellands frodige fantasi fikk fritt spillerom gjennom utstillinger han planla og var utførende arkitekt for, f.eks. Landsutstillingen i Bergen 1898 og den norske fiskeriavdelingen på verdensutstillingen i Paris 1900, som ble belønnet med gullmedalje og ordenen Le Mérite agricole.

Kielland arbeidet utrettelig. Han var medstifter av Bergens Arkitektforening 1908, var dens første formann og en av initiativtakerne for å opprette et landsforbund for arkitekter. Han var medlem av styrer og råd vedrørende husflid og kunstindustri, og satt i styret for Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Han holdt foredrag og skrev artikler og bøker om norsk byggeskikk og kunsthåndverk, og han arbeidet for å skaffe bedre arbeiderboliger.

Så vel forretningsgårdene på Bryggen som den nye villastilen fikk avgjørende betydning for utviklingen av norsk arkitektur. Kielland nøt også stor anerkjennelse som møbelarkitekt og hadde som interiørarkitekt et særlig talent for å skape varierte og trivelige rom med ukonvensjonell møblering.

    Skriftlige arbeider (et utvalg)

  • Haver og forstadsbebyggelse, i Foreningen “Det gamle og det nye Trondhjem”, Trondheim 1913
  • Boligsaken. To foredrag, Bergen, 1916
  • By og bygd i Stavanger amt. Ryfylke, Karmøi, Jæderen (sm.m. A. B. Wilse), Stavanger 1915 (faksimileutg. 1997)
  • Norske hus og hjem. Bygningskunst og bohave, borgerhuse, bonde- og herregaarde, museer og samlinger (sm.m. A. B. Wilse), 4 bd., 1919–21
  • diverse artikler i BMÅ, FMF Årbok, Ku&K og Aarbøger for Nordisk Oldkyndighed, København

    Utførte arbeider (et utvalg)

  • Fullstendig liste, se biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • Forretningsgård i Vaskerelven 23 og 25, Bergen, 1896
  • villa i Kalfarveien 55, Bergen, 1897
  • Villa Symra (for J. L. Mowinckel), Seiersbjerget 17, Bergen, 1898
  • villa Fredheim, Klaus Hanssens vei 16, Bergen, 1898
  • Gamlehaugen (for Chr. Michelsen), Fjøsanger, Bergen, 1899
  • Det hvite hus, Foreningsgaten 1, Bergen, 1902
  • Bergens handelsgymnasium, Kalfarveien 2, Bergen, 1903
  • Kongens gate 11, 12, 16, 17, 22, 23, Ålesund, 1904–07
  • Nedre Strandgate 1 og 23, Ålesund, 1904–07
  • Moloveien 2–4, Ålesund, 1904–07
  • villa i Kalvedalsveien 8, Bergen, 1907
  • Revelsgården, Bryggen 11, Bergen, 1908
  • Solegården, Bryggen 13, Bergen, 1908
  • jernbanestasjon, Strømgaten 2, Bergen, 1909–13
  • C. Koren-Wiberg: Bidrag til Bergens kulturhistorie, Bergen 1908, s. 119–123
  • S. Pedersen: “Professor og arkitekt Jens Z. M. Kielland” (60 år), i Arbeider-Avisen 29.7.1926
  • H. Shetelig: nekrolog i BTid. 10.8.1926
  • C. Berner: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • H. S. Tvinnerheim: Arkitektur i Ålesund 1904–07. Oppattbygginga av byen etter brannen 23. januar 1904, Volda 1981
  • P. J. Nordhagen: “Arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland og reguleringen av Tyskebryggen 1899–1912”, i FMF Årbok 1982, s. 163–186
  • Å. M. Torvanger: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • K. G. Noach: “Arkitektavdelingen og de hjemlige forhold. Tre av de første NTH-professorers hus”, i FMF Årbok 1995, s. 87–109
  • Å. M. Torvanger: “Tradisjon og fornyelse. Norsk arkitektur rundt århundreskiftet”, i Tradisjon og fornyelse. Norge rundt århundreskiftet, 1995
  • J. C. Eldal: Historisme i tre. “Sveitserstil”, byggeskikks-romantikk og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet, dr.avh. UiO, 1998