Jacob Christie Kielland var direktør for OBOS 1934–46 og Statens boligdirektør 1946–67, og han var den arkitekt som fikk størst innflytelse på utformingen av den sosiale boligbygging i Norge i tiden før og etter den annen verdenskrig.
Kielland tok examen artium i Trondheim 1915 og ble 1919 uteksaminert fra arkitektlinjen på Norges tekniske høgskole, der hans far var professor frem til 1918. Han ble deretter engasjert som assistent i Kristiania til 1923, blant annet hos rådhusarkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. 1923–30 hadde han egen arkitektpraksis og gjennomførte flere prosjekter sammen med arkitekt Gunnar Bjerke. Deretter ble han sekretær hos byarkitekten 1930–34, og så forretningsfører, senere direktør for Oslo Bolig og Sparelag (OBOS) 1934–46. Han ble utnevnt til Statens boligdirektør da Gjenreisings- og boligdirektoratet ble opprettet 1947.
Sammen med Gunnar Bjerke vant Kielland 1923 reguleringen og konkurransen om Holtet haveby på Bekkelagshøgda. De 180 leilighetene ble egentlig en forløper for OBOS, bygd på strenge arkitektoniske prinsipper for frittliggende to- og firemannsboliger i enkel nyklassisisme. Med variasjon av klart atskilte hustyper, formet i stående panel, ble visse elementer repetert: supraport, smijernsrekkverk, hjørnekasser og segmentvinduer. Saltakene var uten arker og hagesiden utstyrt med enkle verandaer. Området ble kalt “den røde byen” og var en del av det sosiale program for en kvalitativ boform. I samsvar med de innflytelsesrike ideer fra miljøet omkring de østerrikske arkitektene Camillo Sitte og Karl Friedrich Henrici, fikk området et grønt preg med for- og bakhager langs slyngede veier. Slik føyer Holtet haveby seg sammen med Ullevål hageby og Arctanderbyen som fremtredende representanter for den internasjonale hagebybevegelsen.
Også Elverum folkehøgskole, som Kielland utførte 1927–28 i samarbeid med Gunnar Bjerke, har klare klassisistiske stiltrekk. Skolebygningene er tydelig inspirert av østlandsk storgårdsbebyggelse, og anlegget har, som de fleste av Kiellands arbeider, gjennomgående enkle og gode proporsjoner.
Fordi Kielland gikk inn i administrative oppgaver, er de fleste av hans arbeider fra 1920- og 1930-årene. Blant hans mest fremtredende bygg regnes Etterstadkarreen fra 1931. Det er et firefløyet anlegg som omkranser en stor og åpen gårdsplass, oppført for Bygningsarbeidernes kooperative byggeselskap. Selv om hovedtrekkene baserer seg på den nyklassisistiske stil, gjør funksjonalismens ideer seg åpenbart og mer avklaret gjeldende enn i Holtet haveby.
Det var gjennom arbeidene for å bedre boligforholdene i Norge at Jacob Kielland gjorde sin største innsats. 1930 tilrettela han program for reorganisering av OBOS, og i 1940-årene ble han drivkraften bak opprettelsen av Den norske stats husbank. Fordi han engasjerte seg aktivt i gjenreisingsarbeidet og reguleringen av den brente bebyggelsen i Finnmark og Nord-Troms, etablerte han et nært administrativt og organisatorisk samarbeid med “Brente steders regulering”. Her var Erik Rolfsen allerede før krigens slutt utpekt til leder av regjeringen i London, etterfulgt av Øivind Pettersen. Kiellands nære medarbeidere i Boligdirektoratet, Knut Jørgensen og Oddvar Hedlund, kom her til å spille en særdeles aktiv rolle, ikke minst for den praktiske gjennomføringen, hvor reguleringsarkitektene Trond Danke og Erik Lorange var ledere for henholdsvis Øst- og Vest-Finnmark og arkitekt Kirsten Sand for Nord-Troms.
Kielland var en aktiv skribent i bøker, fagtidsskrifter og aviser, han holdt et utall av foredrag om sosial boligpolitikk og boligkooperasjoner, og han talte varmt for å forbedre den alminnelige boligsituasjon gjennom å høyne boligstandarden for folk flest. Med sin store arkitektfaglige og administrative erfaring fremstod Kielland som den arkitekt som fikk øve størst innflytelse på utformingen av mellom- og etterkrigstidens boligbygging i Norge. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1966.