Arkitekt. Foreldre: Bestyrer i NSB Georg Kristian Harry Digerud (1906–97) og Guldborg Synøve Rud (1911–90). Gift 1) 1961 med fysioterapeut Kari Humborstad (27.12.1938–), datter av hesteoppdretter Ragnvald Humborstad og Marie Leite, ekteskapet oppløst 1987; 2) 1990 med lege Brita Scheel (15.2.1950–), datter av ekspedisjonssjef Arne Scheel (1914–86) og Eva Fuhr (1916–).

Jan Digerud gjorde seg tidlig bemerket som designer og tegner. Fra studietid og praksis i USA brakte han med seg de postmoderne strømningene til Norge. Sammen med arkitekt Jon Lundberg opprettet han arkitektfirmaet Jan & Jon, som fikk betydelig innflytelse på norsk arkitektur gjennom hele 1980-årene.

Digerud tok sin arkitektutdannelse ved universiteter i USA, med B.Sc.-grad i Civil Engineering og Architectural Engineering ved Washington State University 1963 og Master of Architecture fra Yale University 1965. 1963–64 var han ansatt som designer hos Skidmore, Owings and Merrill i New York.

Tilbake i Norge ble Digerud ansatt som arkitekt og designer hos arkitekt F. S. Platou A/S, først i årene 1966–69 og igjen 1983–95, fra 1988 som partner i firmaet Platou Arkitekter A/S. 1969 etablerte Jan Digerud og Jon Lundberg felles arkitektpraksis, Jan & Jon, som de drev frem til 1985, ved siden av at de begge underviste ved Arkitekthøgskolen i Oslo. 1995 ble BASE Arkitekter AS opprettet med Digerud som medeier. Fra 1995 har han vært professor ved Arkitekthøgskolen.

Postmodernismen fikk betydelig innflytelse på norsk arkitektur i en periode etter 1980. Dels var norsk arkitektur moden for nye impulser i kjølvannet av etterkrigstidens nøkternhet, dels nådde de nye ideene oss i en periode da byggevirksomheten steg til et nivå som best kan benevnes bygge-boom. Digerud og Lundberg kom til å stå sentralt i denne utviklingen, både som utøvende arkitekter og gjennom at de begge var lærere på Arkitekthøgskolen.

Fra USA brakte Digerud med seg impulser fra arkitekten Louis Kahn og de postmoderne strømninger, slik de kom til uttrykk hos arkitekter som Robert Venturi og Charles Moore, med oppløste former og lån av arkitektoniske motiver fra tidligere epoker som tema. Form og struktur hørte ikke nødvendigvis sammen. Gleden over å forme la til rette for arbeid med utstillinger. Eksempelvis bidrog Jan & Jon til Biennalen i Venezia 1980, Biennalen som slapp løs postmodernismen i arkitekturen i Europa.

Blant Digeruds første arbeider, hvor han introduserte inspirasjonen fra Venturi, var bolig for familien Foss i Skedsmo (1970) og – fra det tidlige samarbeidet med Lundberg – bolig for familien Normann på Jessheim (1979). Jon Lundbergs eget hus på Holmen i Oslo står i en særklasse som et helstøpt bygg i den postmoderne ånd, fullført etter tegninger av Jan & Jon 1976. Digerud har også signert fasaden til påbygg for Christiania Glasmagasin på Stortorvet i Oslo (1973), et bygg som forsiktig varsler de nye signaler, senere utviklet i tilbygget samme sted fra 1990.

Jan & Jons fabulerende og formgivende evner kom i særlig grad til sin rett i arbeidet med ombygninger og innredninger. Til denne gruppen hører interiør for lysforretningen Colseth A/S i Oslo fra 1972, ominnredningen av klokketårnet på Grand Hotel i Oslo til “tårnsuite” 1975 og utvidelse av Wenche Myhres bolig på Nesøya i Asker fra 1977. I 1980 formet de to innredningen i nybygget for Universitetsforlaget på Tøyen i Oslo, et arbeid som senere ble honorert med Houens fonds diplom for god arkitektur. Et oppdrag av en annen karakter var konkurransen om ny bebyggelse i Valdresgata 1–25 i Oslo på vegne av F. S. Platou A/S, som innbrakte 1. premie 1975, med et forslag basert på uortodoks innpassing av ny bebyggelse i det gamle kvartalet. 1981–82 ble Akersveien 12–14 i Oslo ominnredet til katolsk bokhandel med postmoderne inngangsparti og et levende interiør. Nok et tilpasningsprosjekt i eldre bebyggelse er Frognervillaen Tidemands gate 19 i Oslo fra 1990.

Hos Platou Arkitekter har Digerud levert vesentlige bidrag til Hotel Sheraton ved Sandvika i Bærum (1985), i form av interiører gjennomført i den postmoderne ånd. I Norges Markedshøgskole (1990), oppført på Schous tidligere bryggeriområde på Grünerløkka i Oslo, er en langt mer sober holdning lagt for dagen. Et tredje større arbeid for Platou er kontorbygningen for Norconsult i Sandvika fra 1993.

Digeruds vesentligste arbeid fra senere år er påbygget på Rådhusgata 23b i Oslo, den såkalte Skogbrand-gården, opprinnelig tegnet av arkitekt Henrik Bull 1917. Nybygget fra 1986 tar opp motiver fra de eldre etasjene, beriker helheten og demonstrerer at også en lekenhet basert på barokkens motiver har sin plass i dagens arkitektur.

    Trykt materiale

  • Louis I. Kahn, i Arkitektnytt nr. 2–6/1980
  • Louis I. Kahn. Idea and Image (sm.m. C. Norberg-Schulz), Roma 1980

    Bygninger m.m. (et utvalg)

  • Bolig for familien Foss, Einerveien 4, Skedsmo, 1970
  • forretningsinteriør for Colseth A/S, Tordenskiolds gate 4, Oslo, 1972 (senere ombygd)
  • fasade til påbygg for Christiania Glasmagasin, Stortorvet 11, Oslo, 1973, tilbygg samme sted 1990
  • ominnredning av klokketårnet på Grand Hotel, Karl Johans gate 31, Oslo, 1975
  • bolig for Jon Lundberg, Asphaugveien 7, Oslo, 1976
  • om- og påbygging av bolig for Wenche Myhre, Vendla 20, Asker, 1977
  • bolig for familien Normann, Smeddalsveien 9, Jessheim, Ullensaker, 1979
  • boligbygg i Valdresgata 1–25, 1979–81 (1. premie i konkurranse 1975)
  • innredning i kontorbygg for Universitetsforlaget, Kolstadgata 1, Oslo, 1980
  • ombygging av Akersveien 12–14, Oslo, 1981–82
  • interiører til Hotel Sheraton (nå Golden Tulip Rainbow Hotel Oslofjord), Sandviksveien 184, Bærum, 1985
  • påbygg til Rådhusgata 23b, Oslo, 1986
  • Norges Markedshøgskole, Schous plass 8, Oslo, 1990
  • villa i Tidemands gate 19, Oslo, 1990
  • kontorbygg for Norconsult, Vestfjordgaten 4, Bærum, 1993
  • Opplysninger fra Jan Digerud 1999
  • div. artikler i Byggekunst 1975–96
  • E. Seip: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • Norsk Arkitekturårbok 1991 og 1992
  • HEH 1994