Zoolog. Foreldre: Distriktslege Andreas Schneider (1818–61) og Marie Lovise Jørgine Sparre (1824–1902). Gift 22.3.1888 med Alexandra Jakine Schjølberg (29.6.1869–26.5.1953), datter av skomaker, senere samlagsbetjent Johan Julius Schjølberg (1842–død etter 1900) og Maren Theodora Jacobsen (1839–død før 1900). Søstersønn av Ole Jacob Louis Sparre (1831–89; se NBL1, bd. 14); bror av Andreas Schneider (1861–1931); fetter av August Schneider (1842–73) og Christian Sparre (1859–1940).

Jacob Sparre Schneider var den første konservator ved Tromsø Museum. Han er kjent for utforskingen av Nord-Norges dyreliv, med særlig vekt på sommerfugler og biller, og for oppbygging av museets zoologiske samlinger.

Schneider vokste opp i Åsnes i Solør, men etter farens død flyttet han og en søster til morfaren i Bergen. Han gikk på Bergen katedralskole og tok examen artium 1871. Han begynte å studere medisin ved universitetet i Christiania, men brøt 1873 av for å studere zoologi, botanikk og geologi. Helt fra barndommen hadde han samlet sommerfugler og andre insekter.

I Christiania fikk Schneider nær kontakt med datidens ledende norske insektforsker, J. H. S. Siebke, konservator på Zoologisk museum. Schneider fikk 1874 et stipend for å utforske insektlivet i Bergenhus amt, og fra 1876 i Nedenes og Modum. Da Siebke døde 1875, overtok Schneider hans bistilling som lærer i naturhistorie ved Christiania borgerskole og sluttførte hans norske insektkatalog Enumeratio Insectorum Norvegicorum. Ekstraarbeidet medførte at Schneider aldri fikk embetseksamen, men 1877 ble han tilbudt en nyopprettet stilling som konservator ved Tromsø Museum, en stilling han hadde i 41 år.

Schneider viet seg nå fullt til utforskingen av Nord-Norges dyreliv, som på denne tid var lite undersøkt. Studiene favnet vidt, fra småhvaler, fugler, fisk og bløtdyr til krepsdyr. Det er likevel innen sommerfugler, biller og humler at han nedla størst arbeid. Nesten hver sommer i tiden 1877–1918 fortok han innsamlingsturer i alle deler av Nord-Norge, men vendte stadig tilbake til Målselv. Schneider var opptatt av dyregeografi og mente å finne støtte for teorien om at deler av Nord-Norges kyst hadde vært isfri under siste istid. Han undersøkte i den anledning noen fjelltrakter i Sør-Norge for sammenligningens skyld. For øvrig studerte han, som den første i Norge, humlenes bruk av ulike blomster, livslengder hos marine amfipoder, humler fra hele den palearktiske region og en gruppe sørøstasiatiske sommerfugler.

I 9 år var Schneider eneste konservator ved Tromsø Museum, og først 1896 fikk han selskap av O. Bidenkap, som overtok de marine studier, slik at Schneider kunne vie seg helt til insektene. Han foretok flere reiser: 1884 til Sverige og Finland, 1886 til Amsterdam og 1890 til København og Jena. På disse reisene utviklet han et stort kontaktnett, og gjennom omfattende korrespondanse var han på ingen måte isolert i Tromsø.

Schneider er beskrevet som vakker, høy og rank og noe spinkelt bygd. I lange perioder slet han hardt med gikt og annen sykdom, men lot dette i liten grad gå ut over arbeidet. Han var gemyttlig og pratsom, samfunnsbevisst og radikal, men deltok lite i det offentlige liv. Som sin bror, maleren og keramikeren Andreas Schneider, var han en utmerket tegner, og i de første årene i Tromsø hadde han ekstrajobb som tegnelærer på den tekniske aftenskolen.

Schneider var 1903–13 medlem av Tromsø Museums direksjon, og han var generalsekretær ved utstillingen i anledning Tromsøs 100-årsjubileum. Han var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania fra 1881, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, Entomologiska Föreningen i Stockholm og Stettin, Societas pro Fauna & Flora Fennica i Helsingfors, samt entomologiske foreninger i Leiden og Frankfurt. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1904.

  • De i søndre Bergenhus Amt hidtil observerede Coleoptera og Lepidoptera, VKS Forh., 1875
  • H. Siebke (red.): Enumeratio insectorum Norvegicorum, bd. 3–5, 1876–80
  • Undersøgelser af dyrelivet i de arktiske fjorde. III. Tromsøsundets molluskfauna, Tromsø museums årshefter 8–9, 1885–86
  • Oversigt over de i Norges arktiske region hidtil fundne Coleoptera, Tromsø museums årshefter 11–12, 1888–89
  • Forplantningstiden og livsvarigheden hos amphipoderne (mit einem Resumé), Tromsø museums årshefter 14, 1891
  • Humlerne og deres forhold til floraen i det arktiske Norge, Tromsø museums årshefter 17, 1894
  • Målselvens insektfauna. 1. Coleoptera, Tromsø museums årshefter 30, 1907, og 33, 1910
  • Fullstendig bibliografi i Dons 1919 (se nedenfor, avsnittet Kilder)
  • Stud. 1871, 1896, 1921
  • NFL, bd. 5, 1901
  • C. Dons: “J. Sparre Schneider. En biografisk skisse”, tillegg til Tromsø museums årsberetning for 1918, 1919, s. 1–30
  • L. R. Natvig: “Entomologien ved Det kgl. Frederiks Universitet. I. Tidsrommet 1813–1907”, i Norsk entomologisk tidsskrift nr. 7, 1944, s. 1–73
  • A. Strand: Nord-Norges Coleoptera, Tromsø museums årshefter. Naturhistorisk avd. 1944 nr. 34, Tromsø 1946
  • Delphin Amundsen, 1947
  • H. Broch: Zoologiens historie i Norge. Til annen verdenskrig, 1954
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 12, 1954