Arkitekt. Foreldre: Forfatter Johan Sebastian Welhaven (1807–73) og Josephine Angelica Bidoluac (1812–66). Gift 16.12.1876 i Christiania med Margrethe Petersen Backer (2.9.1851–5.11.1940), datter av kjøpmann, visekonsul Nils Backer (1815–77) og Sofie Smith Petersen (1819–82). Brorsønn av Maren Sars (1811–98) og Elisabeth Welhaven (1815–1901); fetter av Ernst Sars (1835–1917), Georg Ossian Sars (1837–1927) og Eva Nansen (1858–1907); svoger til Harriet Backer (1845–1932) og Agathe Backer Grøndahl (1847–1907); far til Sigri Welhaven (1894–1991); svigerfar til Harald Hals (1876–1959) og Jean Heiberg (1884–1976).

Hjalmar Welhaven var slottsforvalter under kongene Oscar 2 og Haakon 7. Ved siden av drev han arkitektpraksis i Kristiania, og blant hans mest kjente arbeider er Fridtjof og Eva Nansens hjem Polhøgda i Bærum og flere turisthytter. Welhaven var også en ivrig samler av gamle ski og annet skihistorisk materiale, og hans samling danner grunnstammen i Skimuseet i Oslo.

Welhaven vokste opp i Christiania som dikterens eneste sønn. Etter middelskolen var han elev ved Den kgl. Tegneskole 1870 og studerte deretter bygningsfag ved den tekniske høyskolen i Hannover, Tyskland 1871–73. Han mottok Statens reisestipend 1874. Etter hjemkomsten etablerte han egen arkitektpraksis i Christiania 1875, og året etter giftet han seg med malerinnen Margrethe Backer, søster av Harriet og Agathe Backer.

1883 utnevnte kong Oscar 2 Welhaven til slottsforvalter, med bolig i Slottsparken ved siden av Grotten, og 1889 ble hans kone utnevnt til oldfrue ved Slottet. Som slottsforvalter hadde Welhaven ansvaret for vedlikehold og utbedring av Det kongelige Slott, Bygdøy kongsgård og lystslottet Oscarshall på Bygdøy; på kongsgården oppførte han 1886 ny kjøkkenbygning med tjenerbolig. Etter tronskiftet 1905 fortsatte Welhaven under den nye kongen Haakon 7 og hadde bl.a. oppsyn med den sårt tiltrengte moderniseringen av Slottet og kongsgården. Han gikk av med pensjon 1920.

Welhaven drev sin arkitektpraksis ved siden av gjerningen som slottsforvalter. Tidlig i karrieren var han særlig opptatt av trearkitektur og den såkalte sveitserstilen, og til hans arbeider fra denne tiden hører bl.a. Nordstrand middelskole (nå Steinerskolen), villaen i Frognerveien 19 (begge i Oslo) og turisthyttene Gjendebu og Glitterheim. Han tegnet også hovedbygninger på flere store landeiendommer, bl.a. for Thorvald Meyer på Kjærnsmo i Nes på Romerike, for Axel Heiberg på Strand i Numedal og for Ole Andreas Stang på Maarud i Sør-Odal, og i Eidsberg i Østfold ble tre kirker oppført etter hans tegninger.

I begynnelsen av 1880-årene ble Welhaven engasjert av Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger i Kristiania til å tegne flere store leiegårder som skulle bidra til å avhjelpe bolignøden blant den raskt voksende industriarbeiderbefolkningen i hovedstaden. Platous gate 4 på Grønland og Ruseløkkveien 60 er begge typiske arbeiderboliger, opprinnelig med ettroms leiligheter og felles avtreder i bakgården. For Ruseløkkveien 60 fikk Welhaven sølvmedalje på en utstilling i Paris 1890. I 1890-årene tegnet han bl.a. politistasjon og kommunelokale i Sandvika i Bærum og skolebygning for frk. Rolls pikeskole (senere kjent som Vestheim pikeskole) i Kristiania. 1900 fikk han i oppdrag av sin kusine Eva Nansen å bygge en privatbolig for henne og Fridtjof Nansen, og 1902 stod Polhøgda på Fornebu i Bærum ferdig. Villaen er oppført i mur i tung, nyromansk stil og kjennetegnet ved det store firkantede tårnet, der Nansens kontor i tårnværelset vendt ut mot fjorden, er bevart slik det stod i hans tid.

Welhaven var også en ivrig friluftsmann, bl.a. roer, og var formann i Christiana Roklub 1890–91. Han var medlem av Christiania Skiklub fra starten 1877 og med på å arrangere det første hopprennet i Husebybakken (Holmenkollrennets forløper) 1879. Da skiløperne møtte frem med forskjellige skityper, våknet hans interesse for å samle inn ski fra ulike steder i landet. Etter at de første skifabrikker i midten av 1880-årene begynte å produsere mer ensartede skityper, innså Welhaven at den rike variasjon av skityper kom til å forsvinne, og han slo allerede 1892 til lyd for opprettelsen av et skimuseum. Samlingen, som etter hvert ble utvidet med bl.a. Fridtjof Nansens og Roald Amundsens utstyr fra polferdene, ble vist ved flere anledninger, bl.a. 1914 på jubileumsutstillingen på Frogner i Kristiania. 1919 kjøpte Foreningen til Ski-Idrettens Fremme samlingen, og den kom til å danne grunnstammen for Skimuseets samlinger. Museet ble først åpnet på Frognerseteren 1923, året etter Welhavens død.

    Bygninger (et utvalg; i Oslo hvis ikke annet er nevnt)

  • Hovedbygning Kjærnsmo for Thorvald Meyer, Nes (Akershus), 1870-årene (ferdig 1882; ødelagt av brann 2003)
  • Hærland kirke, Eidsberg, 1878
  • Trømborg kirke, Eidsberg, 1878
  • Grensen 8, 1879
  • leiegård Platous gate 4 for Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger, 1880 (ombygd 1986)
  • leiegård Ruseløkkveien 60 for Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger, 1881
  • Grensen 4, 1882
  • kjøkkenbygning/tjenerbolig for Bygdøy kongsgård, 1886
  • Toftes gate 25 a–b–c, 1887
  • Nordstrand middelskole (nå Steinerskolen), Solveien 113, 1891
  • losjihus Gjendebu turisthytte, Lom, 1892
  • villa Frognerveien 19, 1892 (fredet)
  • Ormøybakken 21 for grosserer Ludvig Christiansen, 1893–95
  • Frognerveien 17, 1894
  • Sandvika gamle politistasjon (nå Kulturstasjonen), Løkkeåsveien 2, Bærum, 1895
  • Prof. Dahls gate 31, ombygd for advokat Emil Roll, 1896
  • skolebygning for Frk. Rolls Pigeinstitut (senere Vestheim pikeskole/Elisenberg skole, nå Bjørknes privatskole), Løvenskiolds gate 1, 1898
  • hovedbygning Strand for Axel Heiberg, Flesberg, sammensatt av tre tømmerbygninger 1898, med dekor av Gerhard Munthe
  • villa Polhøgda for Eva og Fridtjof Nansen, Fridtjof Nansens vei 17, Bærum, 1900–02
  • Glitterheim turisthytte, Lom, 1901
  • Mysen kirke, Eidsberg, 1903
  • utvidelse av stallbygning ved Det Kgl. Slott, 1911
  • hovedbygning Maarud for Ole Andreas Stang, Sør-Odal, 1912
  • HEH 1912
  • With, 1920
  • J. Vaage: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
  • O. P. Bjerkek: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999, reg. s. 299