Agathe Backer Grøndahl

Sine første barneår tilbrakte hun i Holmestrand, hvor hun vokste opp i et velstående og kunstelskende hjem. Hun var nest yngst av fire søstre, alle begavet i tegning og musikk. I familien dreide det seg mest om Agathe og hennes musikalitet. Søsteren Harriet Backer, kunstmaleren, forteller i sine erindringer hvordan Agathe som fireåring fantaserte seg frem til sine første melodier på farmorens gamle taffelpiano. I 1857 flyttet familien til Christiania (Oslo), hvor komponisten Halfdan Kjerulf ble Agathes lærer. Hos ham skrev hun sine første komposisjoner. Kjerulf så snart at vårt hjemlige miljø ble for trangt for et så spesielt talent som Agathes.

Noen offentlig kunstnerkarriere ønsket imidlertid foreldrene ikke for sin datter. Det var en skjebne de ikke unte henne, dessuten ville det være et brudd på alle borgerlige konvensjoner. Etter Kjerulfs råd lot de henne likevel reise til den berømte professor Theodor Kullaks musikkakademi i Berlin.

Men også Kjerulf frarådet henne kunstnerbanen: «Gå De Kvindens almindelige Vei hvis Gud forunder Dem det, og tag så Kunsten med Dem som et herlig Smykke hvormed De kan lyse op omkring Dem, men forlad ei denne Vej for at blive Concertspillerske.» Men i den 18-årige Agathe lå en sterk trang. Til Kjerulf skrev hun: «Der er Noget i mig som aldrig vil give mig Ro [...] thi jeg elsker Kunsten saa høit at Længselen efter at beherske den er ubeskrivelig.»

Agathe kom til Berlin i 1865. Her studerte hun klaver ved Theodor Kullaks klaverakademi og komposisjon med Richard Wuerst ved Akademie der Tonkunst. Målbevisst utnyttet hun de tre studieårene i Berlin. Flere komposisjoner ble til i denne tiden, blant annet to elevarbeider for orkester. De viser et sikkert håndlag med de større instrumentbesetningene. Ved avslutningen av oppholdet i Berlin spilte hun med betydelig suksess Beethovens klaverkonsert nr. 5, (Keiserkonserten). Deretter vendte hun tilbake til Christiania

I 1868 debuterte Agathe Backer i Christiania med den da 26 år gamle Edvard Grieg som dirigent for Det philharmoniske Selskab. Deretter stod hun frem med egne konserter, både som pianist og komponist.

Sangene fra denne tidlige perioden bærer preg av tysk romantikk med forbilder i Mendelssohn og Schumann, men også av hennes egen evne til å forme en melodi og ta i bruk klaveret i et rikt utarbeidet akkompagnement. De ble svært godt mottatt.

Mest imponerte hun som pianist, med en kunstnerisk selvstendighet som plasserte henne i første rekke blant våre utøvere. Årene etter debutkonserten i 1869 var Agathe Backer Grøndahls liv preget av studier, reiser og konsertvirksomhet.

En anbefaling fra Ole Bull åpnet for videre studier med Hans von Bülow i Firenze og Franz Liszt i Weimar. Utover i 1870-årene bygde hun opp en enestående pianistkarriere med en rekke konserter i de nordiske land. Overalt gjorde hun inntrykk med sitt klare, poetiske spill og sin sterke kunstnerpersonlighet. En kritiker sammenfattet det slik: «En vidunderlig forening av kvinnens ynde og mannens energi, hun er seig, utholdende, stålsatt som kunstnernatur.»

I 1875 ble Backer Grøndahl tilbudt en ledende stilling ved Peabody-konservatoriet i Baltimore i USA. Det takket hun nei til. Samme år giftet hun seg med sangeren og kordirigenten Olaus Andreas Grøndahl. De fikk fire barn, hvorav tre – Nils, Anders og Fridtjof – vokste opp. Hun fortsatte å undervise og gi konserter, samtidig fikk hun også tid til å komponere.

Backer Grøndahl virket i en tid da det spirte og grodde i norsk musikkliv, med Edvard Grieg og Johan Svendsen som de to store forgrunnsfigurene. Men det var et tungrodd musikkliv, uten offentlig støtte. Det krevdes pågangsmot og idealisme.

Frem til århundreskiftet drev hun en omfattende konsertvirksomhet rundt om i Skandinavia, der hun lot publikum få del i det fineste av det europeiske klaverrepertoaret. Sammen med blant andre pianistkollegaen Erika Nissen gjorde hun en storstilt innsats i oppbyggingen av et profesjonelt konsertliv her i landet. I 1889 og 1890 gav hun konserter i London og Birmingham med et vidtspennende program, blant annet Griegs klaverkonsert. Etter dette ble hun av Storbritannias skarpeste musikkritiker, forfatteren George Bernard Shaw, utropt til en av århundrets største klaverkunstnere. Ved verdensutstillingen i Paris 1889 gjorde hun også en innsats for Norge med sin lysende tolkning av Griegs konsert.

Han sørget for at hun ble engasjert som solist i A-moll-konserten under hans ledelse i London Philharmonic Society i mars 1889. Ved denne første turen til England ga hun flere solokonserter, medvirket i kammermusikk og var solist i Beethovens Keiser-konsert. Etter konsert i Kristiania i mai, var hun snart tilbake med nye konserter i England. Etter dette dro hun til Paris til den store norske konserten ved verdensutstillingen der hun med enorm suksess tolket Griegs A-moll-konsert. Etter invitasjoner ga hun våren 1890 syv konserter i London og Birmingham, også dette med stormende suksess.

Agathe Backer Grøndahl utstrålte autoritet, både på podiet og som pedagog. Som lærer var hun streng, men, som en elev sier, «med en vidunderlig evne til å holde arbeidslyst og mot vedlike». Etter at hun selv sluttet å opptre, så hun som sin fremste oppgave å føre sønnen Fridtjof frem til debut. Fridtjof Backer-Grøndahl bar således sin mors livsverk videre og ble en av våre betydeligste pianister.

Agathe Backer Grøndahl komponerte hele livet, fra hun var barn og til sitt siste leveår, som en motvekt mot hverdagens strev og tiltakende konsertnerver: «Der er ingen Glæde så stor som den at componere, skabe noget virkelig Skjønt», sier hun i et brev til sønnen Fridtjof.

Sangen og klaverstykket ble hennes viktigste uttrykksform. De ble tidlig satt på konsertprogrammene, både av henne selv og andre. En fremragende tolker av sangene hadde hun i Nina Grieg.

I ettertid er Agathe Backer Grøndahl kjent som skaperen av lyrisk-poetiske stemninger som Mot kveld (’Alle de duggvåte blomster’), Kløvereng, Serenade og Sommervise. Det er et bilde som likevel på langt nær rommer den uttrykksrikdom vi finner i hennes samlede produksjon, som for eksempel Sange ved Havet til tekster av Holger Drachmann, og sanger til tekster av Vilhelm Krag. Sangene spenner fra enkle visepregede melodier til komplekse resitativiske og deklamatoriske romanser.

I de stort anlagte, ofte virtuose klaveretydene plasserer hun seg i en Chopin/Liszt-tradisjon, ofte med maskulin kraft, dristighet og lidenskap.

I en tid da norske komponister bygde sine verk på det nasjonale, stod hun på mange måter for seg selv, og noe «norsk» tonefall finner vi sjelden i hennes komposisjoner. Hun stod frem med sin egen profil, med røtter først og fremst i den europeisk-romantiske tradisjon. Allerede de tidligste verkene viser at Schumann og Mendelssohn har vært hennes forbilder og inspirasjonskilder.

Hun var 59 år da hun døde i sitt hjem på Ormøya utenfor Kristiania. Da var hun på det nærmeste døv. Agathe Backer Grøndahl er gravlagt sammen med sin mann på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Backer Grøndahl ble innvalgt i Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm i 1875. I 1885 mottok hun ordenen Pro literis et arbitus, i 1886 ble hun æresmedlem av Kvartettforeningen og i 1889 livsvarig medlem av Det Norske Studentersamfund.

• Agathe Backer Grøndahl i Norsk biografisk leksikon
• Musikk i Norge
• piano

• MuGi: Agathe Backer Grøndahl (leksikonartikkel, engelsk)
• Europäische Instrumentalistinnendes 18. und 19. Jahrhunderts: Backer-Grøndahl, Agathe (tysk leksikon)

• Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, bind 3, 1999, 325-31, isbn 82-03-22402-4
• Dahm, Cecilie: Agathe Backer Grøndahl : komponisten og pianisten, 1998, isbn 82-560-1152-1
• Grinde, Nils: Norsk musikkhistorie, 4. Utgave. 1993.
• Hambro, Camilla: Det ulmer under overflaten. Agathe Backer Grøndahl (1847-1907). Genus, sjanger og norskhet. 2008
• Haselmann, Lena: Agathe Backer Grøndahl – von Norwegen nach Berlin. Professionelle Musikausbildung im 19. Jahrhundert, 2018, isbn 978-3-8309-8707-9
• Iverson, J.L.: Piano Music of Agathe Backer Grondahl, Greeley (Connecticut) 1993
• Sandvik, O.M.: Agathe og O. A. Grøndahl, 1847-1947, 1948
• Winter-Hjelm, O.: «Agathe Backer Grøndahl», i Nordisk Musik-Tidende nr. 1/1887