Arkitekt. Foreldre: Skipsmegler Johan Jacob Busch Meyer (1801–80) og Henriette Christiane Thrap (1812–83). Gift 20.5.1863 med Nielsine (“Sine”) Cecilie von Tangen (11.10.1835–4.7.1922), datter av kjøpmann Herman von Tangen (1805–76) og Henninge Dorothea (“Thea”) Dahl (f. 1810). Farfar til Johannes Thrap-Meyer (1898–1929).

Henrik Thrap-Meyer var blant Norges ledende arkitekter i annen halvdel av 1800-tallet. Han bør huskes for sitt engasjement for vern av Norges middelalderarkitektur og som arkitekt for en lang rekke betydelige bygg, blant annet kirker og skoler. Det mest markante verket hans er det monumentale leiegårdsanlegget Victoria Terrasse i Oslo.

Thrap-Meyer vokste opp i Bergen og var kontorist i seks år før han studerte arkitektur og ingeniørfag ved den polytekniske høyskolen i Hannover 1855–59 under professor C. W. Hase. Denne høyskolen var tidens mest populære blant norske ingeniør- og arkitektstudenter, og arkitektene som ble utdannet her, kom i sterk grad til å prege norsk arkitektur i annen halvdel av 1800-tallet. Thrap-Meyer fullførte utdannelsen sin ved den polytekniske høyskolen i Zürich 1859–60 under professor Gottfried Semper, en annen av tidens viktigste arkitekturteoretikere.

Utstyrt med solid utdannelse var Thrap-Meyer først vinteren 1860–61 lærer ved Bergens Tegneskole, før han 1861–64 var assistent hos Stadskonduktøren i Christiania. Fra 1861 ble han også engasjert til oppmålingsarbeid av Fortidsminneforeningen og fikk gjennom dette nært kjennskap til Norges gamle middelalderarkitektur. 1864 startet han eget arkitektkontor i Christiania, og i mange år var han blant landets ledende arkitekter. 1863–66 var han også lærer i bygningsklassen og i håndverksklassen ved Den kgl. Tegneskole.

Henrik Thrap-Meyer tilhørte en generasjon arkitekter som var sterkt interessert i eldre arkitektur, spesielt middelalderarkitektur. Som direksjonsmedlem i Fortidsminneforeningen 1874–99 var han sentral i arbeidet med bevaring av gammel norsk arkitektur, og han var medlem av de viktige bedømmelseskommisjonene for planer for gjenreising av nasjonalmonumentet Nidaros domkirke 1882 og 1895, samt medlem av bedømmelseskommisjonen for restaurering av Akershus slott 1897.

Thrap-Meyer var Kirkedepartementets bygningskonsulent gjennom mange år og fikk dermed i oppdrag å tegne mange skoler, kirker og andre offentlige bygninger. Flere av hans kirker er blant de viktigste og mest karakteristiske nygotiske kirkene i Norge på slutten av 1800-tallet. Gode eksempler er Onsøy kirke fra 1877 og Kristiansand domkirke fra 1880–85, begge oppført i pusset tegl. Blant trekirkene er Kirkelandet kirke i Kristiansund og kirkene i Grimstad og Lillesand de mest karakteristiske, med kombinasjon av elementer av sveitserstil og nygotikk.

1874 fikk Thrap-Meyer i oppdrag å tegne et monumentalt leiegårdsanlegg i Christiania, og det ble oppført 1881–90 som Victoria Terrasse med Ruseløkkbasarene under. Komplekset består av tre kvartaler med fire- og femetasjes leiegårder i pusset tegl, underlagt en enhetlig fasadedesign med kraftige linjer og kronet av tallrike kupler og tårnhjelmer. Under gaten foran komplekset var et basaranlegg i to etasjer i upusset tegl; det ble revet i 1960-årene. Victoria Terrasse viser Thrap-Meyers evne til å skape god monumentalarkitektur. Det er samtidig et sjeldent eksempel i Norge på et boliganlegg av europeisk format og uttrykte et ønske om å gjøre Christiania til en kosmopolitisk storby. Anlegget inneholdt store, luksuriøse leiligheter, men ble tidlig på 1900-tallet tatt i bruk til departementskontorer.

Henrik Thrap-Meyer var et aktivt samfunnsmedlem, blant annet som medstifter av Den Norske Håndverks- og Industriforening 1871 og Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening 1874. Han skrev også et stort antall artikler i aviser og tidsskrifter om arkitektur, fortidsminnevern og en rekke andre emner.

    Bygninger (et utvalg)

  • Victoria Terrasse med Ruseløkkbasarene, 1881–90
  • Onsøy kirke, 1877
  • Kristiansand domkirke, 1880–85
  • Kirkelandet kirke, Kristiansund, 1875–78 (brent 1940)
  • Grimstad kirke, 1877–81
  • Lillesand kirke, 1889
  • Se også verklister i NFL, bd. 5, 1901, s. 758–759, og i NKL, bd. 4, 1986, s. 229–230

    Trykt materiale (et utvalg)

  • Tegninger for Møbler og Udstyrsartikler (sm.m. P. Blix), hf. 1 (det eneste som utkom), Bergen 1872
  • Begravelse contra ligbrænding, bilag til TU nr. 24/1898
  • NFL, bd. 5, 1901
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • T. Indahl: Victoria Terrasse. Et borgerlig leiegårdsanlegg i Kristiania, mag.avh. UiO, 1980
  • S. Tschudi-Madsen: “Veien hjem. Norsk arkitektur 1870–1914”, i Norges kunsthistorie, bd. 5, 1981
  • T. Indahl: biografi i NKL, bd. 4, 1986