Kjærlighetens irrganger er det bærende motivet i romantrilogien Egoister. En høst i ungdommen (1927), Anakreons død (1928) og Over rimet vold (1929).
Hovedpersonen i den første romanen er den unge maleren Jens Bing. Han forelsker seg i ungpiken Dagny Linnaae, men kjærligheten kommer ikke til utfoldelse. De er «egoister» i den forstand at de har for mye «sjæl»; de er «bundet av sit eget inderste, som ikke kan være med». Thrap-Meyers livsudyktige og sensible figurer er ofte knyttet til høsten, som i alle hans bøker har en sterk symbolfunksjon. Han foretrekker høstens solskinn, for «det vilde ikke noget, korn skulde ikke modnes, intet skulde gro, den var likesom bare til for menneskenes sind denne oktobersol – overflødig rik, uborgerlig, et digt».
I Anakreons død skildrer Thrap-Meyer de høyere sirkler i Kristiania, hvor man lever for skjønnheten og kunsten. Hovedperson er kammerherre Wilhelm Linnaae, og romanen handler om hans kompliserte kjærlighet til en meget yngre kvinne. Han føler snart at han spiller rollen som den gamle Anakreon, som ifølge myten ble forgiftet av sin hetære, og som den franske maleren Honoré Daumier har laget en karikatur av. Men slik går det ikke; paret gifter seg rett før kammerherrens død. Anakreons død regnes for Thrap-Meyers hovedverk, og det hadde lenge status som en klassiker i norsk litteratur.
I Over rimet vold er Jens Bing igjen hovedperson. Han er blitt førti år, og romanen handler om hans erotiske og kunsteriske livskrise. Thrap-Meyer døde før romanen var ferdig. Manuskriptet ble bearbeidet av Sigurd Hoel og utkom posthumt 1929.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.