Kjøpmann. Foreldre: Kjøpmann Hilmar Meincke (1710–71) og Catharina Mølmann (1720–48). Gift 30.11.1772 med Louise Wiide (21.5.1746–16.4.1811), datter av tollforvalter, kammerråd Just Wiide (1695–1747) og Abel Margrethe Angell (1713–83). Søstersønn av Hans Ulrich Mølmann (1715–78); bror av Catharina Lysholm (1744–1815); svoger til Nicolai Frederik Krogh (1732–1801); morbror til Hilmar Meincke Krohg (1776–1851) og Broder Lysholm Krohg (1777–1861).

Grosserer Henrik Meincke grunnla handelshuset Meincke & Co. i Trondheim. Han og hans søstre tilhørte byens ledende forretningsstand, og han gav store summer til offentlig og privat virksomhet.

Den senere biskop Johan Nordal Brun var huslærer for Henrik og hans søsken i 1760-årene. Henrik var ellers opplært i farens handelshus og overtok dette ved farens død 1771. Aktiviteten dreide seg hovedsakelig om eksport av kobber, trelast og fisk.

Meincke var en av de største aksjonærene i Røros kobberverk. Under den nordamerikanske uavhengighetskrig i 1770-årene kom det færre utenlandske skip til Trondheim, og eksporten ble vanskeliggjort. En forordning av 18. mars 1776 tok sikte på å oppmuntre skipsbygging innenlands. To av de største handlende i Trondheim, Henrik Meincke og hans søster Catharina Lysholm, stod bak etableringen av Trondhjems Skibsværft.

Verftet ble satt i drift 1779 og bygde i løpet av årene frem til 1783 11 skip. Senere svingte aktiviteten noe, men det ble bygd mange skip der Henrik Meincke selv var reder, delvis alene, delvis sammen med søsteren (og senere hennes etterfølger Hans Knudtzon). Allerede 1780 eide Meincke og Catharina Lysholm 45 % av byens tonnasje, og omkring 1800 var han Trondheims største reder. Skipsrederiet var i utgangspunktet basert på frakt av egne varer, men ble etter hvert utviklet til en egen næringsgren. Mange av skipene seilte i langfart og var borte i årevis.

Henrik Meincke trådte ut av firmaet 1819. Sønnene Hilmar og Just var allerede medinnehavere og fortsatte firmaet sammen med Joh. Christian Wildhagen, som var opptatt som kompanjong. Handelshuset ble nedlagt 1829, da brødrene trakk seg tilbake for å drive sine jordeiendommer. Handelsbetjent Christian Ludvig Schreiner overtok firmaets interesser.

Meincke overtok gården Ilsviken etter faren og bygde gårdsanlegget videre ut. Her og på gårdene Havstein (som tilhørte søsteren Catharina) og Munkvoll (eid av søsteren Anna og hennes mann, generalveimester N. F Krogh) ble det anlagt hager og drevet utstrakt selskapelighet.

Henrik Meincke deltok i liten grad i offentlig styre og stell. 1774 søkte han om kongelig bevilling for å fritas for alle borgerlige ombud. Mot en avgift på 1000 riksdaler til bykassen ble det innvilget. Meincke var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1772. Som gave til selskapet kjøpte han biskop Gunnerus' store samling av dyr, planter og mineraler.

Da britiske krigsskip lå utenfor kysten 1807–08 og truet med angrep, satte general G. F. von Krogh i gang en innsamling for anskaffelse av kanonbåter til byens forsvar, og Meincke bidrog med store beløp. Ved pengeinnsamlingen til opprettelse av det norske universitet gav Meincke 3000 riksdaler. Firmaet ble ilignet 6900 riksdaler tvangsmessig innskudd til Norges Banks grunnfond. Meincke var også bidragsyter til det fond som dannet grunnlaget for Trondhjems Sparebanks opprettelse 1823.

  • K. Koren og J. Thiis (utg.): Trondhjems 900 aars Jubilæum. Katalog for den historiske Udstilling i Trondhjem 1897, Trondheim 1897
  • C. Thaulow: Personalhistorie for Trondhjems by og omegn, Trondheim 1919
  • O. J. Johansen: Trondhjem i svundne tider. En tusenårs vandring gjennem byen, Trondheim 1929
  • E. Thurn-Christensen: Die Familie Meincke, 1945
  • B. Sogner: Kjøpstad og stiftsstad 1537–1807, bd. 2 av Trondheim bys historie, Trondheim 1962
  • S. Supphellen: Innvandrernes by, bd. 2 av Trondheims historie 997–1997, 1997
  • K. Mykland: Fra Søgaden til Strandgaten, bd. 3 av Trondheims historie 997–1997, 1997
  • I. Bull: De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet. Slekt, hushold og forretning, Trondheim 1998
  • Akvarell (miniatyr) av ukjent kunstner, u.å.; p.e
  • Sølvstifttegning (miniatyr) av ukjent kunstner; p.e.; gjengitt i Sogner 1962 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 471
  • Silhuett av B. L. Krohg, u.å.; p.e