Forfatter og bispinne. Foreldre: Amtmann, generalkrigskommissær Nils Andreas Vibe (1759–1814) og Margery Kierulff (1775–1852). Gift 1) 9.4.1829 med ekspedisjonssekretær Christian Frederik Glückstad (7.10.1803–17.10.1838), sønn av rådmann Michael Glückstad (1758–1843) og Sara Martine Lovise Thaulow; 2) 23.3.1854 med biskop Knud Gislesen (29.12.1801–20.5.1860; se NBL1, bd. 4), sønn av kirkesanger Gisle Knudsen (1771–1852) og Marie Pedersdatter (død 1848). Søster av Ludvig Vibe (1803–81); svigerinne til Heinrich Arnold Thaulow (1808–94).

Henriette Gislesen er kjent som forfatter og oversetter av en rekke religiøse skrifter. Ikke minst forbindes hennes navn med boken En Moders veiledende Ord til sin Datter, som ble utgitt anonymt 1843, og som i løpet av de neste 40 årene kom ut i seks opplag. Hun satte også varige spor etter seg som stifter av misjonskvinneforeninger og som bispinne i Tromsø 1856–59.

Henriette Gislesen ble født i Bergen som nummer seks i en søskenflokk på 8, men vokste opp i Christiania, i et kultivert borgerlig miljø. Faren døde da hun var fem år gammel, og hun kom i huset til familievennen general Benoni Aubert, som var gift med en kusine av moren. Her fikk hun et godt hjem og en oppdragelse verdig en ung kvinne av tidens borgerskap. 1829 giftet hun seg med sin tremenning Christian Frederik Glückstad. Ekteskapet var lykkelig, men barnløst, og de tok til seg en brordatter av henne. Bare 29 år gammel mistet Henriette Gislesen sin mann. Dette kastet henne inn i en krise som førte henne fra religiøs likegyldighet til en personlig kristen tro. Hun leste kjente teologer som Mynster og Schleiermacher. Men først da hun begynte å lese i Bibelen, fant hun det lyset over livet som hun søkte. I boken Erindringer om det betydningsfuldeste Aar af mit Liv har hun skildret denne prosessen.

Omvendelsen forløste forfatteren i henne. Fra 1843 og frem til sin død utgav hun en rekke oppbyggelige skrifter, både egne og oversatte. Som de fleste kvinnelige forfattere i sin samtid skrev hun anonymt og i begynnelsen uten tanke på offentliggjøring. Foruten oppbyggelse og erindringer skrev hun også dikt og fortellinger som ble publisert i aviser og blader. Hennes første bok, En Moders veiledende Ord til sin Datter, ble skrevet til datteren Christiane og utgitt etter oppfordring. Den ble oversatt og kom ut i flere opplag både på dansk, tysk og engelsk. Selv om hun i sine senere utgivelser brukte forfatternavnet “Forfatterinden til En Moders veiledende Ord til sin Datter”, ble forfatterens identitet likevel kjent, og hun skrev etter hvert med sikte på utgivelse. Mange av hennes skrifter kom i flere opplag, også etter hennes død, og nådde vidt utover landet. Hennes arbeider vitner om en begavet, klok, kunnskapsrik og samtidsorientert kvinne med sterk trang til å trenge til bunns i dype og vanskelige spørsmål. Hun hadde en klar fremstillingsform og betydelig teologisk kunnskap.

Som ung enke slo Henriette Glückstad seg ned i Eiker ved Drammen, hvor hun bodde 1844–53. 1851 besøkte presten Andreas Hauge, sønn av Hans Nielsen Hauge, stedet i egenskap av sekretær for Det Norske Misjonsselskap. Han vekket hennes misjonsinteresse, og hun stiftet snart en misjonskvinneforening på Eiker. I brev og samtaler oppfordret hun til misjonsarbeid og ble årsak til mange misjonskvinneforeninger på Østlandet og i Tromsø-området. Hennes skrifter Den kvindelige Virksomhed for Missionen og Missionsbog, oversat til Brug i Missionstimer, fikk stor utbredelse i misjonskretser.

Ved siden av prestekonen Gustava Kielland var Henriette Gislesen den som fikk størst betydning for misjonsinteressens utbredelse blant kvinner i 1850-årene. Hennes foreningsideal var et annet enn Gustava Kiellands praktisk arbeidende misjonskvinneforeninger. Henriette Gislesen la større vekt på det oppbyggelige aspektet ved foreningsvirksomheten med bønn, åndelig samtale og andakt som det viktigste. Dette var mer i pakt med hennes fromme, noe innadvendte natur og borgerlige oppdragelse. En kvinneforening skulle etter hennes syn virke i det stille, i hjemmet, og unngå benevnelser som ordfører, kasserer og sekretær.

1854 giftet hun seg med Knud Gislesen, som var prest i Asker og Gjerpen før han 1856 ble biskop i Tromsø. Henriette Gislesen var en aktiv prestefrue, alltid i virksomhet for misjonens sak. Som bispinne fulgte hun sin mann på visitasreiser. Da samlet hun kvinnene om seg til samtale og veiledning. 1857, rett etter at bispeparet hadde kommet til Tromsø, utgav hun skriftet Bekjendelse og Vidnesbyrd i Anledning af Splittelsen i Kirken. Dette ble til god hjelp i den meget vanskelige situasjonen den lammerske vekkelsesbevegelsen hadde skapt i Tromsø. Med sitt vinnende vesen og sin kloke fremferd, vant hun stor respekt blant befolkningen, og sorgen var stor da hun døde etter et kort sykeleie. I åtte dager var byen sørgekledd, og folk gråt åpenlyst i gatene fordi “bispinnen” var gått bort.

  • En Moders veiledende Ord til sin Datter, 1843
  • Helligaftenerne. Bibelske Samtaler imellem En Moder og hendes Børn, 1850
  • Den kvindelige Virksomhed for Missionen. Et Afskedsord til Søstre, 1853
  • Kirken i Huset eller noget om Huusandagt, og Christelig Underviisning om Bønnen, 1854
  • Psalmer til Morgen- og Aftenandagt samlede til Brug for Kirken i Huset, 1855
  • Bekjendelse og Vidnesbyrd i Anledning af Splittelsen i Kirken, 1857
  • Missionsbog, oversat til Brug i Missionstimer, Tromsø 1859
  • Erindringer fra det betydningsfuldeste Aar af mit Liv, 1861 (posthumt)
  • En Moders veiledende Ord til sin Datter (se ovenfor)
  • B. Gjør: Bispinde Henriette Gislesens Breve i Udvalg,1885
  • H. Dons: Den kristne kvinne og hedningemisjonen,1925
  • A. Olsen: biografi i NBL1,bd. 4, 1929
  • J. Nome: Det Norske Misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv,bd. 1, Stavanger 1943
  • C. T. Ebbell: På fremmarsj. Bolette Gjør, misjonsvennen, 1946, s. 68–80
  • E. Molland: Norges kirkehistorie i det 19. århundre,bd. 1, 1979
  • E. Aasen: Kvinners spor i skrift,1986

    Fotografiske portretter

  • Portrett i C. T. Ebbell (se ovenfor), s. 69
  • Portrett i B. Gjør (se ovenfor)
  • Portrett i J. Nome (se ovenfor), s. 94; original hos Det Norske Misjonsselskaps historiske arkiver, Stavanger