Faktaboks

Gustava Kielland

Susanna Sophie Catharina Gustava Kielland, født Blom

Født
6. mars 1800, Kongsberg
Død
28. februar 1889, Skien
Virke
Misjonskvinne og forfatter
Familie

Foreldre: Tollkasserer Gustavus Blom (1758–1812) og Karen Petronelle Stoltenberg (1765–1837).

Gift 21.5.1824 med sogneprest Gabriel Kirsebom Kielland (1796–1854).

Farmor til Nils Vogt Kielland (1862–1933) og Eugenia Kielland (1878–1969); kusine av Gustav Peter Blom (1785–1869); svigermor til Andreas Hauge (1815–1892).

Gustava Kielland

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Gustava Kielland
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Gustava Kielland var en norsk misjonskvinne og forfatter. Sammen med bondekvinner i Lyngdal stiftet Kielland i 1844 den første kvinneforeningen for ytremisjonen. Snart etter fikk hun kvinneforeninger i gang i flere andre bygder. Hun kalles «kvinneforeningenes mor» fordi hennes forening av 1844 ble modell og forbilde for det som var Norges første og største kvinnebevegelse, misjonskvinneforeningsbevegelsen.

Kielland skrev en del dikt, blant annet de kjente Liden Ekorn sad og O Jul med din Glæde. Som gammel og blind dikterte hun Erindringer fra mit Liv (1882).

Hun var gift med Gabriel Kirsebom Kielland og farmor til blant andre litteraturkritikeren Eugenia Marie Kielland.

Oppvekst

Gustava Blom, som hun opprinnelig het, vokste opp i de turbulente omstillingstidene i kjølvannet av den franske revolusjon og napoleonskrigene. Hun ble født inn i dannede kretser, som den yngste av tre søsken, og vokste opp dels på Kongsberg, dels i Stavanger. Da faren døde i 1812, flyttet hun og moren til Drammen, der hun tilbrakte ungdomstiden.

Prestekone

Hun ble kristelig vakt gjennom barndomsvennen Gabriel Kielland, som hun giftet seg med i 1824. De flyttet umiddelbart til Finnøy utenfor Stavanger, der han tok fatt som prest og hun på sitt arbeid som prestekone. Det var krevende å skulle bestyre en prestegård, ikke minst for en ung kvinne uten erfaring med landhusholdning.

Imidlertid viste Gustava Kielland seg som en dyktig administrator og organisator. I tillegg til å håndtere den husholdningsmessige delen av prestegårdsdriften drev hun folkeopplysning, undervisning og sosialt arbeid, blant annet ved å ta til seg fosterbarn og hjelpe nødstilte. Da Gabriel Kielland i 1837 ble utnevnt til sogneprest i Lyngdal, flyttet de med en husstand på 20 personer, derav 7 egne barn. Til sammen fødte hun 9 barn, hvorav 8 levde opp. I 1854 ble Gustava Kielland enke og måtte flytte ut av prestegården. Deretter bodde hun hos barna sine til hun døde i 1889.

Forfatter

Gustava Kielland var en rikt og allsidig utrustet personlighet med et lyst, livlig temperament. Hun fylte hjemmet med musikk, leste skjønnlitteratur og internasjonale misjonsblader, behersket flere språk, førte en utstrakt korrespondanse og skrev dikt. Som gammel og blind dikterte hun sin selvbiografi, som utkom første gang i 1882. Dette er et levende og betydningsfullt kvinne-, kirke- og kulturhistorisk dokument.

Misjonskvinne

Gabriel og Gustava Kielland tilhørte kretsen av Brødrevenner, en kristen gruppe som var sterkt interessert i misjon. Denne interessen preget også hjemmet deres. Han stod sentralt før og under opprettelsen av Det Norske Misjonsselskap (NMS) i 1842. To av Misjonsselskapets første misjonærer ble rekruttert fra miljøet rundt ekteparet Kielland i Lyngdal, og svigersønnen Andreas Hauge ble ansatt som den første sekretær i NMS (1849).

Misjonskvinneforeningen

Kiellands samfunnsmessige livsverk bestod i at hun leverte det viktigste bidraget til å danne og organisere den første og største av de folkelige kvinnebevegelser i Norge, misjonskvinneforeningsbevegelsen. Impulsen fikk hun etter alt å dømme under Misjonsselskapets andre generalforsamling i 1844, der man etter utenlandsk forbilde oppfordret kvinner til å danne arbeidsforeninger for misjonens sak.

Historisk sett var Kiellands «Qvinde-Forening» den fjerde i rekken; lignende foreninger fantes i Christiania (1839), Drammen (1840) og Trondheim (1843). I sin erindringsbok har Gustava Kielland gitt en livfull skildring av et kvinneforeningsmøte, som var et heldags arbeidsmøte. I tillegg fungerte foreningsmøtene opplysende og oppbyggende, de skapte samhold, og de bygde ned sosiale skiller.

I 1845 skrev Kielland om Lyngdal-foreningens arbeid i Maanedsskrift for Missionsvenner. Artikkelen utløste en strømning som lå latent i tiden og ble startskuddet til en landsomfattende og livskraftig bevegelse, som i 1904 talte 3500 foreninger.

Da Kielland stiftet sin forening, var et selvstendig organisert kvinneinitiativ i høyeste grad kontroversielt. Men bevegelsen utviklet seg til å bli et samlingssted for kvinner i alle aldre, fra alle samfunnslag, i by og bygd. Det religiøse veldedighetsarbeid som denne bevegelsen initierte, regnes som en av røttene til moderne feminisme.

Utgivelser

  • Erindringer fra mit Liv (med et tillegg med hennes dikt: Hjerteblade. Et Udtog af mine Smaadigte), 1882
  • artikkel i Maanedsskrift for Missionsvenner, november 1845
  • deler av boken gjengitt i Skilling-Magazin 1884–1885

Ikke-publisert materiale

  • Brev i arkiv ved Lyngdal Misjonsmuseum, Lyngdal
  • Brev i Det Norske Misjonsselskaps arkiv, Stavanger

Kunstneriske portretter

  • Plakett med portrett av ekteparet Kielland av Jo Piene og Bjarne Storm, 1940; på minnestein ved Lyngdal prestegård

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kielland, Gustava (1882): Erindringer fra mit Liv
  • Kielland, Axel (1897): Familien Kielland
  • Kielland, Hjalmar Christian (1922): En gammel prests efterladte papirer: Breve fra og til Gabriel Kirsebom Kielland, sogneprest til Lyngdal
  • Olsen, A. (1936): biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 7
  • Ekeland, T. B. (1940): Sæden som bar hundre fold: Gustava Kielland og hennes livsverk, Stavanger
  • Nome, John (1943): Det Norske Misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv, bind 1, Stavanger
  • Svennevik, Hjalmar og Wåskeland, E. M. (1946): Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom hundre år, Flekkefjord
  • Molland, Einar (1979): Norges kirkehistorie i det 19. århundre
  • Aasen, Elisabeth (1986): Kvinners spor i skrift
  • Hareide, Jorunn (1999): Skrivefryd og penneskrekk: Selvfremstilling og skriveproblematikk hos norske 1800-talls forfatterinner
  • Norseth, Kristin: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Faktaboks

Gustava Kielland
Historisk befolkningsregister-ID
pf01053278005525

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg