Genealog. Foreldre: Overlærer Peter Andreas Ravn Sollied (1869–1955) og Margrethe Falkenberg (f. 1875). Gift 19.12.1936 i Berlin med Märta Yvonne Marie Louise Lind af Hageby (30.3.1913–), datter av oberst Ernst August Ludvig Lind af Hageby (1874–1950) og Agnes Maria Sophia Carlström (1884–1969). Brorsønn av Olaf Gustav Sollied (1863–1945; se NBL1, bd. 14).

Henning Sollied var en dyktig genealog, og til tross for at han døde bare 38 år gammel, står hans arbeider som banebrytende innenfor norsk genealogisk forskning.

Sollied vokste opp i et miljø som var preget av farens og onkelens store interesse for historie og genealogi, og han bestemte seg tidlig i livet for å satse på slektsforskning. Han tok examen artium ved Hallings skole i Kristiania 1924. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1929. 1931 gikk han inn i utenrikstjenesten. Han gjennomgikk Utenriksdepartementets aspirantutdannelse og ble deretter ansatt som sekretær i Utenriksdepartementet og tjenestegjorde ved en rekke internasjonale møter og kongresser. 1935 fikk han stillingen som legasjonssekretær i Berlin og opplevde her Nazi-Tyskland på nært hold. Sollied hadde ingen privat formue, noe som til dels var nødvendig for å arbeide som norsk diplomat, og han sluttet i tjenesten 1938. Deretter livnærte han seg som forretningsmann i Oslo.

Sollied startet tidlig som genealog og viet mye tid til studiet av adelsætter. Blant annet sørget han for at en rekke mindre påaktede middelalderslekter ble trukket frem i lyset, og han ryddet opp i det kaoset som tidligere granskere til dels hadde etterlatt seg. Sollieds arbeider er preget av streng kildekritisk metode og viser en omfattende kombinasjonsevne. Ikke alle kombinasjonene har vært holdbare over tid, noe Sollied selv også var innforstått med, men hans skrifter vitner om solid og vel dokumentert arbeid. At noen av resultatene er omstridt underkjenner ikke det faktum at han gjorde et pionerarbeid som senere forskere har bygd på.

I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skrev Sollied svært gode og grundige anmeldelser av genealogisk litteratur. Anmeldelsene er blitt kritisert for hardhendt behandling av den store mengden dårlig kildebelagt litteratur som er skrevet. Imidlertid er det ikke vanskelig for genealoger å enes om at mye av det som er skrevet, er av en slik karakter at det knapt fortjener skånsom omtale.

Sollieds første publiserte arbeid er en slektshistorie som omhandler godseierslekten på Losna i Sogn. Denne skrev han sammen med sin far, og den utkom 1927. Deretter kom verket Gamle ætter i Sogn, og Sollied skrev senere mye for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Han arbeidet med Ænesætten og slektene Benkestok, Blix, Bolt, Bratt, Carlheim, Dall, Darre, Frang, Galtung, “Gyldenløve”, “Gyldenaar”, Heiberg, Hummer, Haar, Haard, Kruckow, Munk, “Rømer” og Schierven. Ellers arbeidet han med slektskretsen omkring gården Hovin i Fåberg og skrev om hollendere i Bergen på 1600-tallet. Han skrev også et større verk om slekten Heyerdahl. Noen av verkene ble utgitt av hans far etter hans død.

Av mer generell karakter er hans artikkel i festskriftet til S. H. Finne-Grønn, Norsk slektsforskning i senere tid, hvor han tok for seg statusen for slektsforskningen på det tidspunktet. Sollied skrev også om gårder i Aker og deres eiere. Dette verket ble publisert av hans far 1947. Ellers fantes det blant hans etterlatte papirer en artikkel om det norske “kongehorn” i det danske Nationalmuseum, som ble trykt 1953.

Sollied var mangeårig styremedlem i Norsk Slektshistorisk Forening, og han ble sterkt savnet av foreningen etter sin død. Hans far sørget for at hans etterlatte papirer ble deponert sammen med hans egne, som et privatarkiv i Riksarkivet. Samlingen har dermed vært til nytte og glede for en rekke forskere i ettertid.

Henning Sollied oppholdt seg nær ulykkesstedet under eksplosjonsulykken på Filipstad i Oslo 1943, og han ble sterkt skadet. Skadene viste seg å ha alvorlige langtidsvirkninger, og han døde av disse to år senere.

    Et utvalg

  • Losna-ætten (sm.m. P. A. R. Sollied), 1927
  • Gamle ætter i Sogn, 1928
  • Ænes'ætten og Galtung'erne, i NST, bd. 2, 1930, s. 153–166
  • Blix'erne av Jemtland. En norsk-svensk storslegt, i NST, bd. 3, 1931, s. 61–103
  • Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok, i NST, bd. 4, 1932, s. 274–300
  • Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen. 1. Brattog 2. Slektskretsen omkring gården Hovin i Fåberg, i NST, bd. 6, 1937, s. 55–60 og 145–150
  • Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. I. Rømer – Gyldenløve, ibid., 1938, s. 245–279
  • Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. II. Bolt, i NST, bd. 7, 1939–40, s. 26–64, 201–210 og 289–309
  • Slekten Heyerdahl, 1940
  • Anmerkninger [Annalistiske optegnelser. Optegnelser vedrørende hollænder-kolonien i Bergen på 1600-tallet], i NST, bd. 9, 1943, s. 139–146
  • Nogen oplysninger om Schierven-slekten fra Lardal og dens forfedre, ibid., s. 111–131
  • Slekten Heiberg. Nogen oplysninger om dens oprinnelse og eldste slektledd, ibid., s. 169–201 og 349–357
  • Nogen problemer omkring slektene Hummer, Haard og 'Gyldenaar', ibid., s. 293–320
  • Norsk slektsforskning i senere tid, i Ætt og by, festskrift til S. H. Finne-Grønn, 1944
  • En norsk gren av de Vinranke-Munk'er (sm.m. P. R. Sollied), i NST, bd. 10, 1946, s. 248–254
  • Akersgårder. Hovedbølenes eierrekker, 1947
  • Det norske 'kongehorn' i det danske Nationalmuseum. Av Henning Sollieds etterlatte papirer, i NST, bd. 14, 1953, s. 101–105

    Etterlatt materiale

  • Privatarkiv nr. 214, RA
  • Stud. 1924, 1950
  • S. H. Finne-Grønn: nekrolog i NST, bd. 10, 1946, s. 197f.
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 14, 1962