Peter Sollied var en fremstående kjemiker, overlærer ved Oslo tekniske skole og en dyktig industri- og personalhistoriker.
Han ble født i Bergen, men flyttet allerede 1874 til Trondheim, hvor faren var forvalter ved Rotvold asyl. 1888 tok han examen artium ved Trondheim katedralskole. 1891 ble han kjemiingeniør fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Senere hadde han flere studieopphold i Danmark, Tyskland, Østerrike, Sveits og Storbritannia.
Sollied var 1891–94 driftsassistent ved Norsk Fiskemel Co.s fabrikk i Vardø. Fra 1894 var han assistent ved Den høiere landbrugsskole i Ås og fra 1896 ved Universitetets fysiologiske institutt. Han fungerte også som lærer i kjemi ved telegrafistutdanningen. 1897–98 var han assistent ved Agriculturchemische Versuchstation i Münster, Tyskland. Deretter ble han tilsatt som assistent ved Norges landbrugshøiskole og var også senere sensor i kjemi der.
Fra 1906 var Sollied overlærer og bestyrer av det kjemiske laboratorium ved Bergens tekniske (fra 1912 mellomtekniske) skole. Han var fungerende direktør for skolen 1907–08 og var fra 1912 også lærer ved Bergens Handelsgymnasium. Mens han bodde i Bergen, fungerte han som politi- og rettskjemiker og kjemisk sakkyndig i straffesaker, og han ble benyttet som kjemikonsulent av flere bedrifter i området.
1918–21 var Sollied direktør for Statens Fettdirektorat med ansvar for fordeling av matfett i landet. Som leder av fettforsyningen oppdaget han at det var lagret store mengder fettstoffer i Norge, og disse ble på Sollieds initiativ solgt til Tyskland med svært god fortjeneste for staten. Han ble 1919 tilsatt som overlærer ved Trondhjems tekniske skole, men tiltrådte ikke denne stillingen. I stedet ble han 1921 overlærer ved Kristiania tekniske skole, en stilling han innehadde til 1939. Som kjemiker skrev Sollied en rekke avhandlinger, bl.a. om produksjon av whisky, noe han forgjeves forsøkte å få norske brennerier til å begynne med.
Sollied var reserveoffiser og ble 1889 vernepliktig sekondløytnant. Han ble premierløytnant 1896 og kaptein 1904. Dette medførte at han 1914 var utkalt til nøytralitetstjeneste ved Bergen. Han var medstifter av og første formann i Vernepliktige Offiserers Forening, hvor han senere ble æresmedlem og mottok foreningens hederstegn i gull.
Fra 1908 var han medlem av Den tekniske voldgiftsrett for Vestlandet. 1918–21 satt han i Statens fettråd, 1920–26 var han medlem av Statens prisråd. Han var medlem av byggekomiteen for Handelshøyskolen og formann i den departementale komiteen som utarbeidet felles kjemiske analysemodeller. Han satt også i forstanderskapet for Statens teknologiske institutt.
Sollied var redaktør i Tidsskrift for Kemi og Bergvidenskab, fagredaktør i Teknisk Ukeblad og 1937–46 redaktør av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Han var også en innsiktsfull medarbeider i første utgave av Norsk biografisk leksikon.
Sollied var styremedlem i Bergens Museum, og han var 1902 medstifter av Det norske myrselskap. Vinteren 1891–92 foretok han en to måneder lang reise over Finnmarksvidda.
Sollied skrev svært mye og gav ut en lang rekke avhandlinger om kjemi, teknikk, industri- og slektshistorie i norske og utenlandske tidsskrifter. Han fikk tidlig interesse for slektshistorie, en interesse han delte med sin bror, Olaf Gustav Sollied. Han var dessuten meget interessert i forholdet mellom Grønland og Norge og utarbeidet 1932 en historisk betenkning om spørsmålet, som ble brukt for Haag-domstolen da Danmark anla sak mot Norge der.
Av personalhistorisk betydning er Sollieds mange skrifter, som først og fremst ble publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Dessuten supplerte og utgav han sønnens etterlatte verk Akersgårder. Sollied var en samvittighetsfull og kunnskapsrik forsker, og mange av hans verker har varig verdi.