Industrileder. Foreldre: Fabrikkeier, lensmann og stortingsmann Ole Mustad (1810–84) og Anne Marie Schikkelstad (1816–90). Gift 1) 14.10.1869 i Kristiansund med Clara Laurentse Marie Henriette Hovind (8.9.1848–3.12.1871), datter av overtollbetjent Ole Larsen Hovind (1811–83) og Bertha Katharine Sørensen; 2) 3.9.1872 i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (2.2.1844–24.9.1922), datter av sogneprest Halvor Christian Heyerdahl (1801–78) og Birgine Matthea Frederichsen (1808–etter 1865).

Hans Mustad gjorde det privateide firmaet O. Mustad & Søn til samtidens største norske industriforetak og må regnes som en av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom tidene. Tradisjonelle jernvarer var det viktigste produktområdet, men Mustad forstod å skape nye og mer effektive produkter gjennom til dels geniale oppfinnelser eller ved nykonstruerte maskiner for masseproduksjon av kvalitetsprodukter. Størst suksess ble oppnådd med maskinproduserte fiskekroker som erobret verdensmarkedet. Også med sine maskinproduserte hestesko og hesteskosøm vant han en sterk posisjon på markedene ute. Mustad gikk dessuten besluttsomt inn i margarinproduksjonen fra 1889, et drøyt tiår etter at man begynte å fremstille margarin i Norge.

Mustad var eldste sønn av Ole H. Mustad, som fra 1836 hadde utviklet familiebedriften til en betydningsfull fabrikkindustri. Hans Mustad begynte i firmaet 1857, ble medeier 1874 – i O. Mustad & Søn – og eneinnehaver ved farens død 1884. Især etter 1874 kom det kraft og fart i firmaets utvikling og vekst. Sollerud i Aker ble nå hovedarenaen, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. Brekke bruk ved Kjelsås ble kjøpt 1884 for å reise fabrikk for hesteskosøm og spiker. Den viktigste nyskapning kom 1877–78 med fabrikasjon av fiskekroker i et eget, sterkt bevoktet anlegg på Brusveen i Vardal. Den selvlærte sambygding Mathias Topp (1849–1930), som Mustad hadde knyttet til bedriften, konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker av ypperlig kvalitet, som ble en internasjonal fulltreffer. Mustad ble et av Norges første store merkevarenavn, og firmaet fikk et gjennombrudd som industriell ferdigvareprodusent på verdensmarkedet.

Proteksjonismens fremgang omkring 1900 tvang Mustad til å bygge egne fabrikker utenlands for å opprettholde og øke salget. Først kom en hesteskosømfabrikk ved Rouen i Frankrike 1890, dernest spiker-, søm- og margarinfabrikker i Dalsland i Sverige 1897 (med hovedkontor i Göteborg), sømfabrikk i Spania 1907, ved Hamburg 1909, i Böhmen og i Bristol (Storbritannia) 1911 og deretter fabrikker i Italia, Romania, Østerrike osv. Før bilismens inntog var Mustad en av verdens største produsenter av hesteskosøm. Fiskekrokene ble imidlertid den viktige og varige gullgruven.

I tiden 1884–1905/18 styrte Mustad firmaet eneveldig og med fremragende dyktighet. Han passet på alt “som en smed” og brukte all sin energi og tid på virksomheten. Hjemstavnskjær var han til Vardal, der slekten hadde holdt til siden 1500-tallet. Noen mesen eller stor donator ble han ikke, men en ruvende personlighet var han, høyt verdsatt av dem som kjente ham. Han ønsket ikke blest rundt seg og lot seg ikke lokke til storaktighet. Han mistet aldri besinnelsen verken i kriser eller under sterk medgang. I det ytre var han tett og lavbygd med et glattraket, renskåret ansikt. Han hadde beskjeden formell utdannelse og ansatte nesten aldri høyt utdannede personer, men rekrutterte helst selvlærte ihuga sambygdinger. Han gav få opplysninger fra seg og brukte bl.a. egne selgere som reiste jorden rundt. Han hadde én svakhet – det at han ikke maktet å peke ut en enhetlig ledelse av bedriften etter seg. Hans sønner greide ikke å samarbeide.

Mustad ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1901 og fikk kommandørkorset 1910. Han var æresmedlem av Norsk Skogselskap.

Ved sin død 1918 var Hans Mustad Norges største fabrikkeier. Firmaet sysselsatte over 2000 personer i Norge. Allerede 1905 var hans fem sønner blitt medeiere. To av dem var ingeniørutdannet, mens de tre andre hadde handelsutdannelse. En av sønnene var oppfinner av en hestesko- og sømmaskin og ledet fabrikken i Frankrike, en annen ledet hovedkontoret i Göteborg, mens en tredje styrte fiskekrokfabrikken på Brusveen. Sønnene tok opp produksjon også av nye metallvareprodukter, som binders, glidelåser, tegnestifter, fiskefluer, isbor, elektriske destruksjonsovner m.m. Først 1959 trådte de tre gjenlevende brødrene ut av firmaet som eiere, og 1970 ble det gjort om til aksjeselskap. I dag er O. Mustad & Søn A/S langt mindre enn i storhetstiden, med ca. 400 ansatte her i landet. Utenfor Norge, især i Asia, sysselsettes 700–800 personer.

  • HEH, flere utg.
  • A. Schou: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • Delphin Amundsen, 1947
  • A. Durban: “Hans Mustad”, i Farmand nr. 21/1976
  • H. J. Hurum: Med allverden på kroken. Fiskekrokens kulturhistorie og O. Mustad & Søns verdenshistorie, 1976
  • O. Wicken: Mustad gjennom 150 år 1832–1982, 1982

    Kunstneriske portretter

  • Tegning (hode) av Erik Werenskiold, 1915; gjengitt i L. Østby: Erik Werenskiold, 1977, s. 257
  • Tegning (halvfigur) av Erik Werenskiold, u.å.; gjengitt i GSL, bd. 4, 1972, sp. 917
  • Byste (bronse) av Gustav Vigeland, 1916; på Mustads gravsted, Gjøvik kirkegård
  • Byste (marmor) av Gustav Vigeland, 1916; p.e
  • Statue (granitt, helfigur) av Per Hurum, 1953; Gjøvik