Faktaboks

Ole Mustad
Ole Hovelsen Mustad
Født
12. mars 1810, Øvre Mustad i Vardal (nå Gjøvik), Oppland
Død
24. februar 1884, Brusveen i Vardal (nå Gjøvik)
Virke
Fabrikkeier, lensmann og stortingsmann
Familie
Foreldre: Gårdbruker Haavel Eriksen Kaas (1784–1849) og Kari Tollefsdatter Mustad f. Bjørnstad (f. 1782). Gift med Anne Marie Schikkelstad (1816–90), datter av gårdbruker, fabrikkeier og stortingsmann Hans Hansen Schikkelstad (1789–1843) og Marthe Gulbrandsdatter Etnestrand (1794–etter 1875). Far til Hans Mustad (1837–1918).

Ole Mustad var en virkelysten, evnerik og allsidig industrimann og samfunnsborger. Han utviklet en lokal industribedrift til en betydelig og geografisk vidtfavnende virksomhet. Under hans sønn skulle den bli et av Norges største industriforetak med fabrikkanlegg i en rekke land. Han representerte Kristians amt på Stortinget 1854.

Mustads far, som opprinnelig kom fra Ringsaker på den andre siden av Mjøsa, hadde giftet seg med enken på en av Mustad-gårdene i Vardal, og der vokste Ole opp. Han startet sin løpebane som lensmann i Vardal bare 24 år gammel, og den stillingen beholdt han helt til 1857. Etter giftermålet med Anne Marie Schikkelstad bosatte han seg 1836 på Brusveen, der svigerfaren drev Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik, som han hadde grunnlagt sammen med Ole Hun ved Hunselva 1832. Schikkelstad hadde også en tid vært medforpakter av Gjøvik glassverk. Mustad overtok spikerfabrikken allerede 1836, og det ble han som skapte grunnlaget for industrieventyret Mustad.

I det ytre trådte Mustad i sin svigerfar Hans Schikkelstads fotspor. Begge ble kommunepolitikere, stortingsrepresentanter og industridrivende. Begge bosatte seg på ektefellens bosted. Tiltaket med å starte et spikerverk og ståltrådtrekkeri tidlig i 1830-årene langt ute på landet var djervt og vakte oppsikt. Det skjedde før verkstedindustrien begynte å reise seg i løpet av 1840-årene og senere i de større byene og forut for innføringen av det kommunale selvstyre 1837. Kanskje spilte tradisjonen med dyktige og selvstendige bygdesmeder inn. De var vant til å påta seg krevende oppgaver og å løse dem. I tillegg hadde Gjøvik glassverk, opprettet 1804 av tyskeren Caspar Kauffeldt, gitt mange unge menn i distriktet praktisk industrierfaring og mot til å begynne selv.

Mustad ble eneeier ved sin svigerfars død 1843 og ofret seg helt for fabrikken fra 1857, da han sluttet som lensmann. 1841 ble det reist en egen spikerfabrikk, 1869 en kardefabrikk, 1870 et mekanisk verksted og 1871 en hekte- og hårnålfabrikk, og 1872 anla Mustad en øksefabrikk i Åmot i Østerdalen. I begynnelsen av 1870-årene ble det ervervet tomteareal på Sollerud ved Lysakerelva utenfor Christiania. Mustad var uredd og ekspansiv med en våken sans for hjemmemarkedets voksende behov. Men finansieringen skapte problemer, og tallet på sysselsatte var til å begynne med beskjedent.

Oppbyggingen av Mustad-bedriften frem til 1874, da sønnen Hans ble opptatt som medeier i firmaet, gikk langsomt, men sikkert. Deretter, og særlig etter seniors død, skjedde veksten eksplosivt. Det bidrog til å sette grunnleggeren i skyggen av sønnen. Det ble hans to sønner, Hans og Kristian Mauritz, og deres etterkommere som gjorde Mustad-navnet mest kjent og aktet i samfunnet.

Kilder og litteratur

  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • T. Lauvdal: Vardal bygdebok, bd. 1–4, Vardal 1930–41
  • H. J. Hurum: Med allverden på kroken. Fiskekrokens kulturhistorie og O. Mustad & Søns verdenshistorie, 1976
  • O. Wicken: Mustad gjennom 150 år 1832–1982, 1982