Skolemann og politiker. Foreldre: Fogd Jens Holmboe (1752–1804) og Anne Margrethe Irgens (1766–1851). Gift 24.12.1825 med Welgjerd Endriette Løberg (14.7.1805–4.6.1889), datter av fattigforvalter og sølvverksbokholder Andreas Løberg (1779–1839) og Anne Berg. Far til Jens Andreas Holmboe (1827–76; se NBL1, bd. 6); farbror til Conrad Holmboe (1828–1923); svigerfar til Johan Storjohann (1832–1914); morfar til Marie Michelet (1866–1951); mormors farfar til Cathrine Holst (1935–).

Hans Holmboe føyer seg naturlig inn i en rekke av engasjerte rektorer ved Bergen katedralskole som samtidig la for dagen stor interesse for byens politiske og vitenskapelige liv.

Holmboe tilbrakte sine første år på Trondenes, men etter farens død ble han sendt til en slektning i Trondheim og gikk på katedralskolen der til han tok examen artium 1818. Deretter begynte han å studere filologi og tok anneneksamen 1821 med utmerkelse. Ved siden av studiene var han en tid amanuensis ved Universitetsbiblioteket, 1822–24 var han lærer ved overlærer Møllers nyopprettede institutt i Christiania og 1824–25 overlærer ved den nystartede middelskolen på Kongsberg. 1825 ble han konstituert som rektor ved Bergen katedralskole. 1829 fullførte han filologisk embetseksamen, og året etter ble han fast ansatt som rektor, en stilling han innehadde til han søkte og fikk avskjed 1862.

Den 27 år gamle rektoren dannet en markert kontrast til sin forgjenger i embetet, F. C. H. Arentz, som først gikk av i en alder av nærmere 89 år, og det var ikke lett for Holmboe å vinne en posisjon i den ytterst konservative byen. Samtidig hadde skolen på ulike måter gått tilbake i Arentz' senere virketid; lærerne hadde tatt lett på undervisningen, og disiplinen hadde forfalt. Gjennom besluttsomhet og viljekraft lyktes det Holmboe å bringe skolen på fote igjen, og ved sin dyktighet som lærer i gresk og delvis latin og hebraisk vant han elevene for seg. Da han tiltrådte, hadde skolen 94 elever, mens den i hans siste undervisningsår 1861–62 hadde 137. En del av veksten var et resultat av Holmboes krav om å få bygd en ny skole på grunnen til den forfalne bispegården sør for Domkirken. Den ble revet 1835, og den nye skolebygningen ble tatt i bruk 1840.

Opprinnelig var Holmboe stemt for nye pedagogiske tanker om større vekt på moderne språk og naturvitenskap, og han understreket skolens oppgave som en allmenndannende institusjon. Etter hvert forandret han imidlertid syn på den lærde skolens innhold. I en såkalt “Indbydelse” 1839 gjorde han seg til talsmann for at det praktiske og nyttige alltid måtte spille en underordnet rolle i katedralskolen. Undervisningen måtte få et preg av åndsgymnastikk, hevdet han, og på sine eldre dager ble han en konsekvent talsmann for å bevare skolen som en skole for lærde studier og de klassiske språk som de egentlige skolefag. Riktignok måtte han gjøre innrømmelser, bl.a. ved å tillate undervisning i fransk, men han klarte å holde naturvitenskapene borte fra skolen.

På andre områder var Holmboe en fremtidsrettet pedagog. Han holdt strengt på at gymnastikk skulle ha en viktig plass i skolens liv, og han var kjent som en inspirerende lærer med et spesielt godt forhold til elevene. Ikke desto mindre var det klart at han kjempet mot en utvikling som ikke lot seg stanse. Båret frem av en økende skare “realister” vokste kravet om å erstatte noen av de klassiske språkfagene med moderne språk og naturvitenskap. Holmboes ideer skapte da også store motsetninger innen skolens lærerstab, og problemene vokste da rektorens syn begynte å svikte, og han fra omkring 1850 nærmest var helt blind. Likevel fortsatte han i embetet, men da skolen igjen begynte å forfalle, ble han av skolens eforat (styre) anmodet om å gå av.

Holmboe engasjerte seg sterkt i byens kulturelle og politiske liv. Han var medlem av Bergen bystyre i en årrekke fra 1837 og var byens ordfører 1845, 1847 og 1849–50. Han var stortingsrepresentant for Bergen på de fleste tingsamlingene 1833–64 (med unntak av 1854, 1857 og 1858, da han frabad seg gjenvalg). 1840–41 og en periode 1842 var han redaktør for Bergens Stiftstidende. Holmboe ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1848 og fikk kommandørkorset 1862.

Etter at Hans Holmboe hadde gått av som rektor i Bergen, flyttet han til Christiania. Han døde 1868 under et besøk hos svogeren, sorenskriver Aubert i Sande i Vestfold.

  • Bibliografi i NFL, bd. 2, 1888, s. 718–719

    Et utvalg

  • Noget om Moerskabslæsning, innbydelsesskrift, Bergen 1831
  • Forslag til midlertidigt Reglement for Bergens Byes Almueskoler (sm.m. A. W. Greve), Bergen 1839
  • Nogle Ord til Publicum, innbydelsesskrift, Bergen 1839
  • Indvielsen af den nye Kathedralskolebygning i Bergen den 31te October 1840 (sm.m. J. Neumann og L. Sagen), Bergen 1840
  • Hvad skal Skolen udrette?, Bergen 1865
  • Rektor Hans Holmboes Selvbiografi, meddelt og avsluttet ved D. Thrap, i PHT, rk. 3, bd. 3, 1894, s. 217–249
  • Biografi i NFL, bd. 2, 1888
  • L. Dietrichson: Svundne Tider, bd. 1: Bergen og Christiania i 40 og 50-Aarene, 1896 (faksimileutg. 1984)
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • S. Høst: “Den høiere skole i Bergen”, i Bergen 1814–1914, bd. 2, Bergen 1915
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • J. Steen: Bergens eldste skole. Katedralskolen 800 år, Bergen 1953
  • E. Ertresvaag: “Det høyere skolevesen”, i d.s.: Et bysamfunn i utvikling 1800–1920, bd. 3 i Bergen bys historie, Bergen 1982

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av Mathias Calmeyer, 1829; p.e
  • Maleri (brystbilde) av H. J. F. Berg, u.å.; p.e
  • Byste (bronse) av Brynjulf Bergslien, u.å.; Bergen Katedralskole, avbildet i Steen: Bergens eldste skole (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 77