Journalist. Foreldre: Lærer og redaktør Hans August Steinhamar (oppr. Halvorsen) (1863–1922; se NBL1, bd. 14) og lærer og journalist Anna Jørgine Christophersen (1860–1924). Ugift. Navneendring til Stenhamar 1923.

Halldis Stenhamar var journalist i dagspressen i 50 år. Under signaturen “Hast” ble hun kjent for sine sosialreportasjer og var en pioner innen dette området i journalistikken. Hun var også en av de første kvinner med tillitsverv i presseorganisasjonene.

Stenhamar vokste opp i Drammen og tok examen artium der 1913. Begge foreldrene hadde pressebakgrunn, bl.a. som utgivere av avisen Oplandsposten på Hønefoss 1900–05. Rett etter eksamen begynte Halldis som journalistlærling i Nye Luren og Hallingen i hjembyen. 1915–18 var hun ansatt i venstreavisen Nidaros i Trondheim. Hun deltok på Norsk Presseforbunds første journalistkurs i Kristiania 1917, og året etter flyttet hun til hovedstaden og begynte som journalist i Norske Intelligensedler, der hun arbeidet til 1920 da hun ble ansatt i Verdens Gang. 1923 begynte hun sin livslange karriere i Dagbladet, der hun ble til hun gikk av med pensjon 1964. Hennes artikler var klare og poengterte, men manuskriptene var skrevet med en nesten uleselig håndskrift, som bare et par av setterene i avisen kunne tyde.

Halldis Stenhamar var svært engasjert i samfunnsspørsmål og reagerte mot kvinnediskriminering. Selv ville hun stå utenfor partier og organisasjoner, med unntak av presseorganisasjonene. Hun ble valgt som første kvinnelige styremedlem i trondheimsavdelingen av Norsk Presseforbund (NP) 1918–19. Som eneste kvinne var hun til stede på stiftelsesmøtet i Norsk Presseforbunds journalistgruppe 1931 og ble valgt som vararepresentant til styret. Hun var i en årrekke vararepresentant til NPs hovedstyre, dessuten i mange år styremedlem i Oslo Journalistklubb foruten vararepresentant til landsstyret i Norsk Journalistlag 1946–48.

Halldis Stenhamar var ikke gift, men 1923 fikk hun sønnen Tore, og hun endret sitt navn fra frk. Steinhamar til fru Stenhamar. Hun nektet å oppgi farens navn og forsørget og oppdrog gutten alene, men med støtte av sin søster Dagny Steinhamar, som var utdannet maler, men som i stedet for å fortsette som kunstner overtok husstellet. Først da sønnen var 12 år, fikk han vite at faren var den kjente journalisten og teatermannen Axel Otto Normann.

Halldis Stenhamar engasjerte seg gjennom hele sin aviskarriere i enkeltskjebner, og kolleger kunne fortelle om køer av hjelpetrengende mennesker utenfor hennes kontor. Hennes eneste bok, som utkom 1928, omhandlet et av hennes store forbilder, Katti Anker Møller. Hun oversatte også Bertrand Russells bok Moral og ekteskap til norsk. Arne Skouen omtalte henne slik: “Hast arbeidet på et humanistisk grunnlag; hun knyttet hver enkelt menneskeskjebne til den myndighet, den autoritet den hørte inn under, og angrep – for å kunne hjelpe.” Ofte var en telefon til vedkommende myndighetsperson nok, og det kom ikke et ord i avisen. Hun var en av flere modeller for Skouens skuespill om den kvinnelige journalisten “Bess”, som ble satt opp 1983, samme år som Halldis Stenhamar døde.

Halldis Stenhamar fikk Conrad Mohrs stipend 1933, ble ridder av Oslo Journalistklubbs orden Blekkspruten 1934 og fikk 1960 Hirschfeld-prisen for sine sosialreportasjer. Hun fikk NPs hederstegn 1964 og ble samme år æresmedlem av Dagbladets redaksjonsklubb.

  • Katti Anker Møller. En kvinnes sociale arbeide gjennem 30 år, 1928
  • overs. B. Russell: Moral og ekteskap, 1930
  • Stud. 1913, 1938, 1963
  • J. Borgen: fødselsdagsomtale i Dagbl. 29.2.1964
  • HEH 1979
  • R. Kvaale: Kvinner i norsk presse, 1986
  • R. Ottosen: Fra fjærpenn til Internett. Journalister i organisasjon og samfunn, 1996
  • opplysninger fra Tore Stenhamar