Gullsmed og formgiver. Foreldre: Snekker Florian Gaudernack (1836–94) og Anna Marie Dietrich (1837–1911). Gift 1895 i Kristiania med Anna Kristine Holmstrøm (1870–1941), datter av bokbindermester Anders Nicolai Holmstrøm (f. 1833) og Johanna Marie Christoffersen (f. 1832). Farfar til Christian Gaudernack (1945–).

Gustav Gaudernack var en av Norges aller første designere. Han kombinerte en solid kunstfaglig utdanningsbakgrunn med praktisk håndverkserfaring og stor allsidighet i formspråk; hans emalje- og korpusarbeider fra årene før og etter 1900 er blant de ypperste som norsk kunsthåndverk kan fremvise, og skaffet ham også internasjonal anseelse.

Gaudernack vokste opp i landsbyen Binsdorf lengst nord i daværende østerriksk Böhmen, i en familie med rike håndverkstradisjoner. Etter middelskoleeksamen 1880 arbeidet han i fire år ved en lampefabrikk, samtidig som han gjennomgikk ett års opplæring i industriell tegning ved en fagskole for glass- og metallindustri. 1885–87 gikk han på keramikkfagskole ved siden av arbeidet som tegner. Han studerte ved kunst- og håndverksskolen i Wien 1888–91, og det siste året var han dessuten knyttet til det kjente glassverket Lobmeyr i Wien som tegner.

1891 reiste Gaudernack til Norge og slo seg ned i Kristiania. Han begynte som tegner på Christiania Glasmagasin, der han dels tegnet finere glass for Hadelands Glasverk, dels lamper for Høvik Verk. Fra 1892 var han ansatt som tegner hos gullsmed David Andersen. Her kom han til å få en avgjørende påvirkning på produksjonen helt frem til 1910. Hans modeller var moderne og internasjonale, og han var like fortrolig med emalje som rene sølvgjenstander.

Den første tiden hos David-Andersen arbeidet Gaudernack hovedsakelig i nyrokokko og nyempire, men fra 1895 begynte han å tegne gjenstander i dragestil. Han ble snart en av landets fremste kunstnere innenfor denne stilretningen, og hans internasjonale bakgrunn gav dragestilen en annen og staseligere dimensjon enn det som preget rent norske arbeider fra samme tid. Arbeidene er individuelle og svært personlige, uten at dekoren noen gang virker overveldende.

Fra omkring 1900 konsentrerte Gaudernack seg om art nouveau-stilen. Det var med denne lette, bølgende stilen med blomster og insekter han fikk sitt internasjonale gjennombrudd, og det er den han særlig huskes for i ettertid. For sin kolleksjon av vindusemaljearbeider – arbeider der emaljen ligger i mellomrommene i et frittstående nettverk av metalltråder (émail à jour) – til verdensutstillingen i St. Louis 1904, oppnådde han utstillingens høyeste utmerkelse, Grand Prize. Sammen med hans Libelleskål fra 1904 regnes kolleksjonen som hans hovedverk.

1910 startet Gaudernack sitt eget emaljeverksted, der han produserte smykker og mindre korpusgjenstander. Han viste en stor kolleksjon på jubileumsutstillingen på Frogner i Kristiania 1914 og vant gullmedalje.

Gaudernack arbeidet også for å opprette en egen fagutdanning for gullsmedfaget. Han hadde arbeidet som undervisningsassistent i håndverksklassen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskoles aftenskole fra 1897, og 1907 foretok han en lengre studiereise til Tyskland, Paris og London for å studere hvordan gullsmedopplæringen var lagt opp der. 1912 ble en egen gullsmedklasse opprettet på SHKS, og Gaudernack ble dens første overlærer.

Gustav Gaudernack døde sommeren 1914 etter en mislykket blindtarmoperasjon. Hans enke overtok verkstedet og to av hans sønner tegnet nye modeller.

    Representert i

  • KIM, Oslo (Libelleskål, forgylt sølv og vindusemalje), 1908
  • NKM, Trondheim
  • VKM, Bergen
  • Det Kongelige Slott, Oslo
  • A. Bøe: “Gustav Gaudernack. Tegninger og utførte arbeider”, i Kunstindustrimuseet i Oslo. Årbok 1959/62, 1963, s. 41–72
  • J.-L. Opstad: Norsk emaljekunst 1880–1914, mag.avh. UiO, 1978
  • d.s.: Gustav Gaudernack. En europeer i norsk jugend, utstillingskatalog, KIM, 1979
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • d.s.: Norsk emalje. Kunsthåndverk i verdenstoppen, 1994