Faktaboks

Gudolf Blakstad
Født
19. mai 1893, Gjerpen (nå Skien), Telemark
Død
20. november 1985, Oslo
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Fløtningsdirektør Wilhelm Eriksen Blakstad (1863–1936) og Gunvor (el. Gønner) Kjos (1855–1932). Gift 8.10.1921 med Ragnfrid Matheson Brun (20.8.1900–24.2.1994), datter av provisor Johan Fredrik Hagen Brun (1870–1908) og Augusta Matheson (1877–1963). Brorsønn av Ragnvald Blakstad (1866–1929).

Gudolf Blakstad drev arkitektpraksis sammen med Herman Munthe-Kaas i mer enn 50 år, og deres mange offentlige bygninger står som eksempler på det beste innen norsk arkitektur på 1900-tallet.

Blakstad vokste opp i Skien og Fredrikstad. Han hadde tidlig ambisjoner om å bli arkitekt eller maler, og etter examen artium 1912 begynte han på arkitektlinjen ved Norges tekniske høyskole, hvor han tok eksamen 1916. Samme år tegnet han en nasjonalromantisk murvilla til sine foreldre i Fredrikstad.

Blakstads virksomhet kan ikke sees isolert fra hans nære samarbeid med Herman Munthe-Kaas (1890–1977). De to møttes for første gang 1916, og begge var i ca. to år assistenter hos arkitekt Arnstein Arneberg i Kristiania. På Arnebergs kontor tegnet Blakstad på rikmannsvillaer, og tilegnet seg større stilhistorisk forståelse. 1918–22 drev han selvstendig praksis og fikk et gjennombrudd som arkitekt da han 1919, sammen med Jens Dunker, vant konkurransen om Det nye teater. Utkastet er blitt betegnet som gjennombruddet for nyklassisismen, men nøyere studier viser at prosjektet har nybarokke stiltrekk.

Arneberg og Poulsson var forbildene under Blakstads studietid og assistentperiode, men påvirket av Munthe-Kaas dreide han mot en enklere arkitektur med nyklassisistiske trekk, fortrinnsvis fra empiren. Etter en ni måneders studietur de foretok til bl.a. Italia (1920–21), fremstod deres moderne nyklassisisme med større klarhet og sammenstilling av både romantiske og klassiske trekk. Begge satte spor etter seg i 1920-årenes arkitekturdebatt og var de førende blant de yngre “klassisistene”. 1922 vant de konkurransen om Haugesund rådhus, og samme år gikk de i kompaniskap. Arkitektkontoret markerte seg i flere tiår blant de ledende innen norsk arkitektur. Originaliteten i deres hovedverk ligger ofte i at de i konstruksjon og detaljering hadde fanget opp internasjonale strømninger, mens komposisjonen ofte beholdt trekk fra nyklassisismen. Kontoret oppførte noen av 1900-tallets fineste rådhus, teatre, utstillingsbygg, kinoer, kontorbygg, skoler og boligbygg.

Haugesund rådhus (1924–31) fikk til tross for forsinkelser i byggearbeidet en utforming nært opp til utkastet fra 1922. Den skjeve sammenstillingen av to fløyer var trekk fra samtidens svenske nyklassisisme, mens den doserte sokkeletasjen og tårnets oppbygning hadde motiver fra studiereisen i Italia. Også Det nye teater ble utsatt noen år, men her endret Blakstad og Dunker utformingen fra vinnerutkastets nybarokk via en fri klassisisme til det ferdige bygget (1929) med stram hoveddisposisjon og fri for historiske referanser.

Utover i 1920-årene gikk det jevnt fremover for kontoret, og de ble kjent for å stadig komme på seierspallen i arkitektkonkurranser. I perioden 1922–60 deltok de i 66 konkurranser, vant premier i 33 av dem, hvorav hele 22 var førstepremier. I konkurransen om Kunstnernes Hus i Oslo 1928 fikk de 1. og 3. premie. I det utførte bygget forenklet man planene og integrerte funksjonalistiske trekk som synbare betongkonstruksjoner og store vindusåpninger. Odd Fellow-gården, som ble tildelt Blakstad og Munthe-Kaas etter en omkonkurranse 1931, var en særdeles kompleks byggeoppgave. Bygningen viser den nye moderne arkitekturens prinsipper med bærende skjelett, frie grunnplaner og sammenhengende vindusbånd. I bygget tegnet de bl.a. Saga kino, men ettertiden har gitt mer oppmerksomhet til Klingenberg kino (1938). Salens interiør med skråttstilte vegger og bølgende, akustisk takhimling viser den myke organiske funksjonalismen som kom utover i 1930-årene. 1929–39 tegnet de Smestad villakvarter og andre villaer og leiegårder som godt karakteriserte funksjonalismens stil. Av etterkrigsarkitekturen kan man trekke frem Bodø domkirke (1956), der bruken av stålbetong og en planform beslektet med basilikaen viser deres hybride moderne arkitektur.

Arkitektkontoret holdt de første årene til i Rådhusgaten 21, deretter på toppen av Det nye teater (1927–33) og fra 1933 på toppen av Odd Fellow-gården. Kontorvinduene skal ha lyst lenge utover kveldene, og blant arkitekter hadde Blakstad og Munthe-Kaas tilnavn som “Guderne” og “arkitektstandens dårlige samvittighet”. De ble regnet som både uovervinnelige og uatskillelige. Begge hadde et nøkternt forhold til tilværelsen, var fagidealister og arbeidsnarkomane, noe deres høye antall bygninger og enorme tegnearkiv er en god indikasjon på. Til konkurranser var det ikke uvanlig at de leverte to utkast. Mens Munthe-Kaas synes å ha hatt en mer progressiv moderne innstilling, ser Blakstad ut til å ha vært mer en klassisist og politisk mer konservativ.

I 1920-årene tegnet Gudolf Blakstad en del interessant kunstindustri som møbler og ovner i empire- og art deco-stil. Han var opptatt av arkitekturhistorie, og var bl.a. ansvarlig for restaureringen av Heddal stavkirke (1939–54). Han var mangeårig medlem av Fortidsminneforeningens direksjon (formann 1951–61) og ble utnevnt til æresmedlem 1963.

Verker

    Trykt materiale

  • Arkitekt Ove Bang. Hans læreår og virke (sm.m. H. Munthe-Kaas), 1943
  • Heddal stavkirke før og efter restaurering, i FMF Årbok 1956, s. 1–24
  • Et arkitektkontor gjennom 50 år, upubl. stensil, 1972

    Bygninger

  • En utfyllende fortegnelse finnes i Blakstads biografi i NKL, bd. 1, s. 248–249
  • Bloksberg, sommervilla for grosserer T. A. Wiese (tilhørte senere kong Olav 5), Hankø, Fredrikstad, ca. 1918
  • kontorbygning for Fredrikstad Tømmerdireksjon, Cicignons gate 2, Fredrikstad, 1920
  • Nøysomhet (egen bolig), Bernhard Herres vei 21, Oslo, 1922–32
  • Det nye teater (nå Oslo Nye Teater), Rosenkrantz gate 10, Oslo (sm.m. J. Dunker), 1927–29
  • Sm.m. H. Munthe-Kaas: Haugesund rådhus, 1924–31
  • Kunstnernes Hus, Wergelandsveien 17, Oslo, 1930
  • Smestad villakvarter, Oslo, 1929–39
  • Bybroen, Drammen, 1936
  • Odd Fellow-bygningen, Stortingsgt. 28, Oslo, 1934
  • kontor- og forretningsbygg (med Klingenberg kino), Roald Amundsens gate 4, Oslo, 1938
  • Elgeseter bro, Trondheim, 1951
  • Bodø rådhus, 1953–62
  • Bodø domkirke, 1956

    Etterlatte papirer

  • Arkivmateriale fra Blakstads selvstendige praksis og fra Arkitektkontoret Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas finnes i Norsk Arkitekturmuseum, Oslo

Kilder og litteratur

  • G. Blakstad: Brev mellom venner, upubl. stensil, 1935
  • O.-S. Anderssen: “En norsk rådhusarkitekt”, i Byggekunst 1953, s. 69–71
  • I. Glambek: Funksjonalismens gjennombrudd i Norge. Debatt og ideologisk bakgrunn, mag.avh. UiO, 1973
  • J. C. Eldal: biografi i NKL, bd. 1, 1982, s. 247–250
  • B. Heiberg: “Gudolf Blakstad”, i FMF Årbok 1986, s. 9–11
  • C. Gjendem: “Funksjonalistene Blakstad og Munthe-Kaas”, i Arkitektur i Norge. Årbok 1988, s. 20–25
  • E. Johnsen: Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Prosjekter og byggverk 1916–1924, h.oppg. UiO, 1993

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Byste av Dyre Vaa, 1930; p.e
  • Maleri av Alf Rolfsen, 1964; Fortidsminneforeningen, Oslo