Ingeniøroffiser og politiker. Foreldre: Oberst Johan Christopher Ræder (1782–1853; se NBL1, bd. 12) og Karen Sophie Hedevig Munch (1794–1874). Gift 30.12.1844 med sin kusine Thora Caroline Munch (20.4.1819–7.2.1893), datter av kaptein Hans Frederik Munch og Harriet Elisabeth Silberschild. Bror av Ole Munch Ræder (1815–95); farbror til Anton Ræder (1855–1941).

Georg Ræder var yrkesoffiser i 60 år og deltok bl.a. aktivt i arbeidet med å anlegge Norges første jernbane, Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll.

Ræder tilhørte en offisersslekt og fulgte familietradisjonen når det gjaldt yrkesvalg. Han ble sekondløytnant 1833, tok militær høyskoleeksamen 1837 og gikk samme år over i ingeniørbrigaden, der han ble sjef 1870. 1850–59 var han adjutant hos kong Oscar 1. 1861 ble han oberst, 1872 generalmajor og 1888 generalløytnant. 1868–93 var han direktør for Den militære høyskole. Ræder fikk avskjed i nåde 1. januar 1894 etter å ha vært offiser i 60 år.

Som ung ingeniøroffiser arbeidet Ræder en tid i veivesenet, hvor han ledet arbeidet med veianlegget over Filefjell. Men større betydning fikk han som foregangsmann innenfor jernbanebyggingen. 1842–43 studerte han i Paris og Storbritannia og skaffet seg kunnskaper om jernbanebygging. Da han kom hjem, gav trelasthandlerne i Christiania ham i oppdrag å vurdere transportforholdene mellom byen og Øyeren. Konsul Westye Egeberg uttalte at man ønsket å bli kvitt plankekjørselen. En bane kunne frakte mer plank, og dessuten ønsket man å få satt en stopper for plankekjørernes oppførsel; de var rett og slett en skrekk for andre som brukte veien. Ræder undersøkte terrenget helt opp til Eidsvoll, og 1844 leverte han et forslag om hvordan man kunne bygge en jernbane. Først burde den drives med hester, men snart burde man ta i bruk dampdrevne lokomotiver. Ræder var overbevist om at jernbanen ville tjene handelen og at den burde bygges til Sverige, slik at man fikk lettere kommunikasjon mellom statsrådene i Christiania og Stockholm. På grunnlag av hans forslag ble det 1845 nedsatt en kommisjon for å utrede saken, og Ræder ble den drivende kraft i kommisjonen og senere i tilsynskomiteen for byggingen av banen. Etter at Norsk Hovedjernbane mellom Christiania og Eidsvoll ble åpnet 1854, var han en tid medlem av selskapets direksjon.

Ræder var medlem av mange offentlige kommisjoner, bl.a. vernepliktkommisjonen av 1850 og komiteene som skulle utrede opprettelsen av en polyteknisk læreanstalt og oppføringen av Stortingsbygningen. Han skrev en rekke artikler i Norsk militært Tidsskrift.

Georg Ræder var medlem av formannskapet i Christiania 1849–56 (varaordfører 1851–52) og av representantskapet (bystyret) 1857–76, og i årene 1862–63, 1865–66 og 1874–79 var han vararepresentant til Stortinget. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1855 og kommandør av 1. klasse 1873. Han hadde også storkors av den svenske Svärdsorden og den prøyssiske Røde ørns orden. Ved kong Oscar 2s kroning i Nidarosdomen 1873 bar han rikssverdet i kroningsprosesjonen.

    Et utvalg

  • Om Norges Forsvarsvæsen, i Den Constitutionelle nr. 14, 18, 21, 23, 25, 28, 65–66, 70 og 78/1839
  • Om Horten som Marinens Hovedetablissement, Fæstning og forskandset Leir, ibid., nr. 138, 143, 150, 293–294 og 297/1842 og nr. 155, 157 og 162–163/1843
  • Om Ingenieurvaabenets Udvikling og nærværende Betydning og den derpaa grundede Nødvendighed at reorganisere den norske Ingenieurbrigade, i Militairt Tidsskrift, bd. 10, 1842, s. 229–342
  • Om Landmilitairetatens Pensionsvæsen, ibid., bd. 15, 1847, s. 265–420
  • Om Norges væbnede Landmagt, ibid., bd. 16, 1848, s. 32–113 og 132–238
  • Om Rettigheden for de Værnepligtige at stille en anden i sit Sted, i Christiania-Posten nr. 203–204, 236–236 og 307–308/1849
  • Norges Landforsvar i 1814 og i 1887, i Norsk militært Tidsskrift, bd. 52, 1889, s. 10–25, 51–83, 141–177 og 185–195
  • NFL, bd. 4, 1896
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • J. Broch og J. Schiøtz: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • Maleri (helfigur, på gruppebilde av Oscar 2s kroning) av Knud Bergslien, 1874; Det kgl. Slott, Oslo