Industrieier og forretningsmann. Foreldre: Direktør Fritz Carl Rieber (1860–1928) og Charlotte Louise Friis Aarestrup Petersen (1871–1952). Gift 1930 med Tordis Andersen (f. 3.6.1909). Sønnesønn av Paul G. Rieber (1809–98).

Fritz Rieber var en fremgangsrik industrimann i Bergen gjennom flere tiår på 1900-tallet. Han videreutviklet familiefirmaet til å bli Bergens største bedrift, kjempet for å bedre kommunikasjonene til Bergen og var blant initiativtakerne til Det norske Arboret på Milde og Grieghallen.

Rieber tok eksamen fra Bergens Handelsgymnasium 1921 og gikk straks inn i familiefirmaet P. G. Rieber & Søn. 1925–26 studerte han ved Oxford University, og ved farens død 1928 tok han over ledelsen i firmaet og drev det helt til sin død 1978. Farfaren hadde startet med eddikproduksjon og utvidet med steinhuggeri og kalkfabrikk. Bedriften satset stadig på næringsmidler, byggevarer og veidekke.

I Fritz Riebers tid ble firmaet Rieber & Søn A/S utviklet til et betydelig internasjonalt konsern med vekt på næringsmidler. Særlig viktig ble opprettelsen av Toro-fabrikken 1948 som en datterbedrift i konsernet. Det begynte med de uanselige buljongterningene kalt “toro”. Senere kom suppeposer, salater og en rekke andre næringsmidler, særlig halv- og helfabrikata som var tilpasset det nye forbruks- og kjønnsrollemønsteret. Rieberkonsernet har ekspandert ytterligere etter Fritz Riebers bortgang 1978, men har i de senere år konsentrert virksomheten om næringsmidler.

Fritz Rieber satte spor etter seg på flere områder av samfunnslivet. Han var aktiv i flere næringsorganisasjoner i Bergen. 1955–61 satt han som president i Bergens Handelskammer. Både der og i Bergens Handelsforening, der han var med i kommunikasjonsutvalget, var han en ivrig talsmann for bedre kommunikasjoner i byen. Hans mange forslag hadde alle til hensikt å bryte den relative isolasjon som Bergen kommunikasjonsmessig befant seg i etter krigen. Rieber var pådriveren bak byggingen av Puddefjordsbroen mellom sentrum og Laksevåg og anlegget av Eidsvågtunnelene fra Sandviken til Åsane. Begge stod ferdig 1956 og bidrog til å knytte byen tettere sammen med det som den gang fortsatt var nabokommuner. Han arbeidet også aktivt for å effektivisere jernbaneforbindelsene, ikke minst gjennom den såkalte “Rieber-planen” fra 1955, som gjaldt forkortelse av Bergensbanen, bl.a. ved å erstatte traseen gjennom Fana med en ny jernbanetunnel gjennom Ulriken (åpnet 1964).

1960 tok Rieber initiativ til å få opprettet Bergens Saneringsinstitutt. Formålet var å få fortgang i boligbygging og industrireising ved å sanere bebyggelsen i eldre bydeler og erstatte den med “tidsmessige” bygninger. Dette prosjektet var bare delvis vellykket. Det tok tid å ekspropriere eiendommer i bykjernen, og i tillegg reiste det seg etter hvert en aktiv bevegelse som tok til orde for å bevare det som var igjen av de gamle trehusstrøkene i sentrum av Bergen. Saneringsinstituttet skiftet senere navn til Institutt for byfornying.

Fritz Rieber skal også ha sin del av æren for at Bergen i 1970-årene fikk realisert tanken om en tidsmessig konsertsal som blant annet kunne brukes under de årlige festspillene. Dette var en gammel plan, men Rieber tok flere initiativ i første halvdel av 1960-årene og fikk dermed prosjektet på skinnene igjen. Grieghallen åpnet 1978.

Ikke alle planer som strømmet fra Rieber, ble realisert. Han var blant annet aktiv i en komité som i 1960-årene kjempet for å få til en teknisk høyskole i Bergen. Dette lot seg ikke realisere. Sannsynligvis var han også for tidlig ute da han allerede i 1960-årene luftet tanken om en sammenslåing av de ulike næringsorganisasjonene i Bergen. Dette var en plan som først lot seg realisere i slutten av 1980-årene, da Bergen Næringsråd ble etablert.

I beste borgerånd har privatpersonen Fritz Rieber og firmaet Rieber & Søn gitt en rekke gaver, midler og legater til ulike formål i Bergen. Fritz Rieber hadde allerede i 1960-årene tatt initiativ for å få bygd et arboret i Fana. På et 500 dekar stort område på Milde ble det fra 1971 bygd opp en botanisk hage, som nå også fungerer som en godt besøkt rekreasjonspark for bergensere og tilreisende. Det var da også naturlig at det 1976 ble avduket et bronserelieff av Fritz C. Rieber på Arboretet. Da firmaet Rieber & Søn rundet 150 år 1989, skjenket det 10 000 rhododendronbusker til byen. De ble plantet langs innfartsårene til byen; en av disse fikk 1990 navnet Fritz C. Riebers veg.

  • Puddefjordsbroen, Eidsvågstunnelen. Enkelte betraktninger om kommunikasjonsspørsmål, foredrag, Bergen 1953
  • Omveiene på Bergensbanen. En teknisk og økonomisk vurdering, utg. av Komitéen for Bergensbanens forkortelse, 1954
  • Trafikkmessige forbedringer på Dovrebanen som følge av Bergensbanens forkortelse?, foredrag, Trondheim 1954
  • Norsk samferdselsvesen i søkelyset. Foredrag i den Polytekniske forening 26. februar 1957, 1957
  • Hvorledes kan Bergensområdets veiforbindelser østover bedres?, foredrag, Bergen 1965
  • INN, bd. 3, 1940
  • HEH 1973
  • C. O. Gram Gjesdal: Historien om en bedrift. Rieber & søn A.S, Bergen 1984
  • A. B. Fossen og T. Grønlie: Byen sprenger grensene 1920–1972, bd. 4 av Bergen bys historie, 1985
  • G. H. Hartvedt: Bergen byleksikon, 1994