Paul G. Rieber startet bokstavelig talt med “to tomme hender” og grunnla en forretning som fra en beskjeden start med eddikfabrikk og kolonialhandel har vokst til å bli et av Norges største selskaper innen næringsmiddelindustrien (Rieber & Søn ASA), med internasjonalt kjente merkevarer som Toro (supper) og King Oscar (sardiner).
Rieber tilbrakte de første barneårene i den lille byen Ebingen sør for Stuttgart og kom til Norge under svært dramatiske forhold. Levekårene i Tyskland etter Napoleonskrigene var vanskelige, og mange utvandret til USA. Det samme bestemte Rieber-familien seg for, og foreldrene tok med seg sine 7 barn og kjøpte seg plasser på emigrantskuten “de Zee Ploeg”. Skipet var dårlig utrustet, og været var dårlig. Mange døde under overfarten, bl.a. Paul Riebers far. I sterk storm kom skipet ut av kurs og forliste utenfor Herdla ved Bergen høsten 1817. De overlevende ble fraktet til Bergen og innlosjert hos familier i byen. Like etterpå døde også Riebers mor.
De 7 foreldreløse Rieber-barna ble tatt opp i ulike familier i Bergen. Den 9 år gamle Paul kom i huset til kjøpmann Christian Wiedemann i Holmedalsgården på Bryggen og ble satt i arbeid der. Det var lange dager og hardt arbeid for en liten gutt. Arbeidsdagen begynte klokken fem og var ikke over før ved 19-tiden om kvelden. De hygieniske forholdene i bryggegårdene var enkle på denne tiden: Lys og varme var forbudt, sengene var fulle av utøy, og renholdet var tilfeldig.
I årene som fulgte, ble Paul G. Rieber satt til å prøve ulike yrker for å se hva han egnet seg til. 10 år gammel ble han sendt med en skonnert til Bremen for å se om sjømannslivet var noe for ham. Han var med på to turer før han mønstret av. Deretter ble han satt i skredderlære, men det var heller ingen suksess. Som 12-åring ble han 1821 sendt tilbake til Tyskland og tatt opp i huset hos sin gudfar, kjøpmannen Frantz Daser. I tillegg til praktisk opplæring fikk han nå den nødvendige skolegang og ble konfirmert.
Savnet av de seks søstrene fikk 1824 Paul Rieber til å vende tilbake til Bergen. Han ble nå innlosjert hos fru Lucia Pytter, der søsteren Elisabeth bodde. Fru Pytter tok ham med til kjøpmann Mehrtens på Bryggen, der han ble tatt opp som lærling. Samtidig ble han, som skikken var, tatt opp i kjøpmannens husholdning. Han bodde på stuen i Bratten og inntok sine måltider der. Etter hvert ble han gesell og opparbeidet seg ry som en flittig og ærlig arbeidsformann. Han fortsatte i yrket også etter at huset var solgt til Nicolay Martens.
Etter å ha avlagt kjøpmannseksamen 1837 la Rieber ut på en ny reise til fødestedet Ebingen. Her kom han i kontakt med ulike industrigründere og fikk tydeligvis en rekke ideer. Da han kom tilbake til Bergen, begynte han med eddikproduksjon, noe som gikk meget godt. 1839 kjøpte han seg hus i Starvhusgaten og etablerte firmaet P. G. Rieber (senere Rieber & Søn). Der drev han eddikfabrikasjon og kolonialhandel. Virksomheten ble 1844 utvidet med produksjon av blyhvitt, som foregikk i en eiendom på Nøstet.
1845 giftet Rieber seg med Johanne Cathrine Martens. Han var allerede blitt en etablert industrieier i Bergen, og i årene som fulgte, ekspanderte han ytterligere. Ved bybrannen 1855 mistet han flere av eiendommene sine; våningshuset, eddikfabrikken og en annen bygning strøk med. Virksomheten ble gjenoppbygd på hjørnet av Olav Kyrres gate og Valkendorfs gate. Rieber tok opp igjen både eddikproduksjon og kolonialhandel, i tillegg til at han begynte med et kalkbrenneri på Nygård. Der ble det produsert kalkstein, murstein og sement, senere også jernbjelker. 1870 etablerte han også et steinhuggeri, særlig for gravmonumenter. Kolonialhandelen ble lagt ned 1868/69; Rieber ville nå konsentrere seg om industrien.
Rieber var en driftig gründer, som drev frem en rekke nye virksomheter i byen. Firmaet ble drevet med tysk grundighet, hardt arbeid og lite kontorhjelp. 1884 ble den daglige ledelsen overtatt av sønnen Fritz Carl Rieber (1860–1928). En eldre sønn, Gottlieb Christian Rieber (1854–1947), grunnla 1879 en egen handelsforretning som fremdeles eksisterer og er en av landets største innen foredling av skinn (G. C. Rieber & Co. A/S).
Paul G. Rieber karakteriseres som en religiøs, streng og alvorlig mann, ærlig og karakterfast. Han deltok lite i det offentlige liv utenom forretningslivet. Da huset i Olav Kyrres gate ble revet, bygde familien villa på Seiersbjerget. Rieber døde før den var ferdig, men enken bodde der til sin død. Hun opprettet 1899 P. G. Riebers legat, til trengende slektninger i første omgang, etter hvert også til andre trengende.