Maler. Foreldre: Justissekretær Johan Collett (1800–77) og Marie Frederikke Thomasson (1810–39). Ugift. Sønnesønn av Jonas Collett (1772–1851).

Frederik Collett var en av 1880-årenes naturalister. Han var vår første helårs friluftsmaler og er særlig kjent for sine vinterbilder fra Lillehammer-traktene.

Collett vokste opp i en familie av politikere og embetsmenn. Han begynte på sjøkrigsskolen, men rømte til sjøs i fire–fem år, og 1858 tok han styrmannseksamen. Tegneren og sjøoffiseren C. F. Diriks, kjent som Fyr-Diriks, kom til å få avgjørende betydning for hans valg av yrke. Collett ønsket å lære mer om malekunst, og sammen med faren besøkte han professor Hans Gude i Düsseldorf. Det ble starten på en 8 år lang utdanning, for det meste under Gude, som han bl.a. fulgte til Wales 1862.

Fra 1860-årene til midten av 1870-årene var Colletts arbeider sterkt preget av Gude og den tyske romantikken. Maleriet Fra Wales (1863) er nesten identisk med Gudes Bro i Nord-Wales fra samme år. Gudes metode innebar grundige studier etter naturen, men han mente at naturen ikke skulle følges slavisk, studiematerialene skulle tolkes om til komposisjoner. Collett fulgte Gudes metode i de første årene, men valgte etter hvert et strengt naturalistisk program. Uten å tillegge eller fortolke noe strebet han mot en mest mulig naturtro gjengivelse av motivet.

Fra den tidlige perioden har Måneskinn ved Kuxhavn en særstilling. Det viser en sjøscene ved havnen, med en robåt som trekkes på land i forgrunnen og store seilskip i bakgrunnen. I en serie små stemningsmalerier fra begynnelsen av 1870-årene malte Collett bymotiver i solnedgang. Kanalbilde gjengir den rødmende solnedgangen mot brunsvarte bysilhuetter i Brügge.

I København møtte Collett Frits Thaulow for første gang, og deres vennskap skulle vare livet ut. De to var de første av de norske malerne i sin generasjon som reiste til Paris. Collett besøkte trolig byen første gang 1873, og oppholdt seg der i to perioder, 1874–75 og 1878–79. Det ser ikke ut til at han har hatt noen spesielle lærere i Paris. Han holdt sammen med de svenske og finske kunstnerne som kom til byen omtrent samtidig. Han var en av de få som hadde kontakt med den kjente svenske maleren Carl Fredrik Hill i slutten av 1870-årene, og i en periode delte han atelier med den finske kunstneren Bernt Lindholm. Sommeren 1875 var Lindholm, Thaulow og Collett på et studieopphold i Le Havre og Dordrecht (Nederland).

Den franske innflytelsen førte til at Collett endret malestil. Det var de litt eldre franske friluftsmalerne Camille Corot og Charles François Daubigny fra Barbizonskolen, samt snømaleren Émile Breton, han fant mest interessante. Flere stemningsfulle bilder fra Frankrike, bl.a. Sommerlandskap med høns og Fra Grez viser påvirkningen fra Corot. I perioden 1875–77 arbeidet Collett bevisst med det nye friluftsmaleriet. Gran med sne blir regnet for Colletts første vintermotiv. Det majestetiske grantreet med tung nysnø har en friskhet som tyder på en grundig studie ute.

Impresjonistene hadde sin første gruppeutstilling i Paris 1874. Tre år senere malte Collett Det gamle rikshospital og karakteriserte det som “vel den første Impresjon her hjemme”. Bildet er malt ferdig utendørs og har en løs friskhet i malestilen som er typisk for impresjonismen. Motivet er intimt og med en fortettet, tung snøstemning.

I en serie malerier fra bryggene i Bergen samme år er det først og fremst motivmessig at Collett har noe til felles med impresjonismen. Som impresjonistene søker han steder med store menneskemengder. Men Colletts malerier er fast oppbygd, bare folkemengden gjengir bevegelsen og det øyeblikksbetonte som impresjonistene søkte. Collett går aldri over til impresjonistenes hvite undermaling, men holder fast ved düsseldorfernes brunlige underlag. Han gjør heller ikke bruk av impresjonistenes nye fargeteori med komplementærfarger satt ved siden av hverandre i rene felter.

I forbindelse med et kuropphold på Gausdal Høifjeldssanatorium 1883 kom Collett til Lillehammer-traktene for første gang. Fra 1886 til sin død malte han fra Lillehammer hver vinter, med ett unntak. Vintermotivene fra Mesna skulle bli Colletts spesialitet. Maleriene gjengir intime utsnitt med fine og vare stemninger langs elveleiet, der myke snødyner veksler med mørke, åpne kulper og rennende vann. I de mer monumentale bildene, som hovedverket Ved Mesnas utløp, skildrer han naturen storlinjet og mektig. Selv om Collett også hadde et godt grep om tunge, stemningsmettede kystmotiv med mørkt vann og lys snø, skulle ikke dette bli et gjennomgående motiv hos ham. Hans vinterbilder er holdt i en sparsommelig fargeskala hvor svart og hvitt dominerer, og fra 1890-årene utviklet han seg til en dyktig valørmaler, ofte med stemningsmettede skildringer i gråfiolette og rødlige toner.

Collett malte sent og skrapte ofte ned motivet flere ganger. Han hadde ingen stor produksjon, rundt 230 malerier er registrert. Vestlandske Kunstindustrimuseum eier et antall vevmønstre som han tegnet 1896–1912. Den Norske Husflidsforening og prostinne Agnes Eide i Flatanger satte vevingen i produksjon.

Collett reiste mye hele livet og bodde stort sett på hotell, men han hadde også en liten leilighet i Kristiania, kalt “lageret”. Han hadde en liten livrente som gjorde ham økonomisk uavhengig. Collett ble fra 1880-årene vår første helårs friluftsmaler. Reisene gikk ofte til de samme stedene, Florø, Bergen, Ogna på Jæren, Kinn, Porsgrunn og Lillehammer. Vinterstid var han i innlandet, sommerstid ved sjøen. For å kunne stå ute i all slags vær, konstruerte han flere små friluftsatelierer. Det første fikk han bygd i 1890-årene av Skabo Fabrik som produserte jernbanevogner. Ideen til å bygge friluftsatelier fikk han trolig fra studieoppholdet i Wales, hvor han hadde sett kunstnere som satte opp telt som vern mot sol og regn.

Collett deltok på Høstutstillingen 14 ganger fra 1885 til 1912. Han fikk positive kritikker for vinterbildene sine og ble oppfattet som djerv i malestilen. Collett var også ved en rekke anledninger blant de norske malerne som representerte Norge på de store utstillingene i utlandet, bl.a. verdensutstillingene i Paris 1889 og 1900 og i Chicago 1893, Den Nordiske utstilling i Stockholm og St. Petersburg 1897. Han ble ved disse anledningene kjøpt inn til Nationalmuseum i Stockholm og Statens Museum for Kunst i København.

Frederik Collett giftet seg aldri. Han var vennekjær, og fra 1880-årene stod han Lysakerkretsen med E. Werenskiold og G. Munthe nær. Fra 1890-årene var han et naturlig midtpunktet i en krets malere samlet rundt gårdbruker og amatørmaler Erik Skoug på Brøttum ved Lillehammer. Der holdt bl.a. Lars Jorde og Eyolf Soot til. Fra 1902 knyttet han vennskap med Alf Lundeby, Thorvald Erichsen og Wilhelm Wetlesen. I april 1914 døde Collett av hjerteslag på en av søndagsturene til et utsiktspunkt i Gjørlia 4–5 km sør for Lillehammer.

    Skriftlig materiale

  • Diverse manuskripter i NBO
  • brev i NBO, brevsamlingen
  • brev til Erik Werenskiold fra Frederik Collett, trykt i I. Blekastad: Naturalisten Frederik Collett,1997, s. 70–72
  • scrapbook i privat eie

    Bildende kunst

  • Fra Wales, 1863
  • Måneskinn ved Kuxhavn, 1866
  • Kanalbilde, 1872, BKM
  • Gran med sne, 1875
  • Det gamle rikshospital, 1877, Oslo Bymuseum
  • Sommerlandskap med høns, 1879
  • Fra Grez, 1879
  • Ved Mesnas utløp, 1981, NG
  • se for øvrig I. Blekastad: Naturalisten Frederik Collett,1997, s. 70–72
  • C. W. Schnitler: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • A. Stenseng: Frederik Collett,1947
  • V. Poulsson: biografi i NKL,bd. 1, 1982
  • I. Blekastad: Naturalisten Frederik Collett,katalog, Lillehammer Kunstmuseum, 1997

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Knud Bergslien, 1863
  • Maleri av Frits Thaulow, 1875; Oslo Bymuseum
  • Maleri av Hans Heyerdahl, 1888; NG
  • Maleri av Erik Werenskiold, 1894; Nationalmuseum, Stockholm
  • Collett i sitt malerhus,maleri av August Jacobsen, 1907
  • To raderinger av Erik Werenskiold, 1913 og 1914
  • Statue (bronse) av Arne Durban, 1969

    Fotografiske portretter

  • Fotografi (helfigur) på Stampesletta i Lillehammer, 1908, p.e
  • Fotografi, ved friluftsatelieret, Lillehammer, 1908, p.e
  • Fotografi (halvfigur) av A. Torp