Arkitekt. Foreldre: Postmester Karl Peter Bryn (1856–1924) og Nella Grøndalen (1858–1937). Gift 4.1.1919 med Elise (“Lisken”) Wesenberg (25.5.1896–1.5.1991), datter av kjøpmann Christian Wesenberg (1866–1935) og Klara Bøge (1870–1943). Sønnesønns sønn av Thomas Bryn (1782–1827).

Finn Bryn er mest kjent som en av funksjonalismens veiryddere i Norge, og han hadde en stor virksomhet som strakte seg fra boligkomplekser via kirkebygg til møbler og design av ovner. I tillegg regnes han for å ha vært en av våre fremste spesialister på kirkerestaurering etter den annen verdenskrig.

Bryn ble født i Oslo, men vokste opp i Bergen. 19 år gammel tok han examen artium ved Bergen katedralskole og begynte deretter ved Bergen Tekniske Skole. Etter fullført ingeniøreksamen 1913 besluttet han å søke arkitektlinjen ved NTH, hvor han avla sin diplomeksamen 1916.

Som nyutdannet arkitekt drog Bryn tilbake til Bergen, hvor han straks fikk assistentstilling hos Georg Greve. Etter ett år reiste han til Kristiania, hvor han arbeidet hos Arnstein Arneberg fra 1917 til 1922. Han engasjerte seg tidlig i fagforeningsarbeid og var sekretær i Kristiania (senere Oslo) Arkitektforening 1921–26. Siden var han i flere perioder styremedlem i foreningen og hadde forskjellige andre verv gjennom hele 1920- og 1930-årene. Likeledes var han i mellomkrigstiden medlem av styret både for Norske Arkitekters Landsforbund (1937–41) og Foreningen Brukskunst (1930–37).

1922 etablerte Finn Bryn privatpraksis i Kristiania, i fellesskap med en studiekamerat fra NTH, arkitekt Johan Ellefsen. Sammen prosjekterte og bygde de en rekke hovedverk i norsk mellomkrigsarkitektur. Partnerskapet varte til 1940, da Bryn startet eget kontor i Oslo. En særlig viktig felles seier var førstepremien i konkurransen om regulering og første byggetrinn for Universitetsanlegget på Blindern (1926). Deres monumentale forslag i et klart nyklassisistisk formspråk var et djervt utkast som forholdt seg til Sverre Pedersens Blindern-regulering fra 1924. Forslaget ble skapt midt i 1920-årenes stildebatt, en debatt som dypest sett handlet om valget av en nasjonal byggestil. I diskusjonen mellom nyklassisister, nyromantikere og den spirende modernismen stilte Bryn og Ellefsen seg i Blindernkonkurransen på nyklassisistenes side.

Men etter at Bryn 1927 hadde vært på studietur til Le Corbusiers Paris og Bauhaus i Dessau, og Ellefsen hadde vært i Nederland og studert den nye byggestilen, ble tegningene 1929 endret i henhold til nye formprinsipper. Det nye utkastet viste rene, avgrensede bygningsvolumer med dekorløse fasader og vide vindusåpninger. Selve disponeringen av anlegget rundt en symmetrisk akse ble imidlertid beholdt, og gjorde sitt til at hovedkonseptet fikk en klassisistisk karakter.

Universitetsbygningene er blant de første eksemplene på norsk funksjonalisme. Farmasøytisk Institutt stod ferdig 1931, Institutt for teoretisk astrofysikk 1934 og Fysikk–kjemi-bygningen 1935. Bryn og Ellefsen fikk Houens premie for Blindernanlegget 1937. Finn Bryn holdt seg trofast til funksjonalistiske stilidealer etter dette, noe som også er tydelig i boligblokken i Kirkeveien 100 i Oslo (1934), i Aftenposten (1. byggetrinn) i Apotekergt. 6 i Oslo (1935) og Valler realskole og gymnas i Bærum (1938), alle tre prosjekter sammen med Johan Ellefsen.

Etter frigjøringen 1945 deltok Finn Bryn i arbeidet med gjenoppbyggingen av Finnmark. Samme år engasjerte han seg i undervisningen ved det nyopprettede private arkitektkurset i Oslo. Etter at staten hadde overtatt driften av det såkalte “krisekurset”, som nå var blitt til Statens Arkitektkurs, fortsatte Bryn som spesiallærer i skolebygg (1950–51). Bryn tegnet selv flere skoler i 1950-årene, bl.a. i Lillestrøm og Arendal. Hans etterkrigsproduksjon omfattet også boligbygg, som Drammensvn. 61a–c (1948) og Studentbyen på Sogn (1952), begge i Oslo.

    Publisert materiale

  • Nye norske møbler, i Foreningen Brukskunst, 1920, s. 19–32
  • Nutidens stil i norsk arkitektur., i Ku&K, 1933, s. 1–18

    Bygninger m.m.

  • Fullstendig fortegnelse i Bryns biografi i NKL, bd. 1, 1982, s. 337–338
  • Universitetsanlegget på Blindern, Vestre Aker (nå Oslo), 1931–66: 1. byggetrinn (sm.m. Johan Ellefsen, etter konkurranse 1926): Farmasøytisk Institutt, 1931, Institutt for teoretisk astrofysikk, 1934, Fysikk–kjemi-bygningen, 1935; ZEB-bygget (Institutt for zoofysiologi m.fl), 1955 (tilbygg 1966), 3–G-bygget (Institutt for geologi m.fl.), 1957
  • Kirkeveien 100, Oslo, boligblokk (sm.m. J. Ellefsen), 1934
  • Valler realskole og gymnas, Brynsveien 46, Bærum (sm.m. J. Ellefsen), 1938
  • Molde kirke, Molde, 1957 (etter konkurranse 1947)
  • Kautokeino kirke, Guovdageaidnu/Kautokeino, 1958
  • Bygdøy kirke, Oslo, 1968
  • Drammensveien 61a–c, Oslo, boligblokk, 1948
  • Studentbyen på Sogn, Sognsveien 85, Oslo, 1952
  • F. Bryn: “Nutidens stil i norsk arkitektur”, i Ku&K, 1933, s. 1–18
  • J. C. Eldal: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • C. Norberg-Schulz: “Fra nasjonalromantikk til funksjonalisme. Norsk arkitektur 1914–1940”, i K. Berg m.fl. (red.): Norges kunsthistorie, bd. 6, 1983
  • P. H. Engh og A. Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide, 1984
  • O. D. Brun: Arkitektur i Oslo, 1999