Skipsfører og oppfinner. Foreldre: Gårdbruker og partreder Torleif (Tollef) Hansen og Kristina Marie Evensdatter. Gift 9.2.1869 med Fredrikke Antonie Olsen Dahle (16.2.1846–23.2.1896), datter av sjømann Niels Fredrik Olsen Torbjørnrud og Anne Elisabeth Dahle. Svigerfar til Oscar Albert Johnsen (1876–1954).

Even Tollefsen regnes som mannen bak prinsippet med å frakte olje og annen flytende last løst i tanker i lasterommet i stedet for i tønner og fat.

Tollefsen kom fra Nøtterøy og viste tidlig anlegg for skipskonstruksjon. Etter konfirmasjonen drog han til sjøs, fulgt av styrmanns- og skippereksamen med beste karakter. 1863 ble han fører på en skute som litt senere ble overtatt av skipsreder Gustav Conrad Hansen, som drev frakt av olje fra Philadelphia til Rouen for et fransk oljefirma. Firmaet hadde tatt patent på føring av olje i bulk, noe som hadde vist seg mislykket i praksis, og oljen ble fortsatt fraktet i tønner. Tollefsen kjente både patentet og årsakene til dets mangler, og han laget planer og tegninger til forbedringer. Skipsreder Hansen tilbød det franske oljefirmaet å dele lasterommene på tre skuter inn i lukkede tanker med vanntette skott og med oljekraner på dekk. Oljen kunne tappes fra den ene tanken til den andre, slik at hele lasten ble ført gjennom en svinghjulspumpe midtskips. Høsten 1877 ble de tre seilskutene Jan Mayn, Stadt og Lindesnæs befraktet for 15 reiser hver, tilstrekkelig til å finansiere ombyggingen som ble gjennomført vinteren 1877–78 under ledelse av Tollefsen, som selv ble fører på Lindesnæs.

Da systemet virket, hevdet firmaet at det egentlig stod bak suksessen. Tollefsen ble saksøkt, under påskudd av at olje hadde lekket ned i skipsbunnen og blandet seg med vann som igjen ble lenset til havs, og at verdifull olje dermed var gått tapt. Takket være sin faglige dyktighet og sin flytende fransk i retten ble Tollefsen blankt frifunnet og tilkjent saksomkostninger. Han løste senere selve problemet ved å utvikle et system hvor oljen ble separert og ført tilbake til tankene, mens vannet rant ut i sjøen.

Tollefsen behersket flere språk flytende og interesserte seg for musikk, malerkunst og teater, dessuten for blomster, noe kahytten hans bar preg av. Han var en from kristen og holdt andakt hver kveld; han var også gladlynt og elskverdig, samtidig som han holdt mønstergyldig disiplin.

Tollefsen skaffet seg verken patent eller økonomisk utbytte på sine oppfinnelser, slikt gikk til rederen og befrakterne. Derimot fikk han høyere hyre da han avslo en tilbudt lederstilling ved et skipsverft i Hamburg og fortsatte i Hansens rederi.

Tankfarten var slitsom i lengden, og 1890 gikk Tollefsen over i ordinær langfart med fullriggeren Magnhild. Denne forliste i en orkan utenfor Canada, etter at lasten forskjøv seg. Noen av mannskapet ble berget, men Tollefsen gikk ned med skipet. 1941 reiste Tønsberg Sjømannsforening et minnesmerke hvor han ble hyllet som tankskipets oppfinner.

  • S. Bergh Smith i Den norske Sjøfarts historie, bd. 3:1, 1927, s. 261–262
  • J. S. Worm-Müller i Den norske Sjøfarts historie, bd. 2:2, 1950, s. 225–229
  • O. A. Johnsen i Tønsbergs Historie, bd. 3:2, 1954, s. 581–590
  • L. R. Johanssen: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • Byste på granittsokkel med seilskuterelieff og inskripsjon av Carl E. Paulsen, 1941; reist i Tønsberg 1941 av Tønsberg Sjømannsforening