Pianist og musikkpedagog. Foreldre: Prokurator Michael Strøm Lie (1807–52) og Ingeborg Birgitte (“Bitta”) Møinichen (1801–62). Gift 14.4.1874 med lege Oscar Egede Nissen (1843–1911), ekteskapet oppløst 1895. Sønnesønns datter av Mons Lie (1757–1827); søster av Ida Lie (1838–1905; se NBL1, bd. 8); kusine av og svigerinne til Jonas Lie (1833–1908); tante (fars søster) til Jonas Lie (1880–1940); mor til Erika Lie (1878–1947) og Karl Nissen (1879–1920; se NBL1, bd. 10).

Den tyske avisen Illustrierte Zeitung gav i 1880-årene sine lesere en oversikt over Europas kvinnelige musikkvirtuoser. Den eneste nordiske kvinnen i det ærefulle portrettgalleri var pianisten Erika Lie Nissen. I sin tid fikk hun folk til å gå mann – og ikke minst kvinne – av huse for å oppleve hennes spill. Om hun i dag er glemt utenfor de spesielt interessertes rekker, la hun en stor del av grunnlaget for at Norge oppnådde et nivå i klaverspill og -utdannelse som vakte oppsikt i Europa.

Erika Lie fikk tidlig undervisning av moren og den eldre søsteren, pianisten Ida Lie. Som 7-åring mistet hun sin far, og moren flyttet til Christiania med barna. Her startet Erikas løpebane som pianist for alvor. Hun fikk Halfdan Kjerulf til klaverlærer, og han så straks hva som bodde i den unge piken: “Henne vil verden en gang tale om!” Kjerulf hadde også en annen stjerneelev, Agathe Backer Grøndahl, som han tidlig oppdaget komposisjonstalentet hos. Fra 1865 var de to unge kvinnene installert i samme pensjonat i Berlin som studenter hos den berømte Theodor Kullak ved hans Neue Akademie der Tonkünste. Erika hadde allerede vært der i tre år, og inspirerte den unge Agathe sterkt: “... blot engang at høre Frøken Lie spille er nok til at Ærgjerrigheten aldrig et Øieblik lader mig i Ro, og at jeg aldrig kan arbeide nok for den”. Gjennom årene skulle de to kunstnerne ofte bli sammenlignet, men ganske snart fant både de og kritikerne at de utfylte hverandre mer enn de konkurrerte. “Flygelsøstrene” kalte den kjente pianist og dirigent Hans von Bülow dem 1882; han regnet dem og Edmund Neupert, også utdannet hos Kullak, som Nordens absolutt fremste klavertriumvirat. Disse tre banet veien for et offentlig konsertliv, og med Griegs A-mollkonsert og andre norske verker satte de Norge på det kunstneriske europakartet.

Det fjerde og femte året ved Kullaks akademi ble Erika Lie også brukt som lærer. Ved avslutningskonserten 1866 høstet hun strålende kritikk, og 1868 reiste hun til Paris for å undervise og videreutvikle seg kunstnerisk. Her ble hun kjent som en stor Chopin-tolker. Deretter ble hun invitert til London, der hun fikk treffe den verdensberømte sangeren Jenny Lind, som hun følte et intenst musikalsk slektskap med. Vinteren 1870 underviste hun ved konservatoriet i København, og 1871 spilte hun i selve “løvens hule”, Leipzigs Gewandhaus, der en uvanlig overstrømmende kritikk sammenlignet henne med deres egen klavervirtous Clara Schumann.

Nå strømmet konserttilbudene inn fra hele Europa og Amerika med. Erika Lie kunne velge og vrake, men 1874 valgte hun ekteskapet med legen Oscar Nissen, og i noen år viet hun seg mest til familiesysler og undervisning. Nå ble det særlig hovedstadspublikummet som fikk glede av konsertvirksomheten. Hun gav hvert år orkesteraftener som ble både musikalske og sosiale begivenheter. Utallige var de unge kunstnere hun hjalp frem ved å assistere dem på konserter. Med henne på programmet var de sikret publikum, og publikum var sikret musikk av høy kvalitet. Hun ønsket alltid å hjelpe andre kunstnere, men falt i unåde hos deler av Kristiania-miljøet da hun ble venstresympatisør og kvinnesaksinteressert, fortalte hun i et brev til Edvard Grieg 1884.

Som musiker nøt hun likevel alltid stor respekt. 1899 besøkte hun Bergen sammen med sin sønn, pianisten Karl Nissen. Ifølge Revyens musikkritiker Joachim Lampe gjorde mor og sønn auditoriet stille: “Man sidder stille i en Kirke. Og naar Erika Nissen spiller, saa er vi i Kirke ... hos Erika Nissen er Musiken kneisende Arkitektur, med de høieste, reneste og fineste linjer.” For Erika Lie Nissen var hver konsert også en gudstjeneste, dypt religiøs som hun var. Hennes sosiale engasjement var også dypt, og en dag i uken holdt hun åpent hus for fattige.

Ekteskapet med Oscar Nissen ble oppløst 1895. Året før hadde Erika Lie Nissen, som første kvinne og utøver, fått statens kunstnerlønn, og hun bygde nå opp et nytt liv sammen med søsteren Ida og barna. Hun fortsatte med sine konserter og sitt velgjørenhetsarbeid. Siste vinteren hun levde, insisterte hun tross dårlig helbred på å holde velgjørenhetskonserter: “Fattigdom gjør ofte saa ond. Derfor vil jeg spille, spille lidt godt ind til dem.”

  • Artikler i Nordisk Musiktidende 1880–89
  • Revyen 30.9.1899
  • O. M. Sandvik: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • H. B. Kragemo og J. Carlsen: biografi i CML, bd. 4, 1980
  • C. Dahm: Agathe Backer Grøndahl, 1998
  • NMH, bd. 3, 2000, s. 320–322
  • Maleri (helfigur) av Erik Werenskiold, 1892; NG