Faktaboks

Oscar Nissen
Elias Gottlieb Oscar Egede Nissen
Født
31. oktober 1843, Tromsø
Død
4. januar 1911, Kristiania
Virke
Lege, sosialreformator, redaktør og politiker
Familie
Foreldre: Distriktslege Heinrich Nissen (1802–66) og Fayette Ørbech (1806–84). Gift 1) 14.4.1874 med pianistinne Erika Røring Møinichen Lie (1845–1903, se Erika Nissen), ekteskapet oppløst 1895, 2) 5.5.1895 med Fernanda Holst f. Thomesen (1863–1920; se Fernanda Nissen). Farbror til Adam Egede-Nissen (1868–1953); far til Erika Nissen Lie(1878–1947) og Karl Nissen (1879–1920; se NBL1, bd. 10).

Oscar Nissen var som lege særlig kjent for sitt sosialpolitiske engasjement og arbeidet for avholdssaken. Han ble etter hvert også en markert politiker og formann i Arbeiderpartiet.

Nissen vokste opp i Tromsø. Faren var fra Holstein og kom til Norge som dyrlege 1825. Her avla han norsk medisinsk eksamen og etablerte seg som lege i Tromsø. Hans hustru var født på Falster. Hun nedstammet i rett linje fra grønlandsmisjonæren Hans Egede.

Nissen drog til sjøs som ung, men han vendte hjem for å lese til examen artium. Han ble student 1863 og tok deretter fatt på det medisinske studium. 1864 deltok han i den dansk-tyske krig. Han var med i kaptein Aarøes berømte streifkorps og avanserte til korporal. Deretter vendte han hjem for å fortsette sine studier, men da den tysk-franske krig brøt ut 1870, meldte han seg igjen som frivillig og gjorde i fem måneder tjeneste som kirurg. Han ble cand.med. 1873 og spesialiserte seg så i gynekologi. I Stockholm ble han tilhenger av en omstridt massasjebehandling som var innført av major Thure Brandt og som han begynte å praktisere da han 1874 etablerte seg som kvinnelege i Kristiania. Nissen var i sine yngre år en troende kristen, var i 1880-årene leder for den norske gren av Santalmisjonen og fra 1883 redaktør av bladet Santhalen.

Nissen redigerte 1884–90 Sundhedsbladet, og han engasjerte seg på en rekke felter av helse- og sosialpolitikken. Bl.a. deltok han i kampen mot tuberkulosen, i arbeidet for avholdssaken og for å bedre tjenestepikenes og fabrikkarbeiderskenes arbeidsforhold, og han lanserte slagordet “Sygepleien ind i beskatningen”. Selv dyrket han idrett og friluftsliv, var en entusiastisk skiløper og ivrig svømmer og seiler.

Nissens to hustruer var evnerike kvinner og betydelige personligheter, som begge gjorde en stor innsats i sine respektive yrkeskarrierer. Hans skilsmisse og gjengifte vakte sensasjon og utsatte ham for ondsinnede angrep.

Det var i mai 1876 at Nissen organiserte seg som totalavholdsmann, og han opparbeidet seg raskt en ledende stilling i avholdsbevegelsen. Han var formann for Det norske Totalavholdsselskap (DNT) 1879–87 og redigerte fra 1879 til 1883 selskapets organ Menneskevennen. DNT gjennomgikk i hans formannstid en rivende utvikling; medlemstallet ble tidoblet – fra 7000 til ca. 70 000. I begynnelsen av 1880-årene nådde den internasjonale forbudsbevegelsen også Norge. Også Nissen sluttet seg til den, men i DNT møtte han motbør, og da en avstemning på selskapets landsmøte 1887 gikk ham imot, trådte han tilbake som formann.

Nissen var opprinnelig radikal venstremann, men gjennomgikk fra slutten av 1880-årene en radikalisering som gjorde ham til fritenker og sosialist, og 1889 meldte han seg inn i Det norske Arbeiderparti. Hans engasjement til fordel for de streikende fyrstikkarbeidersker 1889 bidrog til denne kursendringen – på et stort møte i Arbeidersamfundet, der Bjørnson var hovedtaleren, viste han frem kvinner som allerede var vansiret av fosfornekrose. 1898–1907 representerte han DNA i kommunestyret i Kristiania, og i en periode var han medlem av formannskapet. Som medlem av partiets sentralstyre i 1890-årene gikk han inn for opprustning og for oppløsningen av den norsk-svenske union. Nissen var redaktør av Social-Demokraten 1899–1904 og Arbeiderpartiets formann fra 1906 til sin død 1911.

Oscar Nissen var en kampnatur og en idealist. “Følelsen var kompasset for hans livsførsel mer enn den beregnende fornuft,” skrev hans venn Johan Scharffenberg om ham. Han var individualist, men samtidig en av tidens fremste organisasjonsbyggere. Avholds- og arbeiderbevegelsen var blant de folkebevegelser som nøt godt av hans selvoppofrende innsats.

Kilder og litteratur

  • H. M. Lange i H. Koht (red.): Det Norske arbeiderpartis historie, 1887–1937,bd. 1, 1937 og bd. 2, 1939
  • F. Grøn: biografi i NBL1,bd. 10, 1949
  • G. Ousland: Dr. Oscar Nissen,1960
  • H. M. Lange: Fra sekt til parti,1962
  • J. Nyhagen: Santalmisjonens historie,b. 2, 1968
  • J. Scharffenberg: “Oscar Nissen”, i J. Nerbøvik (red.): Portretter i norsk historie 1900–1920,1969, s. 37–51
  • P. Fuglum: Kampen om alkoholen i Norge 1816–1904,1972
  • E. Bull: Arbeiderbevegelsens historie i Norge,bd. 1, 1985
  • Ø. Bjørnson: Arbeiderbevegelsens historie i Norge,bd. 2, 1990
  • P. Fuglum: Et onde avskaffer man. Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudstiden,1999

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse) av Gustav Vigeland, 1896; Folkets Hus, Oslo
  • Flere tegninger; gjengitt i Ø. Bjørnson 1990 (se ovenfor, avsnittet Kilder)

    Fotografiske portretter

  • Fotografi gjengitt i Ø. Bjørnson 1990, s. 23 (se ovenfor, avsnittet Kilder)