Diakonisse. Foreldre: Sjømann, senere gårdbruker Andreas Willumsen Fedde (1814–73) og Anne Marie Olsdatter (1818–64). Gift 5.11.1896 med gårdbruker Ole Andreas Pedersen Slettebø (23.11.1843–20.10.1924), sønn av gårdbruker Peder Andreas Olsen (1817–51) og Anne Bertea Andersdatter (1819–97).

Den store europeiske innvandringen fra tidlig i 1880-årene skapte enorme sosiale problemer blant de mange fattige og syke som i disse årene ankom New York. Elizabeth Fedde var den første norske diakonisse i Amerika, og hennes arbeid de 13 årene hun oppholdt seg i den norske kolonien, bar varige frukter. Før hun drog tilbake til Norge 1896, var diakonissehjem og sykehus blitt opprettet i Brooklyn, Chicago, Minneapolis og Grand Forks, North Dakota.

Tonette Elisebet Fedde vokste opp på gården Fedde i Feda i Kvinesdal. Hennes far var sjømann, men på grunn av sin kones dårlige helse gav han opp sjølivet og ble bonde. Kona døde kort tid etter og etterlot seg 7 barn; Tonette Elisebet var den tredje i rekken og hjalp sine eldre søstre med husholdningen.

Etter farens død 1873 reiste Elizabeth Fedde til Christiania, hvor hun ble tatt opp som elev ved Diakonissehuset. Ungjenta fra Sørlandet var inspirert av en sterk haugiansk ånd og et behov for å tjene andre åndelig og legemlig. Etter endt utdannelse 1878 drog hun sammen med en yngre diakonisse til Tromsø, hvor hun i nesten fire år utførte et medisinsk pionerarbeid under utrolig primitive forhold. Selv pådrog hun seg en sårbetennelse som gjorde henne uvirksom frem til 1882.

Det året kom et brev fra hennes svoger i New York. Støttet av Anna Collett Børs, gift med den svensk-norske konsulen Christian Børs, og Andreas Mortensen, prest i sjømannskirken i byen, oppfordret han henne til å komme til Amerika for å tjene sine landsmenn der. Første juledag – hennes 32-årsdag – tok hun sitt livs store avgjørelse. Ved å motta kallet på egen hånd mistet hun sin status som norsk diakonisse og dermed også sin tilkytning til og mulige hjelp fra moderhuset i Kristiania i sitt nye arbeid.

Bare ni dager etter at hun ankom New York våren 1883, fikk Elizabeth Fedde sammen med en gruppe lekmenn og lutherske prester stiftet Den frivillige Syge- og Fattigpleie, med et treværelsers hovedkvarter i Brooklyn, hvor mange norske trengende fikk hjelp.

Elizabeth Fedde søkte støtte fra alle de stridende norskamerikanske lutherske fraksjoner og hadde tilsynelatende et godt forhold til dem alle, enda hun kunne være både sta og ubøyelig. Dagboken hun førte, viser en målrettet person, men også fortvilelse og motgang og et enormt behov for å gi omsorg.

Hennes drøm var å etablere et diakonissehjem. 1885 ble et sykehus med 9 senger åpnet, og samtidig ble det satt i gang diakonisseutdannelse “for å hjelpe fattige og lidende landsmenn i deres åndelige og legemlige nød”. 1889 kunne et 30-sengers sykehus, som en nyopprettet hjelpeforening hadde opprettet i Brooklyn, tas i bruk, og 1892 ble sykehuset organisert som Norwegian Lutheran Deaconesses' Home and Hospital.

Sjømannsprest Mortensen besøkte Chicago 1885 og prekte i flere lutherske kirker om kvinners rolle i menighetens barmhjertighetsarbeid. Samme år ble det dannet en lokal hjelpeforening, og 1897 ble et diakonissehjem og hospital åpnet i Chicago. Elizabeth Fedde hadde 1888 flyttet til Minneapolis i Minnesota, og samme år stiftet hun en lignende institusjon der. Hun flyttet tilbake til Brooklyn 1891.

Men hjemlandet lokket, og 1896 reiste hun tilbake til Norge og giftet seg med Ole Slettebø, som hadde ventet på henne under hele utenlandsoppholdet. Bortsett fra et besøk i Brooklyn 1904 for å overvære innvielsen av et nytt og større sykehus, levde hun sammen med Ole på gården deres ved Egersund til sin død 1921, vel 70 år gammel.

    Etterlatte papirer

  • Elizabeth Feddes dagbok er trykt som Elizabeth Fedde's Diary, overs. og red. av B. Folkedahl, i Norwegian-American Studies and Records, bd. 20, 1959, s. 170–196
  • en del etterlatte papirer finnes i Norwegian-American Historical Association, Northfield, Minnesota
  • E. N. Rolfsrud: The Borrowed Sister. The Story of Elisabeth Fedde, Minneapolis 1953
  • opplysninger fra Elizabeth Feddes familie ved Sverre Jakobsen, Flekkefjord, og fra slektsforsker Tønnes Årstad, Egersund