Forretningsmann og mesén. Foreldre: Gullsmed Christian Børs (1788–1859) og Hanna Fredrikke Synnestvedt (1796–1872). Gift 1) med frk. Bayard (død før 1873), datter av U.S. senator Richard Henry Bayard (1796–1868) og Mary Sophia Carroll (1804–86); 2) 9.1.1873 med Anna Cathrine Elisabeth Schiøtz f. Collett (12.6.1832–31.8.1915; enke etter kompanikirurg Søren Daniel Schiøtz, 1828–64; se NBL1, bd. 12), datter av kjøpmann og skipsreder Herman Christian Collett (1807–78) og Louise Vilhelmine Arveschoug (1808–43).

Christian Børs var norsk forretningsmann, men bodde størstedelen av sitt liv i USA, der han skapte seg en stor formue, som han brukte til å fremme kunst og vitenskap i hjemlandet; særlig ble Bergen offentlige bibliotek tilgodesett.

I ung alder begynte Børs sin forretningsvirksomhet som agent i Bergen, men forretningen gikk dårlig. Etter et kort opphold i den daværende tyske byen Stettin (nå Szczecin i Polen) reiste han 1848 som 25-åring til Amerika for å søke lykken der. Som så mange andre immigranter uten startkapital eller forbindelser måtte han livnære seg ved allslags tilfeldig og forefallende arbeid. I New York solgte han bøker på gatene og høyballer på torg og landbruksmarkeder, før han i en kort tid fikk ansettelse ved et meglerkontor.

Det var først da Børs flyttet til Boston, at lykken snudde seg for ham. Han fikk et agentur for svenske jernvarer, etablerte seg med eget kontor, og etter hardt arbeid opparbeidet han seg en forretning med jernvarer fra Sverige og jordbruksprodukter fra Cuba. Virkelig fart i forretningene ble det da Børs kom i kontakt med Antwerpens største korn- og petroleumsfirma, Nottebohm Frères. I et forretningssamarbeid med det store handelshuset startet han firmaet Christian Børs & Co. i New York 1867. Det ble et av Amerikas betydeligste eksporthus av korn, petroleum og smult.

Børs var 1865 blitt utnevnt til både norsk-svensk og nederlandsk visekonsul i Boston. Disse stillingene beholdt han da han flyttet til New York, og 1871 ble han utnevnt til norsk-svensk konsul i verdensbyen. Som konsul gjorde han norsk skipsfart store tjenester, og han nedla også et betydelig og verdifullt arbeid for de mange norske immigranter som søkte hans hjelp og bistand. Med sitt vinnende vesen og sin rause gjestfrihet ble han en markant person i New Yorks sosiale liv.

1878 avviklet han forretningsvirksomheten og ofret seg helt for den stadig mer omfattende konsulatvirksomheten, til han 1890 søkte avskjed som konsul og flyttet til Paris, hvor han ble boende til sin død. 1897 kjøpte han Villa Granbakken i Asker og tilbrakte hvert år sommeren der.

Sin store formue brukte Børs til fremme av kunst og vitenskap i Norge, og rundhåndet skjenket han midler til allmennyttige og veldedige tiltak. Spesielt fikk hans fødeby nyte godt av hans gavmildhet, og både Bergens Museum og byens billedgalleri ble betenkt med gaver. Men det var først og fremst byens bibliotek som ble tilgodesett. I New York hadde han lært å kjenne de offentlige bibliotekers betydning som kulturbærere og sett deres oppdragende innflytelse på mennesker av alle samfunnslag og nasjonaliteter. Hans første gave på 1000 spesidaler gjorde det mulig for biblioteket å skaffe seg universitetsbibliotekar Paul Botten-Hansens etterlatte boksamling; og denne ble grunnstammen i Bergen offentlige bibliotek. Fra bibliotekets åpning 1874 og helt til sin død gav Børs bidrag til dets virksomhet, og det var også Børs som skjenket det første bidrag til reisingen av eget biblioteksbygg i Bergen. Det stod ferdig 1917.

Børs' annen hustru, Anna Collett Børs, delte sin manns sosiale og humanitære interesser, og 1883 opprettet hun i Brooklyn et sykehjem som utviklet seg til å bli et stort sykehus (nå Lutheran Medical Center; se Elizabeth Fedde). Hun la selv ned grunnsteinen til sykehuset 1899. Etter mannens død flyttet hun til Kristiania, hvor hun også bidrog med betydelige beløp til kirkelige, vitenskapelige og kunstneriske formål. Hun opprettet offentlige legater på 450 000 kroner, bl.a. til Fru Collett Børs' Gamlehjem for tjenestepiker.

Christian Børs ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1876 og fikk kommandørkorset av 1. klasse 1890. Han var også kommandør av den svenske Vasaorden og ridder av Nordstjärneorden. Etter gaver fra Børs til Redningsselskapet 1903 og 1905 ble det bygd en redningsskøyte som fikk navnet Christian Børs. Den var i drift til 1935, og to år senere ble den erstattet av Christian Børs II, som var i drift til 1970.

  • Salmonsens Konversations Leksikon, bd. 4, 1916
  • S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • G. H. Hartvedt: Bergen byleksikon, 1994

    Kunstneriske portretter

  • Byste (marmor) av Ambrosia Tønnesen, 1903; Bergen offentlige bibliotek