Forfatter. Foreldre: Sogneprest Nils Frederik Julius Aars (1807–65) og Sofie Elisabeth Stabel (1813–86). Gift 24.11.1864 med statsråd, professor Ludvig Maribo Benjamin Aubert (22.11.1838–5.2.1896; se NBL1, bd. 1), sønn av professor Ludvig Cæsar Martin Aubert (1807–87; se sst.) og Ida Dorothea Mariboe (1811–1900). Søster av Sophus Christian Munk Aars (1841–1931; se NBL1, bd. 1); mor til Vilhelm Maribo (“Bille”) Aubert (1868–1908; se sst.); mormor til Elise (“Lise”) Aubert Lindbæk (1905–61).

Elise Aubert er i dag mest kjent for sine kulturhistoriske iakttakelser i form av brev og memoarer, men hun skrev også anerkjent underholdningslitteratur og artikler bl.a. om kvinners rett til utdannelse.

Elise Aubert var nr. 3 i rekken av sogneprest Aars' 16 barn, og vokste opp i Lier, Alta og Lom i Gudbrandsdalen. I 1850-årene søkte mange til prestegården i Lom. Studenter gikk tur over fjellet, Eilert Sundt og hans Nicoline, Vinje og Ibsen var innom, gjester fra Christiania ble venner for livet, originale engelskmenn og prinsebesøk hørte også med.

En tilsynelatende avsidesliggende prestegård ble et kultursenter med variert sosialt liv. Kasser med bøker holdt dem à jour både med verdenslitteraturen og den hjemlige bokproduksjonen. I memoarboken Fra de gamle Prestegaarde kommenterer Elise Aubert “den Bog, som sterkest satte Sindene i Bevægelse”, nemlig Amtmandens Døtre av Camilla Collett. I 1860 skriver den 23-årige Elise Aars om søstrene Brontë. Inspirert av samtidens skrivende kvinner ble hun selv forfatter av romaner, fortellinger og memoarer.

Som skjønnlitterær forfatter hadde Elise Aubert sin beste periode i 1880-årene, men i 1870-årene skrev hun artikler og fortellinger under pseudonymet “Tante Dorthe” eller under merket “E-e”. Avisens føljetonger var populær lesning, og Elise Aubert hørte til de anonyme leverandører. 1877 hadde hun en føljetong i Aftenbladet, den ble bearbeidet og kom i bokform 1892, Fra Hovedstaden i Syttiaarene. 1874 var hun med og stiftet Læseforening for Kvinder. Da hun 1882 stod frem som forfatter av romanen Dagny under fullt navn, vedkjente hun seg sitt tidligere forfatterskap. “Forf. til Hjemmefra, Kirsten, Et Juleminde”, stod det på tittelbladet til Dagny.

Boken er et forsvarsskrift for borgerlige kvinners adgang til arbeidslivet og et angrep på hulheten i småbyen, der overklassen forakter butikkjomfruen mens de selv er på fallittens rand. Dagny representerer den unge generasjon kvinner som får utdannelse, har økonomisk ansvar og arbeider – en som handler i samsvar med Elise Auberts artikler fra 1870-årene. Problematikken fra Dagny går igjen i romanen Stedbarnet, men hun er også klar over at mange kvinner fortsatt ser på ekteskapet som en økonomisk transaksjon, som Fanny i Bølgeslag.

Elise Auberts romaner avspeiler et kulturbegrep som karakteriseres ved den borgerlige dannelse, spesielt representert ved embetsstanden. Litteratur tillegges stor betydning, ikke minst for kvinners utvikling. I skildringer av bymiljøer markerer hun skepsis til en kapitalsterk overklasse som til tross for et elegant ytre kan mangle dannelse og medmenneskelighet. Småhandlere og andre småfolk har hennes sympati forutsatt at de står for ærlighet og orden.

Allerede i de første bøkene kommer Elise Aubert inn på motsetningen by–land. Selv om hovedstaden er forlokkende og har mange positive sider, kan bylivet føles tomt og overfladisk. Naturen og roen mangler; hardt klima og steil natur skremmer ikke, bøker kan alltid gi næring nok.

Elise Auberts memoarer, brev og dagboksnotater står i en særstilling. Hun er både en kulturhistorisk formidler og en god forteller. Humor og alvor er kombinert med skarp observasjonsevne. Her skildres embetsmennenes flytteliv, prestegården på landsbygda, en gryende naturfølelse, borgerskapets hovedstadsliv, litterær smak og bevisste unge kvinners ønske om å klare seg selv.

  • Hjemmefra. Fortællinger for de Unge, 1878
  • Kirsten. En Fortælling, 1880
  • Et Juleminde, 1881
  • Dagny, 1882
  • Bølgeslag, 1886
  • Stedbarnet. Fortælling, 1889
  • Forfængelighed. Fortælling, 1890
  • Fra Hovedstaden i Syttiaarene, 1892
  • Fjeldfolk. To Fortællinger, 1893
  • Fra de gamle Prestegaarde, 1902
  • Dage som svandt, 1903
  • Glimt, 1904
  • Tidens tegn, 1906
  • Da Bedstemor var ung. Udvalgte Fortællinger, 2 bd., 1910 (inneholder Et Juleminde, Fjeldfolk, Fra Hovedstaden, Hjemmefra, Dagny)
  • Fra Krinoline-Tiden. Elise Auberts Ungdomsbreve og Dagbøker, ved Sofie Aubert Lindbæk, 1921
  • Biografi i NFL, bd. 1, 1885
  • S. A. Lindbæk: innledning til Fra Krinoline-Tiden: Elise Auberts Ungdomsbreve og Dagbøker, 1921
  • A. Krogvig: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge 1850–1914,1970, s. 53–55
  • E. Egeberg: “Elise Aubert – norsk forfatterinne (1839–1909)”, i Å. Hjorth Lervik (red.): Ukjente kvinnelige forfattere, Tromsø 1978, s. 79–93
  • K. Berg: Dydens triumf! En analyse av Elise Auberts bøker Kirsten, Dagny, Bølgeslag, Stedbarnet og Forfængelighed, hovedoppg. UiO, 1984

    Fotografiske portretter

  • Portrett gjengitt i S. Aubert Lindbæk: Årgang 1875, 1948