Godseier, forretningsmann og eidsvollsmann. Foreldre: Trelasthandler og skipsreder Diderik von Cappelen (1734–94) og Petronelle Pedersdatter Juel (1737–85). Gift 1) 22.1.1787 med Maria Plesner (1768–1.4.1800), datter av kjøpmann Knud Plesner og Marie Roll; 2) 2.11.1800 med Marie Severine Blom (19.8.1778–2.11.1832), datter av kjøpmann Hans Christophersen Blom (1743–1814) og Elisabeth Katharina Rougtvedt (1755–1833). Bror av Peder von Cappelen (1761–1837); farfar til August Cappelen (1827–52); farfars far til Diderik Cappelen (1856–1935); farfars farfar til Andreas Zeier Cappelen (1915–); farbror til Jørgen Wright Cappelen (1805–78).

Diderik von Cappelen var i tiårene rundt 1800 en av de største godseiere og forretningsmenn i Grenland, og drev videre den forretningen han arvet på en utmerket måte. Han samlet mye av det jordegodset som fremdeles tilhører hans etterslekt.

Von Cappelen tilhørte en fremtredende slekt som opprinnelig stammet fra Kappeln i Niedersachsen, nær byen Wildeshausen, men som på 1600-tallet etablerte seg i Norge. Slekten hadde stor innflytelse i nåværende Telemark fylke, og von Cappelen ble født inn i handelspatrisiatet i Skien. Han vokste opp i et kultivert hjem og ble preget av de ideene og holdningene som var rådende innenfor denne gruppen. Dette kom klart til uttrykk under riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han inntok samme holdning som de øvrige patrisiere.

Von Cappelen fikk sin praktiske utdannelse i farens forretning, som han senere overtok. Firmaet drev storstilt trelasteksport, og von Cappelen arvet ved farens død det som ble betraktet som den største formuen i Skien. Selv utvidet han virksomheten mye, og kjøpte opp store skog- og jordbrukseiendommer, slik at han ble stor godseier. Blant eiendommene var Gimsøy kloster, som ble familiens hovedsete. Han eide også Mæla gård, som han drev som mønsterbruk, Bratsberg gård og et stort skogkompleks i Landsmarka ved Ulefoss. Det siste eiendomskomplekset tilhører fremdeles hans etterkommere på Holla i Ulefoss.

Von Cappelen var sterkt sosialt og samfunnsmessig engasjert, og han drev en utstrakt privat velgjørenhet, samtidig som han også bidrog med store summer til offentlig virksomhet. Blant annet støttet han veibygging og undervisning, og han bidrog med hjelp til syke mennesker som trengte opphold på sykehus.

I årene 1807–14 var von Cappelen medlem av provideringskommisjonen for Bratsberg amt, hvor han fylte en viktig offentlig rolle. I denne stillingen nedla han et stort og vanskelig arbeid med å skaffe mat til amtets innbyggere. Spesielt var det store problemer med å skaffe nok forsyninger til jernverkene i amtet. Han var også medlem av borgerrepresentasjonen i hjembyen.

Von Cappelen ble, som byens fremste mann, valgt til å representere Skien på Riksforsamlingen på Eidsvoll. Her påtok han seg sammen med Peder Anker å fungere som vert. Under riksforsamlingen sluttet han seg til unionspartiet i likhet med sin nabo Severin Løvenskiold, greve Herman Wedel Jarlsberg og de store næringsdrivende Jacob Aall og Peder Anker. Ellers gjorde ikke von Cappelen seg særlig bemerket under forhandlingene, og han deltok heller aldri mer i politikken, men ofret seg for sine godser og sin forretning.

Ved von Cappelens død ble godsene fordelt på barna, og den eldste sønnen Diderik von Cappelen arvet de store skogeiendommene ved Ulefoss. Disse slo han 1835 sammen med Holla jernverk, en eiendom som fremdeles tilhører slekten. Sønnen Hans Blom Cappelen overtok Gimsøy kloster, som var i familiens eie til 1898.

  • E. A. Thomle: Familien Cappelen, 1896
  • Y. Nielsen: Norge i 1814, 1905
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • K. Mykland: Norges historie, bd. 9, 1978
  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Eidsvollsbygningen
  • Maleri (brystbilde) av Jacob Munch, u.å.; Holla, Ulefoss, Telemark
  • Miniatyrportrett i slektens eie i Oslo, samt silhuetter bl.a. på Borgestad gård