Brukseier Peder von Cappelen skaffet seg store eiendommer i Buskerud og Vestfold, bl.a. Eidsfos Verk og Kongsberg jernverk. Han var samfunnsengasjert og bidrog atskillig både til utbygging i Drammen og til opprettelsen av Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania.
Von Cappelens far drev en omfattende forretningsvirksomhet med teglbrenneri, trelasthandel, sagbruk og skipsrederi. Han var Skiens rikeste mann og etterlot seg betydelige verdier til arvingene. 1780 gikk Peder von Cappelen på skole i Storbritannia. Deretter arbeidet han bl.a. i Amsterdam til han 1784 tok borgerskap på Strømsø, hvor han startet trelasthandel i en stor bygård han kjøpte av amtmann Collett. 1795 kjøpte han Eidsfos jernverk i Hof i Vestfold og viste seg som en særdeles driftig verkseier. Han rasjonaliserte driften, utbedret veiene og gjorde mye for å forbedre trafikken på Eikeren og i Drammenselva. Ny masovn kom i drift 1822. Den var i nesten 40 år ansett som den beste i landet. 1801 kjøpte han Konnerudverket med stangjernshammer og spikerverk, og 1824 overtok han Kongsberg jernverk, hvor han samlet verkenes stangjernproduksjon.
Den økonomiske oppgangskonjunktur for distriktets trelasthandel og arven etter faren finansierte kjøpene. von Cappelen bygde på egne reserver istedenfor på lån, og unngikk dermed konkursbølgen som rammet de store handelshusene i Drammen mellom 1816 og 1823.
I kraft av sin virksomhet deltok han i trelastdireksjon og bankstyre, men han hadde et kultur- og samfunnsengasjement langt ut over det. Han var med i brokomiteen som 1812–13 fikk bygd den første bybro mellom Bragernes og Strømsø. Senere arbeidet han aktivt for broens vedlikehold. Da universitetet i Christiania ble opprettet 1811, skjenket han 10 000 riksdaler til formålet. Drammens Latinskole ble opprettet 1816, og også der var han en viktig pådriver og bidragsyter.
Von Cappelen var blant de “eligerte menn” (borgerrepresentantene) i Drammen og ble valgt som byens representant til det første ordentlige Storting 1815. Ved valgene 1818 og 1824 ble han suppleant. Han hadde et religiøst engasjement og var tilknyttet brødremenigheten i Drammen inntil denne ble nedlagt 1807.
1825 ble han utnevnt til ridder av den svenske Vasaorden, og for sin samfunnsgagnlige innsats ble han hedret med Borgerdådsmedaljen 1822.
Von Cappelen var gift med Christine Marie Klein fra Austad gård på Strømsø. 1793 overtok han Austad fra svigermoren. Bygningene brant ned 1807, men han startet omgående en gjenoppbygging, og 1813 stod det nye Austad ferdig som en staselig residens. Det fortelles at det var svenske krigsfanger som stod for arbeidet. Bygningen er i dag en del av Drammens Museum og hører til byens fremste kulturskatter.
Peder von Cappelen døde på Eidsfoss hovedgård 1837 etter et fem ukers sykeleie. Begravelsen foregikk fra Strømsø kirke under stor deltakelse fra slekten og byens borgere, og i en samtidig beretning heter det at “Drammens Broe, et af Mindesmærkerne om den Afdødes utrættelige Flid, samt andre paasende Steder, vare paa den Dag prydede med Sørgeflag”. Odd W. Thorson har i byhistorien for Drammen gitt ham dette ettermæle: “Peder von Cappelen var et av de store trær i skogen. I sin livsstil og atferd var han aristokraten og Drammens siste grand seigneur av den gamle skole.”
Under navnet Peder Cappelens enke drev Christine Marie Cappelen eiendommene videre i noen år, inntil hun flyttet til herrnhuternes hovedsete i Christiansfeld i Slesvig, hvor hun døde 1849.