Pressemann og politiker. Foreldre: Fattiginspektør John Peter Johnsen (ca. 1787–1825) og Christiane Heede (død 1869). Gift 12.10.1836 i Kristiansand med Ellen Marie Gjesdahl (9.5.1815–21.1.1888), datter av kjøpmann Ole Svendsen Gjesdahl (1782–før 1865) og Christine Jacobsdatter Løvaas (1789–1880).

I siste halvdel av 1800-tallet var Christian Johnsens ukeblad Almuevennen et av de mest utbredte og leste blader i Norge. Johnsen utgav også landets første konversasjonsleksikon. Han var aktiv i riks- og lokalpolitikken og arbeidet for avholdssaken.

Johnsen vokste opp i Kristiansand og fikk handelsutdannelse ved å arbeide i flere av byens kjøpmannsfirmaer og i et firma i Antwerpen. 1837 flyttet han til Stavanger og fikk borgerskap som kjøpmann der. Han kom snart med i lokalpolitikken og var medlem av bystyret 1845–51. 1848, 1851 og 1854 var han stortingsrepresentant for Stavanger. Deretter var han statsrevisor til 1877. I forbindelse med utnevnelsen til statsrevisor flyttet han til Christiania, der han ble boende resten av livet.

Johnsen fortsatte å engasjere seg politisk etter at han gikk ut av Stortinget. Han var bl.a. opptatt av straffelovgivningen; 1868 og 1886 fremmet han forslag overfor Stortinget om opphevelse av dødsstraffen, men lovendringen kom først fire år etter hans død. Fra opprinnelig å ha vært politisk liberal, utviklet han seg gradvis mot mer konservative standpunkter. Under den politiske striden som førte frem til parlamentarismens gjennombrudd 1884, var han motstander av at statsrådene skulle få møte i Stortinget, og senere gikk han imot forslaget om en egen norsk utenriksminister.

Johnsen begynte tidlig å interessere seg for folkeopplysning. I tre år redigerte han avisen Stavanger Amtstidende og senere et års tid avisen Stavangeren. 1844 tok han initiativ til dannelsen av måteholdsorganisasjonen Det norske Afholdsselskab, og han var formann der inntil selskapet flyttet sitt hovedsete til Bergen. 1846–47 utgav han månedsskriftet For Ungdommen, med undertittelen “Et Maanedsskrift til Befordring af sand Dannelse”, og året etter startet han Missionsblad for Børn, som gikk inn etter kort tid. 1852–53 hadde han en lang artikkelserie i Morgenbladet om Nord-Amerika, dets Folk og Institutioner. Senere utgav han den første norske oversettelsen av Harriet Beecher Stowes berømte roman Onkel Toms Hytte.

Langt viktigere enn de sporadiske forsøk på bladutgivelser i 1840-årene ble Johnsens neste bladprosjekt, ukebladet Almuevennen, som han grunnla 1848 og selv redigerte i nesten 45 år, inntil han solgte virksomheten 1892/93. Også dette bladet hadde en klar folkeopplysningsprofil, og de fleste artiklene var skrevet (eller bearbeidet) av Johnsen selv. Fra 1855 hadde bladet et uketillegg, Adressebladet, som fra 1888 kom med to nummer i uken. 1873–88 fikk abonnentene dessuten årlig en illustrert bok under serietittelen Almenlæsning, og fra 1876 Følgeblad til Almuevennen, som kom med to kvartblad i uken.

Almuevennen fikk etter hvert stor utbredelse, især på landsbygda, og bladet fungerte også som supplement til den kunnskap som skolen kunne formidle. Det fantes flere konkurrenter til Johnsens blad, men i utbredelse nådde ingen av dem opp mot Almuevennen, som på det meste hadde mer enn 22 000 abonnenter. En av dem som flittig leste bladet, var den unge Knut Hamsun.

Almuevennen ble hele tiden trykt i Christiania, og etter at Johnsen flyttet til hovedstaden, overtok han trykkingen selv i sitt eget trykkeri. Her utgav han også bøker, bl.a. en ufullført diktsyklus, Reise i Universet, og flere geografiske opplysningsbøker og reiseskildringer. 1870 ble Christian Holtermann Knudsen ansatt i trykkeriet, og 1878–84 var han faktor (bestyrer).

Johnsens viktigste bokutgivelse var Norsk Haandlexikon for almennyttige Kundskaber, det første norskproduserte konversasjonsleksikon, som utkom i tre bind 1879–88. Johnsen hadde knyttet til seg mange medforfattere, men mye av stoffet på de vel 2400 sidene skrev han selv, og leksikonet bærer i noen grad preg av det – det tilbyr allmennkunnskap mer enn faglig fordypning. Men slik sett oppfyller det Johnsens egne krav til folkeopplysning – kunnskapen var til alminnelig nytte for folk flest. Trebindsverket ble fulgt av en forkortet utgave i ett bind, Haandbog til Brug for Alle (1892), og Johnsen begynte også på en tredje, revidert utgave, men rakk bare å utgi to hefter før han døde.

    Et utvalg

  • For Ungdommen. Et Maanedsskrift til Befordring af sand Dannelse, Stavanger 1846–47
  • Missionsblad for Børn, Stavanger 1847
  • Almuevennen. Et Ugeblad til Oplysnings Fremme blandt Menigmand, 1848–92
  • Fortællinger for Menigmand om Lande og Folk i Jordens fem Hoveddele, 1864
  • Om Lyset. Til Brug i Almueskolen, 1867
  • Almenlæsning. Til Underholdning og Udbredelse af almennyttige Kundskaber, 16 bd., 1873–88
  • Norsk Haandlexikon for almennyttige Kundskaber, 3 bd., 1879–88 (forkortet utg. Haandbog til Brug for Alle i 1 bd., 1892, ny utg. Norsk konversationslexikon, hf. 1–2, 1896–97)
  • Reise i Universet, 1885
  • Biografi i NFL, bd. 3, 1892
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • L. Amundsen: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • B. J. Langseth: Christian Johnsens “Almuevennen”. En analyse av ukebladets innholds- og utbredelsesstruktur i tidsrommet 1849–1873, h.oppg. UiO, 1975