Lege og naturforsker. Foreldre: Overførster, senere kjøpmann Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832) og Karen Magdalene Collett (1776–1800). Gift 6.10.1828 med sin kusine Elisabeth Collett (28.11.1806–21.8.1883), datter av statsråd Jonas Collett (1772–1851) og Maren Christine (“Tina”) Collett (1777–1860). Far til Axel Boeck (1833–73) og Thorvald Olaf Boeck (1835–1901; se NBL1, bd. 2); halvbror av Wilhelm Boeck (1808–75).

Christian Boeck var en allsidig medisiner og naturvitenskapsmann som var aktiv innenfor svært mange disipliner. Hans viktigste og varigste vitenskapelige bidrag var anatomiske og paleontologiske studier av norske virvelløse dyr. Han utarbeidet den første norske farmakopé (katalog over godkjente legemidler) og var også i en rekke andre spørsmål rådgiver for departementer og den norske regjeringen. Sammen med geologen B. M. Keilhau “oppdaget” han Jotunheimen som reisemål og turområde for borgerskapet i Christiania.

Boeck vokste opp på Kongsberg, der hans far var forstmann med ansvar for Kongsberg sølvverks skoger. Fra 1817 studerte han naturvitenskap og medisin i Christiania. Allerede etter to års studium ble han ansatt som lærer i naturvitenskapelige fag ved Krigsskolen. Sommeren 1820 fulgte han B. M. Keilhau på en geologisk undersøkelsesreise opp gjennom Slidre til områdene rundt Tyin og Bygdin. Beretninger fra denne reisen gjorde borgerskapet i Christiania kjent med det fjellområdet som senere ble kalt Jotunheimen.

Senere fulgte mange andre reiser i Norge, dels med vitenskapelige og faglige formål, dels med en begrunnelse som vi i dag kanskje ville kalle turistmessig: 1824 reiste han med botanikeren Matthias Blytt til Dovre og fjellområdene i Nord-Trøndelag for å studere husdyrraser. 1835 og 1836 reiste han med Keilhau langs kysten fra Østfold til Trondheim for å studere landhevningen (etter istiden). 1838 deltok han i en fransk vitenskapelig ekspedisjon til Finnmark og Spitsbergen. I 1840-årene foretok han en lang rekke reiser og zoologiske undersøkelser langs kysten fra Bergen til Nord-Trøndelag og 1858 langs kysten mellom Arendal og Mandal. På en av reisene (1844) undersøkte han også hesterasene på Nordvestlandet.

Under reisen i 1836 nyttet Keilhau og Boeck også høvet til å bestige Koldedalstind og Nordre Skagastølstind. J. T. Heftye kalte derfor Boeck og Keilhau for “Aarhundredets første norske fjellbestigere”. Da Den norske Turistforening ble stiftet 1868, var Boeck en gammel mann, og han deltok ikke i stiftelsen. Av stifterne, og av senere sentrale medlemmer, ble Boeck likevel regnet som en ideologisk far for Turistforeningen.

Etter medisinsk embetseksamen 1824 arbeidet Boeck i ett år som militærlege. 1825–27 reiste han med offentlig stipend til Danmark, Tyskland og Frankrike for å studere disse landenes veterinærvesen og veterinærskoler, og 1828 ble han ansatt som lektor i veterinærvitenskap med midlertidig arbeidsplass ved universitetet i Christiania. Stortinget hadde alt ti år tidligere vedtatt å opprette en norsk veterinærskole, men opprettelsen ble stadig utsatt av budsjettmessige grunner. Boecks stilling skulle altså knyttes til den påtenkte veterinærskolen. Hans første oppgave i stillingen ble å utarbeide planer for den nye skolen (1830), og 1837 reiste han til Sverige for å studere landets veterinærvesen. Da veterinærskolen likevel ikke ble opprettet, ble Boeck 1840 utnevnt til professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved universitetet, en stilling han hadde resten av sitt yrkesaktive liv.

Boeck hadde allsidige faglige interesser og var vitenskapelig aktiv i mange disipliner. I en tidlig fase, mens han samarbeidet med geologen Keilhau, var forsteininger av dyr, særlig trilobitter, en hovedinteresse. Fra midten av 1830-årene interesserte han seg mer for anatomiske og taksonomiske undersøkelser av norske invertebrater (virvelløse dyr). Som en del av dette arbeidet utførte han grundige metodiske studier over nytten av polarisert lys ved mikroskopiske undersøkelser av dyreorganers oppbygning. Gjennom disse anatomiske undersøkelsene kom han i kontakt med den eksperimentelle fysiologiske forskning som ble etablert i disse årene, særlig i Tyskland av Hermann von Helmholtz og Carl Ludwig. Boeck drog på studiereiser til Tyskland, Nederland, Belgia og Østerrike 1851, 1861 og 1875 for å gjøre seg kjent med forskningsmetoder og studieopplegg i fysiologi. I Halle fikk han 1851 demonstrert kymografen, et registreringsapparatet for fysiologiske forsøk som var utviklet av Ludwig, og som senere var i vanlig bruk i mer enn hundre år. Hjemme i Christiania konstruerte Boeck en forbedret kymograf, som ble bygd av “uhrmager Paulsen”. Apparatet ble stilt ut ved verdensutstillingen i Paris 1855, hvor det ble belønnet med gullmedalje. Forbedringene var så vellykte at en rekke utenlandske fysiologiske institutter bestilte sine kymografer fra urmakeren i Christiania. Boeck benyttet selv kymografen bl.a. til å studere fysiologiske forhold under muskelkontraksjon. Disse undersøkelsene var imidlertid mindre originale i sine problemstillinger enn de tidligere anatomiske undersøkelsene, og da Boeck i denne fasen av sitt vitenskapelige liv heller ikke fikk noen elever, satte undersøkelsene ingen varige spor i norsk akademisk tradisjon. De tekniske forbedringene av kymografen overlevde imidlertid ute i Europa i senere modeller av instrumentet.

Christian Boeck ble 1828 redaktør for Magazin for Naturvidenskaberne, og fra da av var han involvert i det meste av den organisering av norsk forskning og norsk akademisk liv som fant sted på midten av 1800-tallet. Han deltok i stiftelsen av Det Norske Medicinske Selskab (1833), Den Physiographiske Forening, Læseselskabet Athenæum, Selskabet til Folkeoplysningens Fremme og av Videnskabs-Selskabet i Christiania (1857). I alle disse var han i perioder formann (eller preses). I mer enn tretti år var han medlem av direksjonen for Det Kongelige Selskab for Norges Vel, og han var gjentatte ganger medlem av Det akademiske kollegium ved universitetet. Boeck grunnla og bestyrte Universitetets zootomiske museum (i dag: Zoologisk museum på Tøyen). Han var i en rekke år medlem av den norske komité for de skandinaviske naturforskermøtene, og deltok i alle møtene – fra det første i Gøteborg (1839) til det 11. i København (1873) – både med egne innlegg og som ordfører el.l. for den zoologiske seksjon. Han var også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1833, av vitenskapsakademiene i Stockholm og København og en rekke utenlandske akademier. Han var kommandør av St. Olavs Orden (1866) og innehadde flere utenlandske ordener.

Boeck ble i stor utstrekning benyttet som medlem av eller formann for forskjellige offentlige kommisjoner. Viktigst var trolig det arbeidet han nedla som medlem av farmakopékommisjonen (1842–54), og han førte selv størstedelen av Pharmacopoea Norvegica i pennen.

Christian Boeck var av sine universitetskolleger kjent for å ha en skarp iakttakelsesevne og stor evne til i praksis å gjennomføre eksperimenter. Men hans vitenskapelige resultater ble utilfredsstillende publisert, også etter datidens normer. Ofte nøyde han seg med å utgi svært kortfattede referater av foredrag som han holdt i vitenskapsakademier eller på de skandinaviske naturforskermøtene. I hele hans omfattende vitenskapelige produksjon finnes ikke én avhandling eller større artikkel, og med ett lite unntak ble alt publisert på skandinaviske språk. Med en mer adekvat publisering ville trolig særlig de anatomiske arbeidene ha fått større gjennomslag internasjonalt og dermed større varig verdi.

Etter noen måneders sengeleie døde Christian Boeck sommeren 1877 av “alderdomssvaghed”. Begravelsen forgikk fra Universitetets aula (nå Gamle festsal).

  • Fullstendig bibliografi i Boecks biografi i NL, bd. 1, 1996, s. 372–373
  • Notitser til Læren om Trilobiterne, i Magazin for Naturvidenskaberne nr. 8/1827, s. 11–40
  • Forslag til Indretningen af et Veterinærinstitut for Norge, 1830
  • Bemærkninger, oplyste ved Afbildninger, ang. Anvendelsen af polariseret Lys ved microscopisk Undersøgelse af organiske Legemer, i Förhandlingar vid det af skandinaviska naturforskare ock läkare hållna møte i Göteborg år 1839, Göteborg 1840, s. 107–112
  • Muskel- och nerv-fibrens byggnad, i Öfversigt af Kgl. Vetenskaps-Akademiens Förhandlingar 1846, s. 44–46
  • Pharmacopoea norvegica, 1854
  • Bidrag til Kundskab om Muskelconctractionernes Form eller Forholdet af deres Størrelse og den Tid, hvori de foregaa, i Öfversigt af Kgl. Vetenskaps-Akademiens Förhandlingar 1855, s. 257–287
  • Nogle Forsøg til nærmere Bestemmelse af Forholdene med Planternes Indsugning og Uddunstning af Vand, ibid., s. 289–303
  • Om Tubularia regalis, en ny Art fra Belsund paa Spitsbergen, i VSK Forh. 1859, s. 114–117
  • Forholdet af Trækningsbølgen i Muskler, i VSK Forh. 1864, s. 209–216
  • Boecks egne arbeider (se ovenfor)
  • H. Heiberg: “Mindetale over Christian Boeck”, i Forhandlinger i Det Norske Medicinske Selskab 1877, s. 133–134
  • VSK Forh., div. årganger
  • DNT Årbok, div. årganger
  • S. Torup: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • biografi i NL, bd. 1, 1996

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av Peter Nicolai Arbo, før 1863; Det norske medicinske Selskab, Oslo
  • Maleri (brystbilde) av Peter Nicolai Arbo, 1863; Oslo Bymuseum
  • Maleri av Andreas Bloch, 1883; Det Norske Videnskaps-Akademi, Oslo