Skipsreder og komponist. Foreldre: Sorenskriver Jan Blom (1748–1832) og Anne Cathrine Heegaard (1757–1837). Gift 1) 1812 med Susanne Catharine Blom (1788–1834), datter av kjøpmann Peter Blom (1743–1825) og Marie Staud (1758–1833); 2) 1839 med Johanne Marie Mathilde Strauch Bohse (1799–1861). Fetter av Gustav Peter Blom (1785–1869).

Christian Blom har komponert melodien til Sønner av Norge til tekst av H. A. Bjerregaard.

Christian Blom ble av sine foreldre sendt til København for å gå på skole, men foretrakk sjølivet. Han ble skipsfører for sin onkel H. J. Blom, deltok i krigen i 1808 og skaffet seg etter fredsslutningen sin egen skute som han førte i mange år. Senere bosatte han seg i Drammen som skipsreder.

Blom var meget musikkinteressert, spilte fiolin og cello og var den store drivkraften i oppbyggingen av musikklivet i Drammen i første halvdel av 1800-tallet. Christian Blom fikk som barn fiolinundervisning av stadsmusikant Berner i Tønsberg, muligens kan han også ha fått noe undervisning mens han var i København, der hans bror Fredrik utdannet seg som fiolinist.

Av Bloms komposisjoner er det bevart bortimot 40 sanger, 4 kammermusikkverker, en orkesterouverture og et par små korsatser. Hans mest kjente komposisjon er sangen Sønner av Norge, eller “Den kronede Nationalsang” som den også er blitt kalt. Navnet har sammenheng med en konkurranse som Selskabet for Norges Vel holdt i 1820. En privatperson hadde satt opp to premier for en norsk nasjonalsang og til denne en “passende og lett syngbar Melodi”. H. A. Bjerregaard vant premien for den beste teksten, og Blom vant melodikonkurransen. Sønner av Norge fungerte som landets nasjonalsang fra 1820-årene og helt til 1860-årene, da den ble avløst av Bjørnsons og Nordraaks Ja vi elsker. Blom benyttet også melodien Sønner av Norge i en orkesterouverture, National Ouverture, som ble spilt hver 17. mai i Christiania Theater gjennom mange år.

Bloms øvrige sanger, som ble sunget en del på hans tid, har titler som Ton Harpe høit! Ton om mit Fædreland og Hellige elskede Fædreneland, noe som forteller mye om deres innhold og karakter. De er alle glemt i dag. De større verker ble komponert i Bloms senere år. Det første av disse, et korverk som kaltes Requiem med tekst av Th. Thaarup, ble komponert 1850. En strykekvartett som ble komponert 1855 er antakelig nr. 1. Videre har vi strykekvartett nr. 3 fra 1856 og nr. 4 fra 1858. Nr. 2 er ikke bevart. En strykekvintett ble komponert 1857, og det finnes dessuten en ufullstendig komposisjon for cellosolo og strykekvartett, som ifølge tradisjonen skal være den siste han arbeidet med. I strykekvartett nr. 4, tredje sats, bruker Blom folketonen “Kjenner du ho Guro” som tema i en variasjonsrekke. Dette er trolig første gang en norsk folketone brukes i et kammermusikalsk verk.

Styrken i Bloms komposisjoner er en god melodisk oppfinnsomhet. Tematikken i kammermusikkverkene er delvis påvirket av Haydns kammermusikk, og fungerer godt. Harmonikken er enkel og av og til litt usikker, særlig i de tidligere sangene. I de sene, kammermusikalske komposisjonene viser han sikrere harmonisk sans og mer oppfinnsomhet. Her finner vi påvirkning fra den tidligromantiske harmonikken. Alle kammermusikkverkene har fire satser, og satsrekkefølgen tilsvarer den wienerklassiske sonate. Satsformene er også beslektet med wienerklassisk stil, men behandlingen har et dilettantisk preg. Tematisk arbeid er det lite av. Førstefiolinen er stort sett melodiførende, og satsforløpet bli en løs sammenkjeding av melodier. Bloms komposisjoner bærer bud om en ikke ubetydelig musikalsk begavelse, men manglende skolering. Hans musikkhistoriske betydning ligger i nasjonalsangen Sønner av Norge og i den store innsatsen han gjorde for musikklivet i Drammen.

    Publiserte verker

  • Ca. 40 sanger trykt i årene etter 1820

    Etterlatte papirer

  • Forsøg til en Beskrivelse over de vigtigste Tildragelser i mit Liv, forsaavidt de kan erindres, nedskrevet paa en Vens Opfordring, manuskript i NBO
  • manuskripter i Norsk musikksamling, NBO
  • O. M. Sandvik: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • D. A. Samuelsen: Christian Blom 1782–1861, h.oppg. ved UiO 1973
  • K. Michelsen: “Christian Blom” i CML, bd. 1, 1975

    Kunstneriske portretter

  • Maleri i Drammens Museum