Faktaboks

Carsten Smith
Født
13. juli 1932, Oslo
Virke
Jurist
Familie
Foreldre: Høyesterettsadvokat Oscar Fredrik Smith (1895–1991) og Julie Augusta Høyer (1897–1983). Gift 11.1.1958 med stud.jur., senere professor, rektor Lucy Caroline Dahl (12.10.1934–; se Lucy Smith). Sønnesønns sønnesønns sønn av Axel Smith (1744–1823).
Carsten Smith

Carsten Smith ved siden av et portrett av seg selv, malt av Håkon Gullvåg. Portrettet var en gave fra Advokatforeningen til Høyesteret, da Smith gikk av for aldersgrensen 2002.

Carsten Smith
Av /NTB Scanpix ※.

Carsten Smith har hatt en sentral posisjon i norsk rettsliv i annen halvdel av 1900-tallet og inn i det nye årtusen. Som rettsvitenskapsmann, dommer, utreder og rettspolitisk debattant har han hatt stor innflytelse på rettsutviklingen og de juridiske institusjoner i Norge.

Smith vokste opp i Oslo og tok examen artium ved Oslo katedralskole 1949, knapt 17 år gammel. Samme år begynte han å studere ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), som skulle bli hans arbeidsplass og “andre hjem” i mer enn 40 år. Han utmerket seg allerede den gang ved sin faglige dyktighet og deltakelse i et utall aktiviteter. Sitt første større juridiske arbeid, Erstatning og trygd, skrev han som 19-åring sammen med Birger Stuevold Lassen og Ingolf Vislie. De unge studentene vant en prisoppgave, og et av bedømmelseskomiteens medlemmer uttalte at avhandlingen var “så moden, grundig og klar at jeg skulle tro det er en avgått høyesterettsdommer som har skrevet den i sitt otium”. Smith ble cand.jur. 1956 med fremragende eksamensresultat.

Carsten Smith ble universitetsstipendiat 1957, dosent 1960, og 1964 ble han utnevnt til professor i rettsvitenskap ved UiO “med særlig plikt til å undervise i handels- og bankrett”. Doktoravhandlingen fra 1963 var to omfangsrike bind om norsk garantirett. Hans metodiske grunnsyn på rettsvitenskapens primære oppgave fremkommer her. Utgangspunktet er at rettsreglene må utformes og vurderes på grunnlag av kunnskap om de livsforhold de skal regulere, noe som forutsetter en planmessig “fact research” på vedkommende område. Deretter må reglene bygges opp i en systematisk ordnet fremstilling. Metoden var særlig vellykket fordi garantiretten var et rettsområde med omfattende rettspraksis, som tidligere var lite bearbeidet i rettsteorien. I en senere artikkel var Smith særlig opptatt av de private kausjonisters utsatte stilling. Flere av de tanker han da gjorde seg til talsmann for, ble 30 år senere fulgt opp i finansavtaleloven av 1999.

I 1970-årene rettet Carsten Smith sin interesse særlig mot den offentligrettslige bank- og pengelovgivningen. Han hadde både i komiteen som under Rolv Ryssdals ledelse utarbeidet utkast til ny lovgivning om sentralbanken, og i bankdemokratiseringsutvalget under Andreas Cappelens ledelse, en ledende rolle på grunn av sin faglige autoritet og den tillit han hadde i alle leire. 1988 var han det naturlige valg som Bankklagenemndas første formann.

Som rettsforsker og juridisk forfatter har Carsten Smith hatt et bredt interessefelt, og hans rettsvitenskapelige produksjon har en betydelig spennvidde. Statsretten og folkeretten har stått sentralt. I mange arbeider har han behandlet folkeretten som norsk rettskilde. Han har i større grad enn de fleste kolleger som har arbeidet med disse spørsmål, fremhevet folkerettens direkte gjennomslag i norsk rett og dens betydning ved tolkingen av interne norske rettskilder. Han var formann og senere medlem av utvalget som forberedte menneskerettsloven av 1999, som gav de sentrale menneskerettskonvensjoner virkning som intern norsk rett.

I forlengelsen av den offentlige striden om utbyggingen av Altavassdraget tok Carsten Smith 1980 fatt på et for ham nytt felt – sameretten. Arbeidet i Samerettsutvalget, hvor han var den første formann, førte til opprettelsen av Sametinget og en ny bestemmelse i Grunnlovens § 110a om vern av samisk kultur. Han har et meget sterkt engasjement for samepolitiske problemstillinger og har ved sin åpenhet og lydhørhet fått en sterk posisjon i den samiske befolkningen. En av hans kraftfulle og tankevekkende teser er at Norge er en stat som er bygd på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga har uttalt at Carsten Smiths “innsats har endret det samiske folkets vilkår her i landet på en måte som vil bli markert med uthevet skrift i samefolkets historie”. Smith var formann for ekspertgruppen som 2005 fremla forslag til en nordisk samekonvensjon, og 2006 ble han formann i Kystfiskeutvalget for Finnmark, som skal utrede retten til fiske i havet utenfor Finnmark.

Carsten Smith har hatt en rekke sentrale verv ved UiO, blant annet som bestyrer ved Institutt for privatrett 1972–74, dekanus ved Det juridiske fakultet 1977–79 og formann i diverse såkalte “Smith-komiteer”. Han var en avholdt universitetslærer og en inspirert og inspirerende foreleser. Han stilte mer enn gjerne opp for studentene – ikke minst som mangeårig Storebror i Juristforeningen. I 10 år var han hovedredaktør i Tidsskrift for Rettsvitenskap, og i mer enn 25 år hadde han en ledende posisjon i De nordiske juristmøter – både faglig og sosialt. 1996 fikk han den nordisk juristprisen.

1991 ble Carsten Smith utnevnt til justitiarius i Høyesterett, den første siden 1909 som ble hentet utenfor domstolens egne rekker (Smith hadde vært konstituert høyesterettsdommer i to kortere perioder i slutten av 1980-årene). Han tok – både før og etter tiltredelsen – til orde for at Høyesterett i større grad burde konsentrere seg om prinsipielle saker. Hans hovedtese, som etter hvert har fått alminnelig tilslutning, var at Høyesteretts oppgave i første rekke er å bidra til rettsavklaring, rettsenhet og rettsutvikling. Smith hadde ofte et sterkt engasjement i de saker han var med på, og det gledet ham når han fikk tilslutning til sitt syn. Men selv om han i enkelte saker ikke oppnådde denne glede, lå hans grunnleggende respekt for andre dommeres oppfatning alltid fast.

Carsten Smith var som justitiarius utpreget utadvent, og frem til han gikk av med pensjon 2002 bidrog han til å synliggjøre Høyesterett blant statsmaktene. For ham var det viktig at både media og allmennheten skulle få innsyn i og forståelse for det arbeidet Høyesterett utførte. I større grad enn det som tradisjonelt har vært vanlig blant norske dommere tok Smith – også som justitiarius – med betydelig engasjement del i den rettspolitiske debatt. Dette gjaldt særlig spørsmål knyttet til domstolenes rolle, menneskerettighetenes gjennomslagskraft og samenes stilling. Han har ved sitt virke bidratt til en økt forståelse for betydningen av rettslige betraktninger i samfunnspolitiske spørsmål.

1996 ble Smith oppnevnt som leder av Domstolskommisjonen. Det syn han stod for i kommisjonen vant frem, og arbeidet resulterte i en rekke tiltak for å styrke domstolenes administrative uavhengighet og selvstendige stilling i forhold til de øvrige statsmakter.

Justitiarius er Høyesteretts ansikt utad. Det var en oppgave Carsten Smith med glede påtok seg og som han utførte med stil og verdighet. Hans taler, krydret med sitater av Henrik Ibsen, Vilhelm Krag og – i særlig grad – Nils Collett Vogt, er mesterstykker. De fleste er inntatt i samlingene av hans arbeider.

Carsten Smith er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1966 og var preses der 1989. Han er æresdoktor ved en rekke universiteter i inn- og utland. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden 1991 og fikk storkorset 2003. Han har også storkors av den svenske Nordstjärneorden og er kommandør av den islandske Falkorden og av Finlands Vita Ros' Orden.

Verker

  • Bibliografi finnes i Lødrup 2002 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 967–990

    Et utvalg

  • Erstatning og trygd. Om ulykkestrygd og ikke kontraktsmessig erstatningsansvar i private arbeidsforhold (sm.m. B. Stuevold Lassen og I. A. Vislie), 1953
  • Solidaritet og regress i erstatningsretten. Omkring ikrafttredelseslovens § 26, 1962
  • The relation between proceedings and premises. A study in international law, 1962
  • Garantirett, 3 bd., 1963–76 (bd. 1 Garantioppgjør, 1963, og bd. 2 Studier i garantiretten, 1964, utgjør Smiths dr.avh., bd. 3 Garantikrav og garantistvern, 1976; 2. utg. 1981)
  • Forelesninger over kausjonsrett og tilgrensende formuerettslige emner (utg. ved E. C. Stoltz, O. Leira og E. Stang Lund), 1964 (2. utg. ved H. Flock, 1970, 3. utg. Kausjonsrett ved M. Olssøn og T. Smith, 1997)
  • Notater i bank- og pengeretten, 1975 (3. utg. 1979)
  • Statsliv og rettsteori, 1978
  • Kredittliv og rettsteori, 1979
  • Bankrett og statsstyre, 1980
  • Norsk rett og folkeretten (sm.m. L. Smith), 1982
  • Om samenes rettsstilling (Samerettsutvalgets innstilling), NOU 1984:18, 1984
  • Samerett. Gamle rettskilder og ny rettsdisiplin, UiTø. Institutt for rettsvitenskap. Skr. 1, Tromsø 1987
  • Rettstenkning i samtiden. Rett, økonomi, politikk, 1992
  • Loven og livet. Foredrag, artikler, taler, 1996
  • Domstolene i samfunnet (Domstolskommisjonens innstilling), NOU 1999:19, 1999
  • Dommersyn utenfor dommen. Foredrag, artikler, taler, 2001

Kilder og litteratur

  • HEH 1994
  • SNL, bd. 13, 1998
  • P. Lødrup m.fl. (red.): Rettsteori og rettsliv. Festskrift til Carsten Smith til 70-årsdagen 13. juli 2002, 2002

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde) av Håkon Gullvåg, 2002; Høyesterett, Oslo