Faktaboks

Lucy Smith
Lucy Caroline Smith
Født
12. oktober 1934, Oslo
Død
27. august 2013
Virke
Jurist
Familie
Foreldre: Forretningsdrivende Nicolai Benjamin Dahl (1900–79) og Lucy Holter (1905–88). Gift 11.1.1958 med senere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith (1932–). Sønnesønns datter av Knud Dahl (1823–94); søsterdatters datter av Hieronymus Heyerdahl (1867–1959).
Lucy Smith
Lucy Smith
Av /NTB Scanpix ※.

Lucy Smith tilhørte generasjonen som ble “første kvinne” på mange tidligere mannsdominerte områder. Etter at hun fikk sin juridiske doktorgrad – som første norske kvinne – 1981, utgjorde listen over viktige “første kvinne”-posisjoner et dusin. Hennes betydning som rollemodell for andre kvinnelige jurister er utvilsom.

Hun vokste opp på Slemdal i Aker, senere Oslo. Etter latinartium fra Oslo katedralskole 1952 begynte hun til familiens overraskelse på jusstudiet. Etter embetseksamen 1959 fulgte et par år i Rettsavdelingen i Utenriksdepartementet og et par år som forskningsassistent og dommerfullmektig, før hun 1965 kom til Det juridiske fakultet i Oslo og slo seg ned der, først som universitetslektor, fra 1981 som førsteamanuensis og fra 1987 som første kvinnelige professor.

Lucy Smith var med på å opprette kvinnerett som eget fagområde tidlig i 1970-årene. Hun definerte seg ikke som feminist, men mente likevel at synliggjøring av menns og kvinners ulike stilling i rettssystemet ville bidra til å styrke kvinnens samfunnsmessige stilling. Interessen for likestilling ble varig. Hun var 1983–86 også medlem av FNs komité mot kvinnediskriminering, CEDAW.

Mot slutten av 1970-årene var hun blant pionerene i faget barnerett. Hennes doktoravhandling Foreldremyndighet og barnerett behandler grunnleggende rettsspørsmål i forholdet mellom foreldre og barn: Hva kan foreldrene bestemme, og hva slags rettigheter har barn? En stor del av arbeidet ble viet spørsmål omkring barnefordeling og samværsrett. Avhandlingen ble ferdigstilt på samme tid som diskusjonen om forslaget til barneloven av 1981 fylte politikken og mediene. Et spørsmål som ble særlig diskutert, var den såkalte morspresumsjonen. Lucy Smith viste bl.a. at regelen ble forstått og praktisert forskjellig i domstolene, og at Høyesterett var mer tilbøyelig til å gi fedre foreldremyndighet enn lavere instanser. Slik empirisk kunnskap om rettsanvendelsen var nyttig for den politiske debatt.

Barnerett fortsatte å være et viktig fagområde for Lucy Smith. Hun underviste og publiserte, og talte for oppmerksomhet omkring og styrking av barns rettigheter. Barnerett har en grenseflate mot menneskerrettighetsjusen, som også opptok Lucy Smith. Fra 2003 var hun medlem i FNs barnekomité, som overvåker barnekonvensjonen. Samme år fikk hun norske UNICEFs ærespris.

Et tredje juridisk felt Lucy Smith viet sin interesse, var børs- og verdipapirrett. Hun var sekretær for utvalget som foreslo lov om verdipapirhandel (NOU 1978:42) og ledet utvalget som utformet børsloven (NOU 1985:33). Hun publiserte også vitenskapelige arbeider innenfor feltet.

Som universitetsmenneske var Lucy Smith best kjent for sitt virke som første kvinnelige rektor ved Universitetet i Oslo, 1993–98. Hun hadde som første kvinne ledet Det norske universitetsråd. Hennes universitetspolitiske engasjement hadde også en viktig internasjonal side. Hun var visepresident i European University Association. I hennes rektortid påbegynte universitetet en stor omstillingsprosess som ikke alle hilste like velkommen. Lucy Smith var blant dem som klart så behov for at universitetet tilpasser seg samtiden, men hun advarte mot endringer som styrer universitetet vekk fra dets kjerneoppgaver og over i sjelløs kommersiell virksomhet. Hun framhevet betydningen av den forskningsbaserte undervisning og den akademiske frihet, som kjennetegnes ved søken etter sannhet og erkjennelse og ikke ved en oppdragsgivers ønsker. Disse verdier ivaretas bare av det egentlige universitet.

Lucy Smith ble kjent for det store publikum da hun i 1980-årene var overdommer i det populære fjernsynsprogrammet “Kvitt eller dobbelt”. Det samme publikum gjenkjente hennes alltid elegante fremtoning i ukebladenes reportasjer fra de store offisielle selskapelige begivenheter, der hun sammen med sin mann Carsten Smith hørte hjemme gjennom 1990-årene. Kanskje kjente de henne også som ivrig syklist. Næringslivet kjente henne fra slutten av 1970-årene gjennom en rekke verv i tunge institusjoner og selskaper, bl.a. Nora (senere Orkla) Industrier, Garantiinstituttet for skip og borerigger, Christiania Bank og Kreditkasse, Kværner, Dagbladet og Nationaltheatret. I de fleste av disse vervene satt hun som første kvinne. Mange kulturelle og humanitære organisasjoner hadde glede av hennes arbeidskraft, bl.a. Nordmanns-Forbundet, Norge-Amerika Foreningen, Prinsesse Märtha Louises Fond og SOS Barnebyer.

Lucy Smith hevdet alltid at universitetet er ideelt for den som vil kombinere arbeid og familie. Hennes karriere skjøt virkelig fart etter at hun ikke lenger hadde små barn. Da var hun til gjengjeld rett kvinne på rett plass til rett tid. Hun ble offisielt hedret som kommandør av St. Olavs Orden og av den svenske Nordstjärneorden og var æresdoktor ved Københavns Universitet. Hun ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi 1990.

Det var ingen stor forskjell på den private og den offentlige Lucy Smith, i den forstand at hun var like umiddelbar og direkte i alle sammenhenger, og gjerne trakk frem personlige erfaringer der det var relevant. Hun var befriende lite pompøs til tross for den rolle historien gav henne som en av sin tids fremste “første-kvinner”.

Verker

Et utvalg

  • Kvinnerett – mål og midler, 1975
  • Foreldremyndighet og barnerett, dr.avh., 1980
  • Barn og foreldre (sm.m. P. Lødrup), 1981 (5. rev. utg. 1998)
  • Norsk rett og folkeretten (sm.m. C. Smith), 1982
  • Domstolenes adgang til å sette til side kontraktsvilkår etter prislovens § 18, i TfR nr. 4/1982, s. 755–775
  • Om misbruk av interne opplysninger ved aksjeomsetning – såkalt 'insider trading', i TfR nr. 2–3/1983, s. 145–162
  • Kampen om aksjemarkedet, 1988
  • Fondsmegleres egenhandel, i Festskrift til Sjur Brækhus, 1988
  • Barn, foreldre og menneskerettigheter, i Jussens venner, 1991
  • Parents and Children (sm.m. P. Lødrup), 1991
  • Kjøps- avtale- og pengekravsrett (sm.m. G. Woxholt), 1993
  • Den første kjærligheten – universitetet den gang og nå, i Festskrift til Carsten Smith, 2002
  • Retten til å vite, i Hyldestskrift til Jørgen Nørgaard, København 2003

Kilder og litteratur

  • HEH 1994
  • opplysninger fra Lucy Smith

Portretter m.m.

  • Portrett av Håkon Gullvåg, 1999; Administrasjonsbygget, UiO
  • Byste av István Lisztes, 2004; Domus Academica, UiO