Fysiker. Foreldre: Oberst Georg Harmens Trumpy (1870–1964) og Bjørnhilde (“Hilde”) Fernanda Jahnsen (1871–1955). Gift 27.6.1927 i Oslo med Esther Hvoslef (2.11.1906–19.2.1974), datter av major Eivind Hvoslef (1878–1958) og Karen Marie Sommerfeldt (1885–1963).

Bjørn Trumpy var en av pionerene innen norsk partikkelfysikk, kosmisk stråling, jordmagnetisme og kjernefysikk. I tillegg var han fagpolitisk aktiv, arbeidet seks år som direktør ved Bergens Museum og gjorde en stor innsats for oppbygging av Universitetet i Bergen. Trumpy var universitetets første rektor.

Farsslekten stammer egentlig fra kantonen Glarus i Sveits, men innvandret til Bergen omkring 1770. I tillegg til sin militære karriere var faren forfatter av militære artikler og andre skrifter og aktiv i en rekke humanitære organisasjoner. Bjørn Trumpy var født i Bergen, vokste opp i Kristiania, men tilbrakte ungdomsår og tok examen artium i Tromsø 1918.

Etter å ha blitt inspirert av en forelesning om røntgenstråler bestemte Trumpy seg for å studere fysikk, men tok i første omgang kjemilinjen ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim. Etter at han ble uteksaminert som kjemiingeniør våren 1922, var han assistent på høyskolen og tok doktorgraden 1927 på et arbeid innen spektralfysikk. Han tilbrakte 1928 i Göttingen og året etter i København hos Niels Bohr. 1931–32 var han laboratorieingeniør ved NTH og 1932–35 dosent i fysikk på Norges Lærerhøgskole i Trondheim. I disse årene gjorde han viktige vitenskapelige arbeider innen spektralfysikk som ble internasjonalt sitert.

1935 kom Trumpy til Bergen som professor i jordmagnetisme og kosmisk fysikk ved Geofysisk institutt, Bergens Museum. 1952 ble dette forandret til professorat i fysikk ved Universitetet i Bergen.

Trumpy skrev om lag 100 vitenskapelige artikler over emner innen atom- og molekylarfysikk, kosmisk stråling, jordmagnetisme og kjernefysikk.

I Bergen ble Trumpy viktig for oppbyggingen av flere fagfelt, bl.a. kjernefysikk og strålefysikk, og sammen med ingeniør Odd Dahl var han viktig for oppbyggingen av et høyvoltanlegg på Haukeland Sykehus. Han var bl.a. med på å grunnlegge Institutt for Atomenergi på Kjeller og var medlem av instituttets styre. I årene 1957–67 var Trumpy medlem i den nederlandsk-norske Joint Commission for kjernefysisk forskning, noe han ble hedret for med Oranje-Nassau-ordenens kommandørkors 1965. Han hadde også viktige verv innen Statens atomenergiråd, Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd, Forsvarets forskningsinstitutt og Den norske komité for romforskning, i tillegg til at han var representant i rådet for CERN i Genève. Han gjorde en viktig innsats for å starte studier av kosmisk fysikk gjennom oppskytninger av raketter med registreringsinstrumenter fra Andøya.

Fra 1943 var Trumpy direktør for Bergens Museum i seks år og var med på å utarbeide planene for Universitetet i Bergen. Han ble universitetets første rektor etter åpningen 1948.

Med Trumpy fikk det nystartede universitetet en god leder. Han var alltid villig til å ta på seg nye oppgaver og var flink til å fange opp yngre mennesker og inspirere dem til innsats i forskning. Trumpy var en meget utadvendt person og en glimrende taler. Var det nødvendig, betenkte han seg ikke på å gå imot politikerne, og han gjorde en betydelig innsats for å bygge opp den nye institusjonen i etterkrigstiden. Gjennom sine seks år som rektor var han med på å legge grunnen for en viktig utvikling innen norsk høyere utdanning. Studenttallet ved UiB var 408 det første studieåret, og 50 år senere har det økt til mer enn 16 000.

Bjørn Trumpy var medlem av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap i Trondheim fra 1931 og av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo fra 1936. 1951 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

  • Se bibliografi hos Ore 1976 (se nedenfor, avsnittet Kilder)
  • Stud. 1918, 1943, 1968
  • L. Amundsen: Det norske videnskapsakademi i Oslo, bd. 3, 1960, s. 359–360
  • HEH 1973
  • S. Skavlem: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • Aa. Ore: “Minnetale over professor dr.techn. Bjørn Trumpy”, i DNVA Årbok 1975, 1976, s. 94–104
  • Universitetet i Bergens historie, bd. 2, 1996, s. 149
  • Maleri (iført rektorkappe) av Henrik Sørensen, 1954; Kollegiesalen, UiB